Hver eneste dag går, arbeider, leser, lever folk i noe som likner på kommunistiske områder i Norge. De vet det ikke. Eller kanskje heller, - de har et annet navn på det. Et annet navn på noe alle synes er fint. Som allmenning.
Et eksempel finner vi hos Statens senter for arkiv, bibliotek og museum (ABM) som er underlagt Kultur- og kirkedepartementet. Det ble oppretta 1. januar 2003 og er en sammenslåing av Statens bibliotektilsyn, Norsk museumsutvikling og Riksbibliotektjenesten.
ABM har ansvaret for nettstedet www.kulturnett.no. Det skal informere om biblioteker, museer, kunstinstitusjoner, teater, musikk, litteratur og kulturminner.
Om dette bruker ABM begrepet "kulturallmenningen". De forklarer hva de legger i begrepet:
"Hva er en allmenning?
* Noe vi eier, bruker og tar vare på sammen.
* Vi eier en part i allmenningen, fordi vi bor et sted, for eksempel Norge.
* Allmenningen unntar fra markedet, og rettighetene ligger til brukerne og de som bidrar.
* Å la allmenningen bli en del av markedet, vil redusere bruken av en ressurs, som ikke blir svekket av deling."
Definisjonen får en kommunist til å bli varm om hjertet. Det er jo akkurat slik det skal være: Alt skal være til for alle. Folk flest vil ha det slik. Se hva som skjer når et bibliotek trues med nedlegging. Folk blir forarga, lager underskriftaksjoner og møter, skriver i avisene og går i demonstrasjonstog.
I følge oppslagsverkene kommer ordet "allmenning" av gammelnorsk "allmenningr". Det betydde opprinnelig "alle menn". Det er naturligvis fordi mannen, da som nå, blir brukt som synonymord for mennesket. Det ville nok vært en fornærmelse mot menn om allmenningen ble omdøpt til allkvinningen, om mannsalder ble kvinnsalder og mennene skulle gå kvinngard for å leite etter bortkomne. Bortsett fra denne språklige usynliggjøringa av halve menneskeheten, er allmenning et fabelaktig prinsipp.
"Allmenning" er betegnelse på et felles areal, et område som alle har bruksrett til.
Caplex: "allmenning, skog el. fjellstrekninger eid av stat, bygd el. private, og som bygdefolket har en viss bruksrett i. Denne omfatter rett til hogst, havnegang, seter, fjellslått, fiske og til mose, torv og løv. Rettens omfang er bestemt ved sedvane el. lov. Allmenningsstyret velges av og blant de eiendoms- og bruksberettigede i allmenningen."
Prinsippet om alles rett kan med fordel utvides til alle livets områder. Ta vannenergien i Norge. Det er helt naturlig at en nasjonal ressurs eies av alle og fordeles på mennesker og produksjon. Det er bare kapitalens logikk som omskaper noe som skulle og kunne vært en allmenningsrett, til et redskap for profitt for noen få. Energien er stjålet fra folket. Det er det kapitalismen er til for: Å forsvare de få sin rett til å plyndre de mange.
Statens senter for arkiv, bibliotek og museum sin definisjon av kulturallmenningen står for det motsatte. Men idyllisering er likevel ikke nødvendig. Kapitalismen som gjør det meste til varer, hindrer at alle bøker og all musikk blir lagt ut gratis på nettet. Og allmenningen eies som regel av grunneiere som har siste ord. Den private eiendomsretten stenger for en virkelig allmenningsrett.
Likevel: På www.kulturnett.no har jeg nettopp vært på utstillinga "Wergelands barn" med bilder og tekst om jødenes liv i Norge fra 1851 til 1945. Jeg har lest Esperantonytt. Jeg har vært på utstilling av norske sommerfugler og funnet ut at den vakre røde liten bloddråpesvermer liker blomsterenger og går tilbake i antall. Uten at jeg har reist eller betalt. Jeg har vært på allmenningen - en flik av kommunismen.