 |
Ny bok: Nepal i dag - folkekrig for demokrati og jordreform I november 2005 besøkte Johan Petter Andresen Nepal. Som første nordmann var han invitert av CPN(m) til å besøke frigjøringsbevegelsens baseområde. I etterkant har han skrevet bok. Den koster 75 kroner pluss porto (50 for skoleelever), og er rikt illustrert med bilder fra oppholdet. Her finner du bestillingsskjema. |
40 prosent av soldatene i Folkets frigjøringshær i Nepal er kvinner. De slåss mot middelaldersk kvinneundertrykking.
I jordbruk som ikke er basert på vanning (som kun får regn), bruker hver kvinne 12,36 timer per dag, mens mannen bruker bare 9,03 timer.
Bare 0,78 prosent av husene eies av kvinner. Bare 5,25 prosent av kvinnene hadde eiendomsrett til land. 83 prosent av kvinnene eier overhode ingenting. Bare 16 prosent har fast inntekt. Både offentlig og privat sektor har cirka 8 prosent kvinnelige ansatte.
Bare barn med kjente fedre får statsborgerskap.
Først i 2002 fikk ugifte kvinner arverett, men bare om de er over 35 år. Hvis kvinnen gifter seg, må hun gi tilbake sin arv til de andre familiemedlemmene. Enker hadde fram til for kort tid siden ikke lov til å gifte seg om igjen. De har ikke arverett fra mannen.
En mann kan skille seg fra kona hvis hun ikke greier å føde et guttebarn. (Men en kvinne kan ikke skille seg fra en mann som ikke evner å gi henne et guttebarn ...)
73 prosent av kvinnene utsatt for vold i hjemmet. Abort var totalforbudt fram til 2002. Abort er nå legalt. Men det er ikke reelt, for det går 24.000 innbyggere på én lege.
12.000 jenter selges til prostitusjon i India hvert år. Minst 150.000, kanskje så mange som 400.000 jenter lever i prostitusjon. 20 prosent selges før de fyller seksten år, og 70 prosent av de prostituerte blir HIV-smittet.
Det er 2,6 millioner barn mellom seks og fjorten. 60 prosent av disse arbeider, og 60 prosent av dem som arbeider er jenter.
Bare 8 prosent av fødslene ble overvåket av utdanna personell. 90 prosent av fødslene skjer hjemme, og på landet fikk bare 5 prosent av kvinnene medisinsk hjelp. I byene er tallet under 50 prosent.
Maoistene blir kritisert fordi de tyr til våpen for å få til endring, og at dette koster menneskeliv. Men hvordan teller man menneskeliv? Når 12.000 jenter hvert år blir solgt til prostitusjon og 70 prosent av disse får HIV, utvikler aids og dør en tidlig og smertefull død - teller ikke deres liv? Og når barn må arbeids i steinbrudd og blir skada og drept i farlig arbeid - teller ikke deres liv? Hittil har 2.500 kvinnelige frigjøringssoldater ofra sine liv for sine søstre og brødre i kampen for et Nepal frigjort fra føydalisme, prostitusjon og kvinneundertrykking.