- Du er aktiv i Ungdom mot Narkotika (UMN). Hva mener du om at Oslopolitiet jager vekk narkomane fra "Plata"?
- Jeg mener det er en inhuman politikk. Det virker som om myndighetene tenker: Ute av øye - ute av sinn ...
- Hva skulle vært gjort?
- Det er narkomane som står i lange ventekøer for å få hjelp. Det skulle vært flere alternativer, ikke bare behandlingssteder for kristne eller for dem som liker skog og mark. Og ettervern. Det er behov for praktisk hjelp og for ny sosial omgangskrets. Å jage folk, eventuelt inn i sprøyterommene, er ikke å ta ansvar.
- Hvordan kan man forebygge?
- Ikke med skremselspropaganda. Det viktige er å lage gode alternativer for unge folk der de får brukt seg sjøl og mestrer ting, enten det er i idrett, teatergrupper, på skateramper eller som sjonglører. Det er viktig å bygge opp gode nettverk med venner og bekjente. 85 prosent av ungdommene bruker ikke dop. Hvorfor gjør de ikke det? Ungdom er ikke klienter, men ressurser. De er ikke potensielle kriminelle og narkomane, men superbra folk.
- Du er nå ansatt i UMN, men før det dreiv du frivillig der, og i AKP er det frivillig arbeid. I Kvinnefronten er du også aktiv.
- Det fine med organisasjoner, er at du treffer så mye bra folk med motivasjon og engasjement. Mange brenner sterkt for en sak, flere hentes inn, det er så mye en får gjort. Og det er lærerikt, en får lyst til å lese, og en får støtte på det en gjør. En er ikke aleine.
- Hvorfor er du med i et parti som har som mål å få kapitalismen til å forsvinne totalt?
- Jeg synes det vanskeligste med kapitalismen er at den gjør folk så fortvila, at folk har det så vanskelig. På jordkloden lever folk under de forskjelligste forhold, krig, sjukdom og fattigdom. Det som kan være problemer her, kan fortone seg som himmerik andre steder. Men uansett hvor folk bor, gjør samfunnet ting med folk som fører til stress, at folk blir skrekkslagne eller deprimerte. Det kan være dårlig økonomi eller andre store bekymringer. Jeg tenker hele tida på pengene, samboeren min og jeg har en fireåring i barnehage, det er dyrt, og vi studerer annenhver gang fordi vi har dårlig råd. Tenk hva en kunne bruke tankene sine til hvis en slapp bekymringene! Menneskene kunne bruke kreativiteten sin på å skape gode samfunn for seg sjøl og andre, men årsaken til menneskenes plager måtte sjølsagt fjernes for å få det til.
- Det er langt fram?
- Hvem vet hva det betyr for framtida, det en gjør her og nå? Om fem, ti eller femti år - hvordan blir historia oppsummert? Kanskje vi ser oss tilbake og sier: Det starta i 2004 ...