I desember 2002 ble det vedtatt ei lovendring som utvider muligheten for en mann til å ta DNA-test for å bekrefte/avkrefte at han er et barns biologiske far.
Før måtte en slik test gjøres før barnet var tre år gammelt - nå er det ingen tidsbegrensning. Dagsrevyen hadde for ei tid tilbake to forskjellige innslag som berørte dette temaet.
Det første innslaget kunne fortelle oss at det var mange menn som lå søvnløse og lurte på om de var far til barnet sitt, eller om de var holdt for narr. Så får vi treffe en slik far - som lurte og tvilte og som attpåtil hadde hørt rykter på bygda om at han nok ikke var faren til barnet. Denne mistanken resulterte i at han sluttet å sende presanger til jul og bursdag, og ikke lenger hadde samvær med dattera si. Men heldigvis kunne han nå få tatt en DNA-test. Det viste seg at han var den biologiske far. Og simsalabim - han var far igjen, hadde dattera på besøk, og de kunne kose seg med kortspill og ha det hyggelig.
Det andre innslaget var et intervju med ei voksen dame som ikke hadde vært så heldig. Han som hun hadde regna som faren sin i hele sitt liv, viste seg å ikke være hennes biologiske far. Med det resultat at hun ikke lenger hadde noen far. Hadde faren i det første innslaget fått samme resultat som faren i det andre, hadde det mest sannsynlig sittet nok et barn som kunne fortelle om sjokk og fortvilelse over plutselig å ikke ha noen far lenger. Lederen ved rettsmedisinsk institutt, som utfører DNA-testene, kunne fortelle at etter at den nye loven kom, har antall fedre som vil testes, steget med 100 %. Det er til å bli både trist og rasende over å tenke på at denne økningen i praksis betyr at det er barn, ungdom og voksne som nå vil oppleve at den de har regna som faren sin, plutselig ikke er det lenger. Er det noen som lurer på hvor godt disse barna sover om natta? Tror noen menn at kjærlighet, omsorg og tilknytning til et barn bestemmes av sæden? Hvis du har vært far til et barn, bodd sammen med barnet eller har hatt det på jevnlig besøk, vært på ferie sammen, gått på kino, fulgt i barnehagen, trøstet når barnet har vært lei seg - blir dette uten betydning hvis det viser seg at det ikke er din sæd som tilfeldigvis var med da barnet ble unnfanget? Hvis du har vært et barns far på godt og vondt gjennom flere år - hvilken rolle spiller det om det er din eller en annens gener barnet har? For barnet spiller det ingen som helst rolle - før den dagen faren ikke vil være far lenger.
Denne lovendringa setter det biologiske opphavet foran omsorg og kjærlighet. Det må være lov å spørre hvorfor ei slik lovendring kommer nå? Er dette en måte menn kan bruke for å hevne seg når det blir konflikt med mor? Er dette en måte for menn å kunne kontrollere kvinners seksualitet? Uansett hva som er grunnen, blir den store taperen barna. Gå tilbake til loven slik den var: Tvilen må undersøkes før barnet er tre år.