Klassene er oppløst, lærerne er færre, elevene har ikke "sin" lærer, skolene konkurrerer om elever, nasjonale prøver forteller hva lærerne skal undervise i. Skolen har forandra seg mye på kort tid. Hvordan takler en entusiastisk lærer dette? akp.no har intervjua Maren Rismyhr.
akp.no: Gir ikke de nye ordningene større frihet?
MR: Tilsynelatende har hver enkelt skole fått stor frihet. Men statistikken viser at det nå er flere elever, men færre lærere i grunnskolen. Først var det snakk om basisgrupper på 12 elever. Det hørtes fint ut. Men Stortinget ville ikke sette noe tall. Lovens § 8-2 sier: "Gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg." Dette blir bare ord når det er budsjettet som styrer, det blir penger til færre lærere enn før. Da blir det veldig få timer med basisgrupper, og de blir lett på 15 til 18 elever. For at læreren skal få flere timer med basisgruppa, må elevene slås sammen i veldig store grupper i andre timer.
akp.no: Hva vil det si for en lærer å ha ansvar for ei basisgruppe?
MR: Den fungerer som en administrativ enhet. Basisgruppelæreren skal skrive pålagte rapporter om elever i denne gruppa, ha konferansetimer med deres foreldre osv. Noen kaller denne læreren kontaktlærer. Men siden basisgruppelæreren ikke har gruppa si i så mange timer, må det hentes inn informasjon om elevene på egen gruppe fra de andre lærerne på trinnet. I fjor jobbet jeg på 4. trinn sammen med to andre lærere. Vi hadde 52 elever, og 80 prosent av elevene hadde et annet morsmål en norsk. Vi tre hadde ansvar for alle fag på trinnet, for norsk som andrespråk, spesialundervisning, tilpasset undervisning og for å lage timeplan som fulgte loven. Noen ganger kunne to av oss ha nesten alle elevene i ei gruppe, mens en av oss jobbet med fem elever på ei lita gruppe. Andre ganger kunne vi dele elevene i to eller tre. Det er klart vi måtte ha mange møter og snakke mye sammen for å få god kunnskap om elevene på egen basisgruppe.
akp.no: Fordeler og ulemper?
MR: Det er stor forskjell på å ha konferansetime med 15-18 foreldre og ikke 28. Det er inspirerende og morsomt å jobbe så tett sammen med de andre lærerne. Jeg tror også det er fint for barna å mer kunne velge hvilken lærer de vil henvende seg til.
Ulemper? Kanskje forvirrende for en del barn. Dette skoleåret jobber jeg på første trinn. Vi er fem voksne på 70 barn. De skal ikke knytte seg til én lærer og si "læreren min". Hver lærer må kjenne alle 70, det er ikke enkelt, og det vil ta sin tid bare å lære alle navn. Det er heller ikke lett når 70 seksåringer skal inn i samme trange garderobe om morgenen. Skolebygningene er ikke tilpasset de nye gruppene.
akp.no: Myndighetene sier sjøl at det å oppløse klassen som enhet, ble gjort for å spare penger. Hvordan får de spart?
MR: Ta våre 70 elever på første trinn. Etter gammel lov ville de hatt to pedagoger mer enn i dag og vært delt på fire klasser. Nå er vi fem pedagoger som kan dele elevene akkurat som vi sjøl vil. Det er mye lettere å spare på vikar. Lærerne må ta over for hverandre. Systematiske tiltak for å hjelpe elevene kan lide. I fjor oppdaget vi at noen elever hadde glemt "minus med låning". Vi planla et kurs for dem. Det kan en gjøre ved å planlegge timene svært nøye i god tid; - de andre lærerne må ha større grupper i egnede rom med egnet aktivitet, for at én lærer skal kunne ha ei mindre gruppe. Kurset ble utsatt gang på gang. De fikk det ikke. Det er akkurat slike ting som organiseringa i dag rammer. Det er ingenting å gå på, bitte små ting kan velte et planlagt system. Vi skal drive "tilpasset undervisning" som betyr "gi til dem som trenger". Men det kan lett bli en bløff. Det er ikke lærere nok.
akp.no: Er det stykkprisfinansiering i skolen nå?
