Forslag til ny universitetslov:

Clemet prøver seg fortsatt!

av Tore Sivertsen, AKP ved Universitetet i Oslo

Til innholdslista for akp.no nr 7, 2004 ||| Til AKP si heimeside


Kapitalen er mektig, men ikke allmektig. Motstanden har allerede tvunget Clemet til å bremse litt. Hvis det igjen lykkes å reise en bred bevegelse på universitetet, er det fortsatt mulig å stanse angrepet på universitetenes uavhengighet og indre demokrati.

I 2002, da Kristin Clemet satte ned Ryssdal-utvalget, var det klart at hun ønsket omgjøring av universiteter og høgskoler til særlovselskaper e.l. Det førte til en bred og organisert motstand, særlig blant de ansatte. Et protestopprop fra 29 professorer samlet 4.300 underskrifter. Motstanden vokste da utvalget foreslo å gjøre institusjonene til "stiftelser" med eksternt styreflertall.

Retrett

12. februar ble Clemet presset til å slå retrett på organisasjonsformen, og varslet at regjeringen inntil videre ville la universiteter og høgskoler forbli statlige forvaltningsorganer. Det ble helt riktig feiret som en stor seier. Da lovforslaget kom 4. juni, viste det seg at regjeringa også slo retrett på spørsmålet om eksternt styreflertall. Ny seier.

Angrep på demokratiet

Men Clemet har bare skiftet taktikk. Flertallet av styremedlemmene skal riktignok fortsatt velges av ansatte og studenter, men styret skal ikke lenger ledes av rektor. Styreleder skal utpekes av departementet blant de eksterne medlemmene. Alle vet hvilken makt lederen i et slikt styre har. Styret skal så bestemme om rektor velges eller ansettes. Rektor skal bli både faglig og administrativ leder, omtrent som en adm direktør. Og rektor skal ansette fakultetslederne, som igjen skal ansette ledere for grunnenhetene.

Bedriftsmodell

Dette er en bedriftsmodell. Universitetenes uavhengighet blir alvorlig redusert, og all rest av indre demokrati nedover i systemet forsvinner. Det lokale fagdemokratiet har muliggjort oppbygging av uavhengige og kritiske miljøer innenfor universitetene. Nå blir det vesentlig verre.

En del av kapitalens offensiv

Med dette lovforslaget fortsetter Bondevik og Clemet det Stoltenberg og Giske startet med "kvalitets"-reformen. Universiteter og høgskoler skal "effektiviseres", strømlinjeformes og tilpasses markedet. Giskes reform innførte budsjetter som varierer med antall uteksaminerte studenter og antall forskningspublikasjoner. Universiteter og høgskoler blir tvunget til innbyrdes økonomisk konkurranse. Nå skal de også styres som bedrifter.

Denne omleggingen av universiteter og høgskoler er en del av den allmenne offensiv som pågår for tida; mot arbeiderklassens og vanlige folks goder og rettigheter, mot kollektive ordninger og mot uavhengige motkrefter i samfunnet.