Formuen her til lands havner på stadig færre hender.
De 10 % rikeste har økt sin andel av husholdningenes finanskapital (aksjer, obligasjoner, bankinnskudd osv) fra 50,6 % til 65,8 % på 15 år (se tabellen nederst). Den sterke børsoppgangen i 2003 har bidratt til at avstanden øker.
På denne bakgrunnen kan vi la oss underholde med de stadige avsløringer av hvordan de rikeste i landet sikrer seg stadig fetere pensjonsavtaler. Et raskt blikk på avisene gir noen få eksempler: Stortingspolitikere oppnår full alderspensjon (ved 65 år) etter 3 perioder på Stortinget, for tida ikke under 359.700 kr. Fem direktører som kan gå av ved 62 år i Helse Sør har pensjonsavtaler som vil koste 20,3 millioner kroner (Aftenposten 9.1.2004). I Helse Vest får ingen av toppdirektørene under 412.000 i pensjon fra 65 år. LO-lederen kan gå av ved 60 år og får minst 542.000 kroner. NHOs administrerende direktør kan gå av ved 62 år med 1,2 millioner i årlig pensjon (Dagens Næringsliv 6.1.2004). Da har vi ennå ikke fått servert tall for de rikeste familiene som Fred Olsen med familie, Løvenskjoldfamilien osv. Har du muligheter kan du undersøke hva eierne og toppledelsen i din bedrift har til alderdommen ...
Det er naturligvis ubehagelig for samfunnseliten å få vist fram hvor flott de har ordna seg, når de samtidig skal gå i spissen for en kampanje for å senke pensjonen for vanlige folk. Derfor går man nå ut i media og forteller at også de rikes pensjonsordninger bør svekkes. For alle dem som tror på julenissen (noen er det jo alltid) er dette flotte greier! For oss andre, er det lett å kjenne igjen tåka som spres i et forsøk på å berolige forsamlingen. Pensjonskommisjonens forslag legger opp til at de med høyest inntekt skal tjene på reformen. Dette er ikke i strid med politikken de siste 30 åra, men altså helt i tråd med den. Og hvorfor skal noen arbeider godta en reform som gir mer til de som allerede har mest?
Denne tabellen viser hvordan brutto finansformue (bankinnskudd, aksjer, obligasjoner etc) i husholdningene er fordelt.
| 1986 | 1990 | 1996 | 2001 | |
|---|---|---|---|---|
| Alle husholdninger | 100,0 | 100,0 | 100,0 | 100,0 |
| 10 % med minst | 0,0 | 0,0 | 0,0 | 0,0 |
| 10 % med nest minst | 0,0 | 0,0 | 0,2 | 0,2 |
| 10 % med 3. minst | 0,6 | 0,7 | 0,6 | 0,6 |
| 10 % med 4. minst | 1,9 | 1,7 | 1,1 | 1,1 |
| 10 % med 5. minst | 3,3 | 3,0 | 2,0 | 2,0 |
| 10 % med 6. minst | 5,2 | 4,7 | 3,4 | 3,2 |
| 10 % med 7. minst | 7,8 | 7,1 | 5,5 | 5,0 |
| 10 % med 3. mest | 11,7 | 10,8 | 9,1 | 8,0 |
| 10 % med nest mest | 18,5 | 18,2 | 16,5 | 14,1 |
| 10 % med mest | 50,6 | 53,3 | 61,6 | 65,8 |
Tabell fra Statistisk sentralbyrå