Pensjonskommisjonens innstilling:

Feil diagnose - feil medisin

Til innholdslista for akp.no nr 1, 2004 ||| Til AKP si heimeside

Pensjonskommisjonen påpeker at folk lever lenger nå enn før. Det er sant. Pensjonskommisjonen påstår at vi arbeider mindre nå enn før. Dette er ikke sant.

På 1950- og 60-tallet hadde mannen noen og førti timers uke med lønnsarbeid for å forsørge familien (40 timer fra 1976). Færre kvinner enn i dag var i arbeid. Nå arbeider mannen 37,5 timer, mens kvinnene jobber i snitt 30 timer. De fleste kvinner har lønnsarbeid i dag. Den enkelte gjennomsnittsfamilie jobber altså mer nå enn før.

Pensjonskommisjonen påstår at det blir stadig færre lønnsarbeidere per pensjonist. Ja, det er sant, men problemene med finansieringa av folketrygda skyldes ikke først og fremst dette. Samfunnet bruker jo ikke den arbeidskrafta som er tilgjengelig og støter ut stadig flere i uførepensjon. Det er problemet når det gjelder forholdet mellom antall alderspensjonister og lønnsarbeidere. Det er ikke for få arbeidere. De som vil, får bare ikke lov til å arbeide.

Synkende vekst

Kommisjonen spår en vekst i bruttonasjonalprodukt (BNP) på 1,7 % i snitt for de neste 50 åra. Det er alt for optimistisk. Vi spår at den lave veksttakten vil bli enda lavere. Men sjøl en veksttakt på 1,7 % er unødvendig lav og skyldes at kapitalismen svekker samfunnets vekstmuligheter. Borgerskapet angriper altså folks levekår nå fordi kapitalismen opplever økende problemer.

På bakgrunn av denne diagnosen anbefaler kommisjonen å svekke folketrygda for å spare utgifter for staten. På toppen av det hele skal Folkepensjonen svekkes på en slik måte at vanlige arbeidsfolk rammes, og at de bedrestilte tjener.

Hva vil borgerskapet oppnå med pensjonsreformene?

• De vil senke de indirekte utgiftene til arbeidskrafta. Når pensjonistene får mindre å rutte med, kan bedriftene kreve å betale mindre skatt, da statens utgifter blir begrensa.
• Ved å heve pensjonsalderen, øker man utnyttelsen av arbeidskrafta og senker samtidig dens pris, da det vil bli flere arbeidere tilgjengelig for kapitalistene.
• Man får privatisert et område som har vært holdt utafor det kapitalistiske markedet, ved at mange flere vil måtte gå inn på tjenestepensjoner eller private pensjonsavtaler. Pensjonsmidlene som da forsikringsselskaper og banker får kontroll over, investeres i det kapitalistiske markedet.
• Finanskapitalen får tilgang på kapital som kan brukes i kampen om oppkjøp og sammenslåinger.
• Ved å trekke inn vanlige folks sparepenger og det offentliges midler i "spillet" til finanskapitalen, får finanskapitalen spredd risikoen på flere. Etter hvert som de økonomiske problemene hoper seg opp på grunn av den tiltakende overproduksjonskrisen, er det en fordel for finanskapitalen at risikoen for tap blir fordelt på flere.

Hva vil konsekvensene av pensjonsreformene bli?

Pensjonskommisjonens medisin vil ikke løse problemene som rir den internasjonale og norske kapitalismen, men bare bidra til at det norske samfunnet blir enda sjukere. Tiltakene vil tvert imot føre til at en verdensomspennende depresjon stadig rykker nærmere. Det er mulig at de største kapitalistene vil få litt mer armslag og at børsene vil oppleve et oppsving, men overproduksjons- og overkapasitetsproblemene som ligger i bånn for de stadig økende problemene for den internasjonale kapitalismen, vil ikke løses av disse tiltaka. Men det vi kan være sikre på, er at pensjonsreformene vil føre til at antallet fattige eldre vil øke, og at den tryggheten som lå i folkepensjonen forsvinner med privatiseringa av folks pensjonsvilkår.