Samordningsgruppa for sekstimersdagen har laget et foredrag som kan brukes av alle. Det heter "Kampen om arbeidstida". Det ligger på internettet og kan lastes ned gratis, se www.kvinnefronten.no. Det er lysbilder med tekst som følger med. Samordningsgruppa kan også stille med foredragsholdere. Du kan få alt tilsendt per e-post eller papir.
Samordningsgruppa for sekstimersdagen består i dag av representanter for følgende organisasjoner: Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere sentralt og Oslo, Heismontørenes fagforening, Kvinnefronten, Norsk Helse- og Sosialforbund sentralt, Oslo og Akershus, Norsk Lærerlag sentralt og Oslo, Norsk Sykepleierforbund Oslo, Oljearbeidernes Fellessammenslutning.
Foredraget bestilles fra
Her er et eksempel på et lysark med medfølgende forklaring:
Det gis ei normal ramme som arbeidstida skal ligge innenfor. Denne ramma kan være litt forskjellig i de ulike tariffområdene, men er stort sett satt til tida mellom klokka 07 og klokka 17 slik det er i LO/NHO-området. Det anses altså i vårt samfunn som normalt å ha arbeidstid inna for dette tidsrommet. Det andre elementet ved normalarbeidsdagsbegrepet handler om et normalt antall timer man skal jobbe. I dag er dette avtalefesta til 7,5 timer pr dag eller 37,5 timers uke. Normalarbeidsdagen regulerer altså hva som er normalt antall timer å jobbe og når på døgnet dette arbeidet normalt skal gjøres. Arbeid utenfor ramma som normalarbeidsdagen setter, gir rett til økonomisk kompensasjon for ubekvem arbeidstid. Dette gjelder for eksempel dem som jobber turnus og skift.
Normalarbeidsdagen regulerer arbeidstida både for dem som jobber normalt og dem som ikke gjør det. Også om man jobber deltid eller utafor tidsrommet 07-17, så bestemmes lønn og arbeidsforhold i stor grad av at det finnes ei normal arbeidstid og ei normal ramme. Historisk har kampen om en normalarbeids dag handla om nødvendigheten av å regulere arbeidstida og begrense den for å beskytte arbeidstakerne. Dette er også det sentrale i den fornya kampen om arbeidstid som pågår i dag.
Samordningsgruppa skriver:
Kravet om sekstimersdagen har blitt møtt med angrep på normalarbeidsdagen, forslag om tidskontoordninger og forslag om 30 timers uke. Disse forslagene har vært reist under overskrifta fleksibilitet eller fritt valg.
Mange som argumenterer for trettitimersuka vektlegger mulighetene for å velge arbeidstid ut fra hva som passer den enkelte. Man kan ha 7,5 timers dag og jobbe 4 dager i uka, eller ha 10 timers dag tre ganger i uka.
I noen yrker vil nok en slik type fleksibilitet være reell, men for det store flertallet av arbeidstakere vil ikke dette kunne styres ut fra et individuelt valg. For alle som arbeider på sengeposter på sjukehusene kreves det at man følger oppsatte turnusplaner, og ingen kan "flekse" uten at neste skift er på plass. Sånn er det i barnehagene og på bussene, og for alle som ikke kan utføre jobben ved primært å sitte ved en pc.
Vi vil understreke at ønske om fleksibilitet ikke står i motsetning til 6 timers normalarbeidsdag, men det skal være en fleksibilitet som ivaretar arbeidstakernes interesser. Fleksible arbeidstidsordinger vil veldig fort bli fleksibilitet på arbeidsgivers premisser. Det vil alltid være behov for andre typer arbeidstidsordninger innenfor enkelte arbeidsplasser/bransjer og for enkelte arbeidstakere, og det må det være rom for, på samme måte som det er i dagens arbeidstidordninger. Men slike ordninger må bygge på at 6 timer er det normale og som alle andre ordninger skal ta utgangspunkt i.
NHOs fraværstatistikk viser at arbeidere har mer enn dobbelt så høyt sykefravær som funksjonærer. De yrkesgruppene som har høyest langtidsfravær er pleiepersonale og rengjøringspersonale (Mastekaasa 1998).
Hovedtrekkene i mange undersøkelser er at det er arbeiderklassen, særlig de ufaglærte og særlig kvinnene som rammes av sykdom og må være borte fra jobben (De Facto 2001). For alle dem som har slitsomme jobber er det først og fremst den daglige slitasjen som må reduseres ved hjelp av daglig forkorta arbeidstid. Slik kan flere av oss orke å stå i full jobbe til oppnådd pensjonsalder. For mange av oss er behovet stort for mer daglig tid utenfor jobben. Trettitimersuka løser ikke våre problemer. Det går nemlig ikke an å samle daglig tilsyn av familiens eldste til annenhver onsdag, eller gjøre unna kjøring til håndball og ballett en gang i uka.
Samordningsgruppa forteller:
Nyliberalistene ser ut til å bite gammelliberalistene fra 1800-tallet i halen. Vi kan ikke dy oss for å sitere hva stortingskomiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti sa i innstillinga om overtidsbestemmelsene:
"Disse medlemmer har en grunnleggende tillit til enkeltmennesket. Denne tilliten inkluderer også at voksne mennesker skal ta ansvar for egen arbeidstid. Disse medlemmer er også tvilende til en generell beskrivelse av arbeidstakerne som den svake part i et arbeidsforhold."
I innhold er det ikke stor forskjell fra det motstanderne av lovfestet maksimalarbeidstid uttalte i 1885:
"Ved lov at træde hindrende i Veien for at voxne Mænd efter beste Skjøn bruger sine Arbeidskræfter og selv bestemmer, hvorledes de skal nyttiggjøre sin Tid, vil imidlertid etter Mindretallets Mening være fuldstendig i Strid med de Bestrebelser for Personlighedens Frigjørelse i enhver Retning, der er den moderne Udviklingens høit skattede Særkjende." (Sitert fra Arbeiderkomisjonen av 1885.)