Andreas Lindrupsen er 22 år og er med i styret for Norges Blindeforbunds Ungdom. I høst hadde forbundet en aksjon bl.a. overfor Gaia busselskap for på få dem til å SI navnet på neste holdeplass på bussen. Hva var det store poenget med det?
- Hvis du er ukjent i byen og har fått beskjed om å gå av på "Torget", er det fint at navnet blir sagt. Og hvis du er turist. Den som liker å sitte og lese, kan gjøre det uten å glane ut av vinduet hele tida. Og hvis du er svaksynt eller blind, er det også en fordel.
- Så din kamp er en fordel for mange andre, er det det du mener?
- Ja. For eksempel har en med rullestol bruk for ei rampe, en skrå lem, for å komme inn i butikker med trapp. Men det har også unge folk som triller barnevogn og eldre folk med rullator eller vonde knær. Har du vært på Gardermoen nylig? Der har de begynt å få skjermer med flytidene i halvannen meters høyde. Da kan alle gå helt innpå og lese, det er en fordel for mange slags folk.
- Er studentenes pensum på lyd eller punktskrift?
- Hvis du begynner å studere om høsten, risikerer du å få litteraturen til våren. Før kvalitetsreformen til Clemet kunne du sprenglese før eksamen, og det kunne gå. Men nå skal du ha jevnlig innlevering hele året, du er avhengig av å ha det du skal lese hele tida. Hvis du ikke får lest, mister du kanskje et helt år.
- Er alle fag sånn at du risikerer å vente lenge?
- Hvis noen svaksynte eller blinde har tatt faget før, er pensum tilrettelagt, for da har Norges lyd- og blindeskriftbiblotek gjort det en gang. Men er du først, - nei.
Det er lovpålagt å tilrettelegge - de burde ha plikt til å gjøre det fort! Hvis jeg var dyslektiker, har jeg ikke krav på litteratur på lyd. Da er det en fordel at en synshemma har studert før meg. Det er jo sært at en dyslektiker kan være avhengig av hva en synshemma har studert før ...
- Hvordan bruker du minibank?
- Jeg ser litt og får det til. Men en undersøkelse viste at 8 av 10 blinde har gitt bort koden sin for å få hjelp. Tastene er forsåvidt OK, om alle banker har talla på fast sted. Da gjelder det å lære og huske hvor de står. Men blinde ser jo ikke hva som står på skjermen og kan ikke trykke for beløp og svare på spørsmål. Det finnes systemer med lyd, det har noen banker i Sverige.
Oslo Sporveier skal sette i gang med et nytt billettsystem. Men der må du røre ved skjermen. Det er totalt umulig med punktskrift på en skjerm ... Sporveien ble advart av Blindeforbundet i Oslo på forhånd, men det blåste de en lang marsj i. NSB har også et vanskelig system. Det sier litt om holdninga til offentlige etater.
- Hvor lett er det å få hjelpemidler?
- Det tar tid. Det var en mann som tråkka på stokken min, så den ble ødelagt. Et uhell. Jeg burde kunne gå rett til produsenten med den brukne stokken og få en ny.
Men det kunne jeg ikke. Veien var slik: Først gir jeg beskjed til hjelpe-middelsentralen. Sentralen bestiller fra produsenten. Stokken kommer til Sentralen. Sentralen sier ifra til bydelen. Bydelen henter stokken hos Sentralen. Bydelen leverer den til Andreas.
En måned. Jeg har ikke arbeid, og jeg kan klare meg delvis uten stokk. Men hvis jeg hadde jobba og måtte ha stokk? Da hadde jeg måttet bli sjukmeldt - helt unødvendig. Hvis brillene mine blir ødelagt, blir jeg helt ute av stand til å gjøre noe. Det er ikke tillatt med to par, slik at man har et i reserve. Men det hadde vært mye billigere for staten. Sjukefraværet blant funksjonshemma kunne vært kraftig redusert hvis det hadde vært enklere ordninger med hjelpemidler!
- Hjelper det noe å organisere seg i foreninger?
- Ja, vi forteller jo om hvordan ting kan bedres, slik jeg gjør nå. Og for eksempel er Stor-Oslo lokaltrafikk blitt bedre til å annonsere holdeplasser med lyd. Å organisere seg i en forening betyr å lage et redskap. Det gjelder for alle.