1. mars var det en demonstrasjon utenfor Statoils hovedkontor på Majorstua i Oslo. Initiativtaker var Attac. Her er begrunnelsen fra Attac som AKP slutter seg fullt ut til:
"Nylig ble det klart at Statoil vil satse i Irak. Oljeselskapet har søkt det irakiske styringsrådet om å bli en del av landets oljeindustri. Senest i fjor sommer sa Statoil at det ville være feil å ta oppdrag i landet gitt den aktuelle politiske situasjonen. Nå har pipen fått en annen låt. Hvorfor det? Ifølge Statoil har de har blitt bedt av det nåværende styringsrådet om å bistå med sin "assistanse". Denne begrunnelsen holder ikke mål. Styringsrådet er et illegalt organ, respektert av de færreste irakere, nettopp fordi det er innsatt av den okkuperende krigsalliansen. For de utenlandske selskapene fremstår Irak som mulighetenes land. For folket derimot minner utviklingen stadig mer om dødsmarkene. Uavhengige kilder rapporterer at mellom 20.000 og 50.000 irakere har blitt drept i landet siden innledningen på invasjonen, 20. mars i fjor.
President Bush har uttalt at han ser for seg Midtøsten som en gedigen frihandelssone i løpet av de neste 10 årene. Storselskaper som Bechtel, Halliburton og Statoil sikler etter storkontrakter. Uten okkupasjonen og uten beskyttelse fra US Army, Marines og Air force ville ikke dette kunne skjedd. Det betyr at Statoil, skulle de få kontrakter, har en materiell interesse av å opprettholde den vestlige militære tilstedeværelsen. Man kan spørre hva Statoil vil gjøre dersom en eventuell fremtidig uavhengig irakisk regjering bestemmer seg for å renasjonalisere oljeindustrien. Vil selskapet be det amerikanske militæret om hjelp til å forhindre det? Forfatteren og aktivisten Naomi Klein har sammenlignet de utenlandske selskapenes opptreden i Irak med et væpnet ran. Bomb landet, og deretter kjøp det! Statoil vil med rette kunne kalles en krigsprofitør dersom de nå går inn i Irak. Statoil bør derfor holde fingrene fra fatet."