
Endringer i arbeidsmiljølova

Tendensen i flertallets forslag er
- at loven gjøres mer rammeprega og mindre detaljert.
- at fagforeninger fortsatt skal kunne avtale dårligere arbeidstidsbestemmelser enn lovens.
- at lavere nivåer enn i dag hos fagforeningene skal kunne avtale dårligere bestemmelser enn lovens.
- at mer av arbeidstida skal kunne avtales direkte mellom den enkelte arbeider og bedrift.
- at stillingsvernet svekkes.
Foreslåtte endringer i arbeidstidsbestemmelsene
- Det foreslås enstemmig at loven innfører en rett for den
enkelte arbeider til å ha fleksitid, dersom det passer bedriften. I dag skal
fleksitidsavtale inngås mellom bedriften og ei fagforening.
- Flertallet foreslår en ny bestemmelse om at den enkelte kan
avtale arbeid utover alminnelig arbeidstid, uten at dette betraktes som
overtid.
- Flertallet foreslår en ny bestemmelse om at den enkelte
arbeider og bedrift kan avtale at pålagte overtidstimer og overtidstillegg kan
avspaseres.
- Flertallet foreslår at tillitsvalgt ikke skal ha automatisk
rett til å se oversikt over den enkeltes overtid.
- Flertallet forslår at samla ukentlig arbeidstid over en 16
ukers periode ikke skal overstige 48 timer. Dette innebærer at man kan jobbe
78 timer i uka i ni uker. (Minimums døgnhvile 11 timer og ukehvile 35 timer,
gir 13 timers dag i seks dager.)
- I dag fastsetter loven lavere ukentlig arbeidstid for skift og
turnusarbeid. Dette foreslår flertallet fjerna og erstatta av en bestemmelse
om at arbeidstida blir bestemt ut fra ei samla vurdering av den helsemessige
belastninga arbeideren blir utsatt for (inkludert arbeidstidas plassering).
- I dag er nattarbeid definert til mellom 21 og 06. Flertallet
foreslår at nattarbeid skal være fra 22 til 06, og at fagforening kan forskyve
nattskiftet til seinere start med opp til to timer. Dessuten skal ikke annet
skift i et toskiftssystem som strekkes ut til tida mellom 21 og midnatt,
betraktes som nattarbeid. Nattarbeid skal i gjennomsnitt ikke overstige 8
timer på 24 timer, med en beregningsperiode på fire uker.
- Det foreslås at sammenhengende fritid per uke skal være minst
35 timer mot 36 i dag.
- Flertallet foreslår at det skal bli lettere for bedriftene å
drive på søndager.
- Liberaliseringa og individualiseringa av overtidsbestemmelsene
som regjeringa gjennomførte i 2003 foreslås opprettholdt.
- Flertallet foreslår å fjerne regelen om at arbeid etter klokka
15 på jul-, påske- og pinseaften skal betraktes som helligdagsarbeid. Det
samme gjelder arbeid etter klokka 18 på lørdager og andre helligdager enn de
ovennevnte. De fleste arbeidstakerne har i dag tariffavtaler med arbeidstid
7,5 timer per dag og 37,5 timer per uke. Mange hadde håpa at dette nå skulle
lovfestes. Men det er ikke kommet noe forslag om det, heller ikke fra
fagforbundsrepresentantene.
Foreslåtte endringer i stillingsvernet
- I dag kan bedrifter bare ansette midlertidig om arbeidet
skiller seg fra det som ordinært utføres i bedriften. Flertallet foreslår at
bedriftene skal kunne ansette folk midlertidig for flere korte oppdrag i opp
til 12 måneder i løpet av en treårsperiode, eller at bedriften kan ha en
person midlertidig ansatt i opptil 4 år sammenhengende.
- Utvalget foreslår enstemmig at ei fagforening kan inngå
tariffavtale om adgang til midlertidige ansettelser uten de begrensninger som
er nevnt over.
- For noen år sia ble forbudet mot inn- og utleie av
arbeidskraft oppheva. Bestemmelser om bedriftenes rett til å bruke inn- og
utleie blir enstemmig foreslått ført inn i den nye loven.
- I dag har den ansatte rett til å fortsette i stillinga ved
oppsigelse, dersom det er reist tvist om dennes gyldighet. Flertallet i
utvalget foreslår at denne retten bortfaller, dersom den oppsagte taper
tvisten i første rettsinstans.
Andre endringer
- I dag må bedrifter opprette arbeidsmiljøutvalg dersom de har
mer enn 50 ansatte. Utvalget går enstemmig inn for at de lokale partene skal
kunne lage en avtale om annen organisering som også kan gi de ansatte mindre
innflytelse.
- I formålsparagrafen i dagens lov står det ei målsetting om at
arbeidsmiljøet skal ha en velferdsmessig standard i samsvar med den
teknologiske og sosiale utviklinga i samfunnet. Paragrafen forutsetter altså
at folk skal få det stadig bedre. Flertallet foreslår at dette strykes, og at
bedriftenes og arbeidstakernes behov sidestilles.
- I dagens lov gis verneombudet eksplisitt rett til å utføre
sitt arbeid i arbeidstida, og dersom hun må arbeide som verneombud etter si
vanlige arbeidstid skal hun ha overtidsbetaling. Flertallet foreslår dette
strøket fra loven, men tatt med i forskrift.
I de fleste tilfellene er flertallet alle unntatt representantene fra LO, YS, UHO pluss en fagperson. Representanten for Akademikerne opptrer ofte sammen med flertallet som vil svekke dagens lov.