Bente Volder bodde nylig i Venezuela i et år og besøkte landet på nytt i sommer. Bente er lærer og aktiv i den revolusjonære bevegelsen og kvinnebevegelsen i Norge. Venezuela er midt i en sosial revolusjon gjennom reformer og demokratisering, slik Chile var det før det amerikansk støtta militærkuppet i 1973. Vil den lykkes?
akp.no: Venezuela har siden valget i 1998 en radikal regjering leda av Hugo Chávez. Hvilke reformer synes du er de viktigste han har gjennomført?
Bente Volder: Den nye grunnloven er kjempeviktig: fordi den gir rettigheter til mange som ikke hadde rettigheter før, som kvinner, urbefolkning og kystfiskere. Samtidig er den veldig demokratisk. For eksempel kan politikere som ikke gjør jobben sin, tilbakekalles. Det er denne retten opposisjonen brukte 15. august i år da det var avstemning om Chávez skulle få fortsette som president. De led et dundrende nederlag: 59 mot 41 prosent for at Chávez skal fortsette. Og dette til tross for at opposisjonen kontrollerer media. Fire av de fem landsdekkende tv-kanalene kontrolleres av de rike. De kontrollerer også over 200 aviser og en masse radiostasjoner.
Dessuten har Chávez satt i gang mange sosiale programmer som har betydning for samfunnsutviklinga. Utdanningsreformen er viktigst. Fra 1998 og fram til i dag har det som går til utdanning, vokst fra 3 til 7 prosent av bruttonasjonalproduktet. Det betyr at alle unger får gå på skole. Grunnskolene kjører to skift. Det er egne, tospråklige skoler for urbefolkning i for eksempel Amazonas. Våren 2003 ble det innført skolebespisning i de offentlige skolene. To måltider per dag. Dessuten får mange gratis skoleuniformer. Dette gjør det lettere for fattigfolk å sende barna på skolen. Det blir rett og slett færre gatebarn.
Det er satt i gang et svært alfabetiseringsprogram. Over en million voksne har lært å lese og skrive. Deretter kan de gjøre ferdig grunnskolen. På Isla Margarita traff jeg den eldste deltakeren som lærte å lese og skrive. Det var en kvinne på 82 år.
Det er åpna flere bolivarianske universiteter for fattigfolk som ikke har hatt anledning til å studere tidligere. En rekke får stipend av staten.
En like viktig del av endringene er at myndighetene legger opp til organisering på grunnplanet. For eksempel, for å få lån i Kvinnebanken forutsettes det at man er organisert i ei gruppe. Staten gir også støtte til å lage kooperativer. Disse kooperativene får oppdrag fra staten foruten å konkurrere på markedet. En del av kommunebudsjettet kan bare disponeres hvis det nedsettes folkeforsamlinger som skal bestemme hvordan midlene skal brukes. Dette betyr at det er folkemøter som avgjør prioriteringer når det gjelder lokale utbygginger av vann, kloakk og veier. En del av ordførerne som er mot Chávez saboterer myndighetenes initiativer. Folkeforsamlingsopplegget kan også sees som et mottrekk for å tvinge dem til å øke demokratiet.
Nok et eksempel: Der folk setter opp hus på jord de ikke eier: Hvis hundre husstander organiserer seg, kan de søke om eiendomsretten til jorda! Det samme går igjen i forbindelse med jordfordeling til jordløse bønder. Ofte skjer dette gjennom at de må organisere seg. For eksempel gjennom sambruk av redskaper eller danning av kooperativer.
Egentlig er ikke endringene i økonomien så dramatiske. Chávez satser på samarbeid med private bedrifter som vil oppføre seg ordentlig. Men en del private konsern har sabotert. Chávez innførte da vekslingskontroll som innebar at bare bedrifter som kan bevise at de har betalt skatt og avgift, får veksle til US-dollar. Regjeringa satser dessuten på små og mellomstore bedrifter og gir disse økonomisk og organisatorisk støtte. Dette demper innflytelsen til monopolene. Venezuela har en økonomi som er ekstremt avhengig av import. De som har hatt makta, har brukt oljeinntektene til å importere i stedet for å bygge opp landet. Chávez snakker nå om en reindustrialisering av Venezuela.
Det satses også på kooperativorganisert økonomi. Disse produserer blant annet landbruksvarer. Venezuela importerer 70 prosent av maten de bruker, noe som er helt på tryne, når en tar landets fruktbare natur i betraktning. I tillegg til jordfordeling er det altså en sentral målsetting å produsere mat til eget forbruk. For eksempel har man i år importert 100.000 livdyr av kveg for å få opp melkeproduksjonen. Disse selges billig til kooperativene. De rike kvegbøndene driver mest med kjøttproduksjon, hvilket innebærer dårlig bruk av jordarealet. Kooperativene dyrker også forskjellige grønnsaker, frukter, kyllinger osv. Det er altså mange små bidragsytere når det gjelder matproduksjon. Venezuela kunne ha produsert mye mer basismatvarer som ris og mais, og dette er et siktemål for Chávez.
