Da Trond Giske økte studielåna fra 70.000 til 80.000 kr i 2002, hadde de falt siden 1978. Derimot økte stipendandelen fra et lavmål på 13 % i 1993 til 30 % fra 1998. Den er nå inntil 40 %. Men denne stipendandelen gjelder bare dem som holder normert tid, og den blir fort lavere om tida går.
Dette er urettferdig for dem som må jobbe for å skjøte på et lavt studielån, og for dem som tar lengre studieløp. Dertil er det smålig.
"Normalstudenten" (enslig, inntekt under 113 027 kr i året) kan få inntil 81.400 kr fra Lånekassa i året 2006-07. Av dette er 32.560 kr stipend (40 %), vel å merke dersom du tar minst 60 studiepoeng per år. Stryker du både i første og andre semester, blir alt lån. Dersom du greier noen studiepoeng, blir stipendandelen tilsvarende redusert, f.eks. 20 % stipend om du tar 30 poeng. Du kan ta det tapte igjen videre i studiet ved å ta mer enn 60 poeng. Vitsen er at det skal lønne seg å fullføre på det som kalles normert tid, gjerne tre år for bachelor (likner tidligere cand.mag) og fem år for master (likner tidligere hovedfag).
Den såkalte kostnadsnormen til Lånekassa har holdt seg påfallende lik i alle år sia 1975, justert for konsumprisindeksen. Kostnadsnormen er mesteparten av lånet. For standardstudenten kommer bare boktillegget på noen hundre kroner i tillegg.
Kostnadsnormen økte litt fram til 1978, da den var 76.200 2006-kroner, det høyeste inntil Giske-reformen brakte den opp til 80.000 kroner (eller 84.650 2006-kroner).
Kostnadsnormen holdt følge med utviklinga i gjennomsnittlig industri-arbeiderlønn fra 1975 til 1987 (figur), men har seinere falt sterkt i forhold til den allmenne velstandsutviklinga. Mens kostnadsnormen til Lånekassa var 5,3 ganger høyere i kroner i 2005 enn i 1975, var gjennomsnittlig industriarbeiderlønn 8,1 ganger høyere.
Boutgiftene har dessuten økt langt mer enn konsumprisindeksen i disse åra, særlig i de store byene der universitetene ligger. Her jobber stort sett alle studenter ved siden av studiene.
Indeks for Lånekassas kostnadsnorm og industriarbeiderlønn. 1975=100.
I 1975 jobba studentene stort sett bare i feriene. SSBs undersøkelse av studentenes levekår i 2000 viste at bare 7 % av studentene da ikke hadde yrkesinntekt. 38 % tjente over 100.000 kr det året, mens 17 % tjente under 20.000 kr. En gjennomsnittlig mannlig student hadde 120.000 kr i lønnsinntekt, kvinner 15.000 kr mindre, altså langt mer enn studielånet. Ved Universitetet i Oslo jobber antakelig studentene mye mer. På den andre sida er den laveste offisielle fattigdomsgrensa i Norge 96.000 kr i årsinntekt, altså godt over studielånet.
Likevel skal studentene studere på heltid for å få fullt stipend. Var det noen som sa klasseforskjeller mellom studenter? Hvilken klasse støtter Trond Giske?