AKP ønsker å utfordre venstresida i Norge med følgende spørsmål: Er det mulig å slåss for en reformering, en gradvis forbedring av kapitalismen - eller er det et naivt prosjekt, dømt til å mislykkes? Sagt på en annen måte: Kan kapitalismen temmes innafor det systemet vi har, eller må kapitalismen avvikles som system? Altså den klassiske problemstillinga: Reform eller revolusjon?
Diskusjonen er aktuell. Kapitalismen har forandra seg. Norge er i de siste årene blitt angrepet av en markeds-liberalistisk offensiv. Ofrene for angrepet er flertallet av den norske befolkninga og de folkevalgte organene. Det har vært en helt alminnelig, kollektiv oppfatning at postverket, jernbanen, telefonen, vannet og strømmen er samfunnsanliggender og skal gi folk nødvendige basistjenester. Målet skal ikke være profitt for selskapene. Vil det være mulig å gjøre denne tankegangen om til en realitet på det nåværende stadiet av kapitalismen? Vil forsøk på en slik reformpolitikk i dag føre til konfrontasjoner med EU/EØS-avtale og WTO/Gats-avtale?
Er det blitt slik at det som var en alminnelig, sosialdemokratisk politikk innafor kapitalismen, nå er blitt så dramatisk radikalt, at kampen for den må innebære et brudd med kapitalismen som system? Kjør debatt!
Sentralstyret ønsker også å sende en hilsen til alle dem som tidligere har vært aktive i AKP. Noen er ikke fornøyd med den tida, og det er jo å beklage. Men vårt bestemte inntrykk er at de fleste husker det de gjorde på en positiv måte: Solidaritetsarbeid for folkene i Vietnam, Chile, Nicaragua, Filippinene, Eritrea, Polen, Tsjekkoslovakia og Afghanistan. Kampen for barnehager, kvinners rett til arbeid og sekstimersdagen, mot porno og missekonkurranser, åttende marstog. Streiker og streikestøtte, kampen for å bevare arbeidsplassene, første mai. Innsamling av penger (uha) og opprettelse av Klassekampen. Diskusjoner om klasser og imperialisme, revolusjon og reform. Kampen mot EEC, EF og EU, for den nasjonale sjølråderetten. Studiesirklene, lesinga, de nye bøkene. Valgkampene og de første erfaringene med revolusjonære i kommunestyrene. Det er slike ting de fleste som var med, oppfatter som ml-bevegelsen. At det i en periode for en 20-30 år sida var dum dyrking av fyrtårn, som Kina og Albania, er vel de fleste enige om. At mange av oss både gjorde og tenkte feil mer enn en gang, er vel også de fleste enige om. At vi blei plaga med hets fra en del arbeiderpartifolk på arbeidsplassene, at det var politiske oppsigelser av AKPere, at overvåkingspolitiet drev (driver) med forfølgelse, det var også en del av bildet. Men når noen i dag framstiller ml-bevegelsen som en religiøs sekt som brukte tida si på å bortforklare overgrep gjort i sosialismens navn, og at alle derfor burde angre og ta avstand fra alt de har gjort, det er nok de aller fleste helt uenige i. Hadde den oppfatninga vært utbredt, så vær sikker på at vi hadde sett mer til den! Da er det nemlig fritt leide til ethvert medium, og du får nok plass ...
Om året er 1973 eller 2003: Det er behov for revolusjonære. Det er behov for en systematisk kritikk og kamp mot det kapitalistiske systemet. AKPs mål er at kapitalismen erstattes med sosialisme og det klasseløse samfunnet kommunismen. AKP ønsker mange nye medlemmer velkommen. Bli med og jobb for et samfunn uten pengemakt, undertrykking og krig! Ta kontakt!