Chávez prioriterer dessuten å styrke Latin-Amerika i forhold til USA i økonomien. Han satser aktivt på å bygge opp de økonomiske forbindelsene med andre land i Sør-Amerika. I sommer var det en konferanse med Argentina, den første i ei rekke, hvor små og mellomstore bedrifter møtte hverandre i samarbeid med statlige myndigheter, utveksla kontrakter og så på muligheter.
I sommer ble Venezuela assosiert medlem av Mercosur som er en frihandelssone i Sør-Amerika med lange overgangsordninger og mange unntak fra frihandel. Venezuela er et ekstremt USA-avhengig land og satser derfor på å utvide samarbeidet med mange andre land i hele verden. Samtidig gjelder det å bygge opp Sør-Amerikas styrke i forhold til USA. USAs strategi er frihandelsavtalen ALCA der USA skal ha helt spesielle rettigheter og makt i forhold til de andre medlemslandene. Dette fikk ikke Clinton-administrasjonen til. Etter dette prøver USA å ta land for land gjennom bilaterale avtaler. Det er altså mange forskjellige typer frihandel.
I Mercosur skal det være mer likeverd og rom for å utvikle egen produksjon. De prøver å være en motvekt til USA og er for å bygge opp en mer allsidig produksjon.
Et eksempel: I stedet for at tankflåten til Venezuela skal repareres i USA og at nybygging skal foregå der, er det Argentina som får oppdragene inntil de har utvikla tilstrekkelig egen kapasitet.
akp.no: Disse reformene har vel ikke rokket ved at Venezuela fortsatt er et kapitalistisk land med store klasseskiller?
Bente Volder: Nei. Det er helt riktig. Men det pirker ved det. 80 prosent er fattige. 50 prosent lever i svært enkle kår. 30 prosent lever i ekstrem fattigdom.Så har du 20 prosent som er rike og middelklasse. Jorda er eid av noen få jordeierfamilier.
akp.no: Til tross for at reformene ikke har endra noe grunnleggende i Venezuela, har det likevel vært et militærkupp i april 2002, en to måneder lang lockout i oljeindustrien som misvisende ble kalt en streik, der overklassen prøvde å avskjære oljeinntektene, pluss at det ble avslørt forberedelser til et militærkupp i 2004?
Bente Volder: Det har vært flere attentatplaner mot Chávez. Overklassen har fram til nå kunnet behandle Venezuela som sin private eiendom. En stadig økende del av oljeinntektene gikk til administrasjon som i realiteten betydde utenlandske konti i for eksempel Karibia og USA. Overklassen har tatt seg til rette, og en del av jorda de kontrollerer, har de heller ikke formelt eiendomsretten til. De er heller ikke vant til å betale skatt. Det de rike syns er verst, er at fattigfolk har begynt å stille krav! Nå vet fattigfolk at landet er deres, og de stiller krav om forandring. Derfor haster det for USA og overklassen å bli kvitt Chávez. For etter hvert som tida går vil mye av det som Chávez prøver å få til, satt seg. Dette vil gjøre at det blir enda vanskeligere å få tilbake makta. Men det er absolutt fare for militærkupp og attentater. En av de rikeste venezuelanerne har lovt 100 millioner dollar til den som tar livet av Chávez. Den korrupte fagforeningslederen Carlos Ortega, som er på flukt fra myndighetene, har i direktesending på tv fra Miami oppfordra til å drepe Chávez.
akp.no: Vet du noe om hvilke viktige reformer som skal gjennomføres i nær framtid?
Bente Volder: Boligbygging for fattigfolk. Så er det et yrkesopplæringsprogram retta inn på de fattigste. De lærer dessuten hvordan danne kooperativer med bakgrunn i yrkesopplæringa. De er også i ferd med å bygge ut bolivarianske sykehus, to hittil. Ti millioner fattige har fått tilgang til legehjelp. Helsestasjoner har kommet på plass, og medisinerstudentene har begynt å ha praksis i slummen.
akp.no: Vil noen av disse reformene true inntektene og eiendommen til overklassen i Venezuela?
