- Statsbudsjettet utgjør på ingen måte noen gode, små skritt mot Soria Moria. Tvert imot! Kommunene og sjukehusene får mindre penger. De fattige blir fattigere. Regjeringa lurer folk ved å bruke ord som "løft" og "krafttak" om kuttene, mens den fører den nyliberale revolusjonen videre. Dette sier Torstein Dahle, leder i Rød Valgallianse, til akp.no.
- Statsminister Jens Stoltenberg sier at de fattige nå får økt kjøpekrafta si og at mange har nytte av at det skapes mange nye jobber.
- De fattige i Norge får ikke økt sin kjøpekraft. Matmomsen går litt opp, egenandelen for helsetjenester går litt opp, taket for egenandelene du skal betale per år, går litt opp. Til sammen mer enn den generelle prisstigninga.
Og for mange av de fattige er det ikke aktuelt å gå ut i arbeidslivet, fordi de er sjuke. Sjukeligheten er større blant sosialhjelpsmottakere enn blant andre. "Arbeidslinja", at alle skal i jobb, er ikke riktig. Den tar ikke hensyn til virkeligheten.
- Men regjeringa sier at sosialhjelpssatsene øker med 213 kroner måneden.
- Dette er tall på et papir, ikke virkelige penger. Det er statens veiledende satser, og betyr ikke fem øre hvis ikke kommunene vil øke.
- Men kommunene får et løft, hører vi?
- Regjeringa bruker ord som "løft" og "krafttak" på kuttene og håper at folk ikke oppdager det! Det er råfrekt og bare vas!
- Eksempler!
- Rusmiddelomsorgen er elendig, og kommunene mangler 1,5 milliarder kroner til den. 50 millioner er bevilga. Sjukehusene får direkte kutt på 1 milliard i 2007. Brustad kaller det «en historisk satsing». Samtidig drasser helseforetakene på gamle underskudd på 7 milliarder.
Mesteparten av kommunens regulære oppgaver løses med de såkalte "frie inntektene", som utgjør 69 prosent av inntektene. Først er det en reell nedgang på 0,7 milliarder. I tillegg er det behov for 2 milliarder for å opprettholde uendra standard på kommunenes tjenester, noe som kommer av at befolkningssammensetninga endrer seg. Reelt kutt er på 2,5-3 milliarder kroner.
Det blir altså ikke noe krafttak i rusomsorgen. Og alle de 2000 nye stillingene i helsevesenet - hvor skal de pengene tas fra? Og de 200 millionene som staten burde dekke for de noe økte "veiledende satser" for sosialhjelp - hvor er de?
Så regjeringa juger, altså! Det er et ganske svært problem!
Kommunene har kommet noe bedre ut i 2006 enn i 2005, og det ser en på at det var færre som kutta i budsjettene sine enn hva de gjorde i 2005. Men det kommunene har gjort, har vært å nedbetale gjeld, så når det gjelder drifta, er 2006budsjettet veldig skrapa likevel. Og det skal bli verre. Kommunaldepartementet sier det sjøl: Kommunene vil oppleve at 2007 blir trangere enn 2006. Det vil bli en reduksjon i frie inntekter. At de sier det rett ut, tror jeg ikke jeg har opplevd før. Godt gjemt, men de sier det. Den forpliktende opptrappingsplanen som de snakka om i Soria Moriaerklæringa, har de lagt til side. De videregående skolene, som ligger under fylkeskommunene, vil merke den dårlige kommuneøkonomien best, fordi behovene der er så store nå. Universiteter, høyskoler, ansatte og studenter vil også merke nedskjæringene.
- Det må vel være noen lyspunkter i det røde og grønne?
- Ja, de vil bygge barnehager. Riktignok skal foreldrene betale mer. De skal bruke littegrann mer penger på vei og jernbane. Men ikke mer enn at det er laaaang avstand til måla i Nasjonal transportplan. Det tar ikke unna for etterslepet engang.
- Hva er det de vil, da?
- De vil føre den nyliberale revolusjonen videre. Det handler om at det offentlige ikke skal ha stor utgiftsvekst, sjøl om det ville ha vært bra for folk, fordi veksten skal forbeholdes de rike. De har kjempetider. Overklassen slipper å betale skatt.
Det gikk rykter for noen uker siden om at de rike skulle komme til å betale skatt på noen av pengene sine, og da heiv de seg rundt og klarte holde unna 1,6 milliarder kroner. Det tilsvarer tre fattigdomspakker ... Men de trengte ikke være redde. Fordelene de har, sementeres.
Regjeringa kunne gjort en hel del for folk med alle pengene som er i landet. Men den insisterer på å føre storkapitalens fi nanspolitikk, og da blir det slik vi ser for kommuner, skoler og sjukehus. Klasseskillene øker.