Ettersom det er blitt "politisk ukorrekt" å snakke om raser, blir nye begreper tatt i bruk som skalkeskjul for det samme innholdet. Ett av disse nye ordene er "etnisk". Men til forskjell fra "rase" finnes det etnisitet.
"Etnisk" er et vanskelig ord. Det brukes på forskjellige måter. Myndighetene legger planer for etnisk likestilling og snakker om etnisk diskriminering. I platebutikkene har de hyller for etnisk musikk, noen snakker om etnisk dans, på internett finner du begreper som etnisk personalpolitikk, etnisk jobbformidling, etnisk mat, etnisk stafett, etnisk shopping, etnisk handel, ja til og med etnisk verdenshandel (!) - og etnisk kamp (men da er vi over i rasisme og nynazisme).
Ordet "etnisk" er egentlig gresk. Det greske ordet ethnos blir vanligvis oversatt med "folk". Men hvordan definerer vi det? Hvem er "det norske folket"? Salmedikteren og demokraten Grundtvig sier det enkelt: "Til et folk de alle høre, som sig regne selv dertil." Det er i tråd med menneskerettstradisjonene fra siste halvpart av 1700-tallet ("alle mennesker er født frie og med de samme rettigheter ..."). Men det finnes mindre subjektive kriterier å gå etter. Vi pleier å si at et folk (eller en nasjon) er et stabilt fellesskap av mennesker som har oppstått historisk og som har felles språk, territorium, økonomisk liv og en felles nasjonal kultur. Den definisjonen sier at nordmenn er ett folk, svensker et annet, og samer et tredje folk.
Men den sier også at f. eks. hudfarge og religion ikke spiller noen rolle. En kvinne som er født og oppvokst i Norge, snakker norsk og har gått på norsk skole, og deler den norske kulturen (folkeeventyr, 17. mai, tur i skog og mark, geitost, fiskeboller, fårikål, for demokrati og mot krig og glemmer å si takk når hun snakker engelsk, slik at engelske og amerikanske turister syns hun er litt uhøflig), hører til i det norske folket, uansett om hun har mørk hud, skeive øyne, og er muslim eller hindu. Og uansett om foreldrene hennes er flyktninger fra en annen verdensdel. Hun er etnisk norsk. På den demokratiske venstresida er tradisjonen slik. For oss er det viktig å legge vekt på det som er felles, og forskjellene mennesker imellom gjør fellesskapet rikere. På vår side har vi alltid ment at barn født i Norge skal være berettiget til norsk statsborgerskap, slik barn født i USA automatisk har fått amerikansk statsborgerskap.
Men det finnes andre tradisjoner. Tyskland gir tysk statsborgerskap til etterkommere etter tyskere som utvandret for flere hundre år siden, men ikke til barn født i Tyskland av foreldre og besteforeldre født i Tyskland, hvis oldeforeldrene kom fra Tyrkia. Det er gammel, føydal blodsmystikk som styrer statsborgerskapet i forbundsrepublikken. Når norske myndigheter nå vil stramme inn reglene for statsborgerskap, går det i samme retning. Statsborgerskapet knyttes til "arv" og avstamning.
Det tilsynelatende uskyldige ordet "etnisk" blir oftest brukt for å understreke at det dreier seg om noe fremmed, noe som har med "de andre" å gjøre - som i "etnisk mat", "etnisk handel". Men ord skaper tenkning, og vi bør tenke oss om før vi tar dem i bruk.
En skribent på internett kommer med et hjertesukk: "Vi seier også ting som: mannen var av etnisk opprinnelse. Denne setningen fortel eigentleg ingenting; det er få menn som ikkje har ein etnisk opprinnelse, men vi skjønar likevel at det var snakk om ein mørkhuda mann." For antirasister er det viktig å være oppmerksom på at ordet "etnisk" er tvetydig. Det kan beskrive noe reelt, som når vi snakker om etniske minoriteter i Kina eller etniske konflikter på Balkan. Men det kan fort bli et skalkeskjul for rasistisk tenkning, en makt til å definere hvem som er "de andre". Det har i mange sammenhenger overtoner som "vi handler ut fra logikk og fornuft, men de andre handler ut fra sin etnisitet". Som når Frp og Ap nå vil endre straffelovens § 135 A (rasismeparagrafen) fra å handle om "rasistiske og hatefulle ytringer" til å forby "ærekrenkelser rettet mot medfødte biologiske eller kulturelt nedarvede sosiokulturelle karakteristika". Her ligger deterministisk rasetenkning like under overflaten. Hva er "medfødte biologiske sosiokulturelle karakteristika"?
Etnisitetsbegrepet er omstridt, og har særlig vært kritisert fra tredjeverden-hold. Trenger vi det virkelig, eller kan vi bruke begreper som nasjon i stedet?