MR: Ikke fullstendig. I Oslo heter det "Pengene følger eleven, men det ligger en liten sum i bånn som alle får, ellers ville de minste skolene ikke klart seg. Så får skolen en viss sum per elev. Så er det en liten pott som beregnes ut fra det som kalles sosiodemografisk faktor. Men det viktige her er at de teller hoder, ikke behov. De kaller det ikke stykkprisfinansiering. Men det er det. Jo flere elever, jo mer penger til skolen. Større elevgrupper, større belastning på spesialrom, mer slit for alle. Dette systemet er utdanningsdirektøren i Oslo, Astrid Søgnen, svært godt fornøyd med. Overfor politikerne har hun omtalt det som "et godt effektiviseringsredskap".
akp.no: Det virker som om myndighetene vil styre og kontrollere mer enn før?
MR: Jeg var i Skottland for å studere hva de gjør der. På en skole ble vi møtt av en diger tv-skjerm der det kom ei melding: "Hurra! I dag har Shirley greid testen!" Lærerne hadde noen store protokoller. Der hadde de ved hjelp av nasjonale tester oversikt over hvor alle elevene til enhver tid stod. Testene var mange og fungerte som et mål for undervisninga. Testtrening var viktig.
akp.no: Det vel er en kjent sak at den typen tester styrer undervisninga.
MR: I fjor hadde vi et "trinn" med over 50 niåringer (4. klasse i dag). Med vårt kjennskap til disse elevene, og med vår erfaring fra mange år, ville vi vente med "areal" til året etter. Da ville det sannsynligvis være lettere for dem å forstå. Men så fikk vi vite at "areal" var med i den nasjonale prøven for 4. klasse, så da tok vi det likevel.
akp.no: Skolen sparer penger ved å få tak i flere elever på bekostning av naboskolen og ved å ha færre lærere. Men også ved å ha billigere lærere. Ferske folk med kort utdanning?
MR: Opplagt. Men det er mange høyt utdanna lærere med lang ansiennitet i skolen. Derfor er det viktig for regjeringa å ødelegge lønnssystemet. Vi har hatt lønn etter utdanning og antallet år vi har jobba. Det skal vekk. Lærerne er overført til kommunene. Det drives mentalitetsendring: I siste oppgjør var det nok til ett lønnstrinn til alle. Men ordren fra kommunen var at maks en tredel av lærerne skulle få det. Altså fikk noen tre lønnstrinn, mens andre ikke fikk noe. Rektor skulle plukke ut de verdige.
akp.no: I noen stater i USA får lærerne høyere lønn hvis elevene gjør det bra på de nasjonale prøvene ...
MR: Sånn er det ikke her. Ennå. Men vi har fått lokale lønnstillegg, og Oslo kommune stod hardt på at bare "de beste" lærerne skulle få slike tillegg. Rektorer som prøvde på å fordele til mer enn en tredel av lærerne, fikk nok høre det. Jeg antar at de rektorene kunne se langt etter lokale tillegg.
akp.no: Hva tror du skjer framover?
MR: For de fleste lærere er det inspirerende å jobbe flere sammen. Visshet om dette og det at mange trodde at gruppene skulle bli mindre, gjorde at ordninga ble "solgt" til lærerne. Men hensikten her er jo å spare penger. Derfor blir det verre for alle. Jeg tror oppløsninga av klassene vil føre til lærerne blir utslitt. Husk at vi fem har tatt over virkelig all administrasjon av elever og legging av timeplanen, ting som før lå på kontoret. Og vi sitter ellers mye sammen og planlegger, nå i starten av skoleåret minst to timer hver dag. Foreldre er bekymra for at barnet deres drukner i mengden. Det vil bli mer motstand mot de nasjonale prøvene fordi de vil fungere som et uønska kontroll- og styringsmiddel mot den undervisninga lærerne mener er den beste for de elevene de har.