Bente Volder: Ja. De vil jo det. Både jordfordeling, skatt og avgifter rammer de rike. De har blitt fratatt retten til å bruke oljeinntektene som sine private inntekter. Chávez satser dessuten hardt på statlig økonomisk virksomhet. Dette begrenser det private markedet. For eksempel maismelet som er viktig i kostholdet. Hittil har dette vært kontrollert av en familie. Men nå satses det på å øke produksjon av maismel; da svekkes deres innflytelse. Viktigst er naturligvis at regjeringa har fått kontroll over det statlige oljeselskapet.
akp.no: Hva med jordreform? Kan det bli noen løsning på fattigdomsproblemene uten at mesteparten av jorda til landeierklassen eksproprieres?
Bente Volder: Det er jeg usikker på. Det er ikke uproblematisk. Rike jordeiere har likvidert mange bondeledere med hjelp av Contras fra Colombia. Bøndene prøver å bygge opp et forsvar. Noen jordeiere erklærer seg som chavister og oppnår dermed beskyttelse og støtte.
akp.no: Venezuelas viktigste eksportartikkel er olje. Det påstås at Chávez kan både blidgjøre IMF og overklassen i Venezuela og gjennomføre reformene på grunn av flaks med høye oljepriser. Denne muligheten har for eksempel ikke Brasil og Argentina der reformer til fordel for det arbeidende folket lar vente på seg mens disse landa fortsetter å betale Pengefondet og andre kreditorer?
Bente Volder: Ja, Venezuela har en gunstig situasjon. Men Chávez har ikke noe "Kuwait"-holdning til økonomien, man satser på en allsidig økonomi. Dette er første skrittet mot å begrense de rikes muligheter. Chávez balanserer på stram line i forhold til opposisjonen og USA og ulike forsøk på militær tilstedeværelse. USAs intervensjon i Colombia som går under navnet Plan Colombia er også et militært opplegg retta mot Venezuela. Chávez har ikke fritt spillerom. Hittil har han vist seg som en dyktig strateg, synes jeg.
akp.no: En del av den politiske prosessen i Venezuela er utviklinga av de bolivarianske sirklene. Hvilken rolle spiller disse i klassekampen?
Bente Volder: De er viktige for skolering. De er diskusjons- og skoleringsgrupper. De kan også aksjonere og organisere demonstrasjoner. De er viktige i den politiske kampen. Og de var sentrale i å sikre flertallet for Chávez ved avstemninga i august i år. Opposisjonen framstiller dem som voldelige.Det er tull.
akp.no: En forutsetning for at reformene skal vinne fram er at det ikke gjennomføres et militærkupp med støtte fra USA. Hvordan arbeider chavistene for å hindre en slik situasjon?
Bente Volder: Alliansebyggingen med andre land er viktig. Og regjeringa nyter økende internasjonal respekt. Regjeringa er dessuten opptatt av å komme ut med informasjon til media i verden. Mediemonopolet til de rike gir mye desinformasjon. I forbindelse med valget 15. august var det viktig for regjeringa at det var mange internasjonale observatører som deltok. Regjeringa legger stor vekt på å følge lovverket og å være demokratisk. Den folkelige mobiliseringa er også kjempeviktig. Chávez legger stor vekt på å unngå voldelige konfrontasjoner. Han har ved flere anledninger oppfordra fattigfolket i barriosene (slummene) til å holde seg i ro. Det er klart det er tilfeller av vold, men hovedtrekkene er at opposisjonen prøver å få i gang voldelige konfrontasjoner. Alfabetisering, utdanning og organisering av folket at også viktige tiltak for å kunne forsvare revolusjonen.
Faktisk mener høyreopposisjonen at militæret ikke skal ha stemmerett slik de fikk med den nye konstitusjonen. De vil også fjerne bestemmelsen i grunnloven om retten til tilbakekallingsvalg, og de vil avvikle de sosiale programmene som de sier gjør folk til klienter. Dessuten vil den fjerne retten til sivil ulydighet som er grunnlovsfestet!
Militæret har hittil støtta Chávez. De trekkes nå nærmere befolkningen ved at de er med i sivile prosjekter som utbygging av veier og matproduksjon for eksempel.
Militæret har vært en arbeids- og utdanningsmulighet for fattige menn og kvinner. Det er om å gjøre at de husker hvor de kommer fra.
Kvinnebevegelsen er veldig glad i den nye regjeringa. Det er fungerende programmer i forhold til vold mot kvinner. Kvinnebanken er oppretta. Myndighetene satser på prevensjon og kamp mot hiv og aids, men sjølbestemt abort er ennå ikke på tale i dette katolske landet. Derfor er abort bare for de rike som har råd til å reise til utlandet. Et lite eksempel til slutt: Han- og hunkjønnsord blir konsekvent brukt i grunnloven, og når Chávez taler nevner han alltid kvinner på like linje med menn. Det har gjort kvinnene synlige og mye mer sjølbevisste.
|