Folketrygda betyr mye for folk.
Eva har betalt barselpermisjon. Petter har mista jobben og får arbeidsløshetstrygd. Rigmor har astma og betaler egenandel hos legen dessverre, men staten betaler det meste. Mahmood får operert hjertet sitt på sjukehuset. Arne går til psykolog. Ronny har vært i bilulykke og får uførepensjon. Marilyn har tannkjøttbetennelse og betaler bare litt av behandlinga hos tannlegen. Afrim har betalt pappapermisjon. Sabrina får støtte som enslig forsørger. Alle får pensjon å leve av når de ikke kan jobbe mer. Ja, også de som ikke har hatt lønnsarbeid, får det. Nicolai dør og de etterlatte får begravelsespenger.
Det er reglene i folketrygda som gjør at Eva, Petter, Afrim og de kan få dette. Det er et bra system. Vi skal riktignok ikke overdrive. Egenandelene burde vekk. Stønader er for små. Minstepensjonistene har for lite. Folketrygda kan og må forbedres! Men tankegangen er bra: Folk betaler skatt, staten sørger for å organisere et trygdesystem som gjelder alle, uansett hva de har betalt inn.
Hvis vi får en pensjonsordning der pengene fra folketrygda blir mindre viktig og private forsikringer stadig mer viktig, vil det også kunne gå ut over størrelsen på arbeidsløshetstrygda og uførepensjonen. Hvis ideen om folketrygda svekkes, hvis den ikke har alminnelig oppslutning i befolkninga, kan mye rakne. (Til dem som er engstelige for at kvinnene ikke skal føde nok barn: En god "velferdsstat" fører til både høyere yrkesdeltakelse for kvinner og flere barn.)
Professor i samfunnsmedisin Bjørgulf Claussen sier i boka Vi trenger bedre alderspensjon, ikke dårligere at folketrygda ikke må svekkes, men forbedres:
"Høyere minstepensjon er fortsatt det viktigste kravet å stille. Minstepensjonen er nå på vel 100.000 kr i året, ikke mye å leve av. Når det i det hele tatt går, er det fordi minstepensjonistene som oftest har lite boutgifter. Mange nordmenn eier boligene sine selv, og de er gjerne nedbetalt før pensjonsalderen. Likevel er 8.300 kr per måned lite å leve av.
Øk særtillegget
Særtillegget bør økes vesentlig, minst fra dagens 0,79 G til 1 G. Da ville dagens minstepensjon bli på 117.262 kr, ca 15.000 kr mer per år enn vi har nå. Samtidig må bostøtten økes, slik at minstepensjonister som bor til leie, også får tydelig bedre økonomi.
Det andre hovedkravet bør være at grunnbeløpet i folketrygden, G, holder følge med lønnsøkingen. Da vil ikke pensjonene sakke akterut i forhold til den alminnelige økonomiske utviklingen og langsomt undergraves, slik som skjer nå.»