Reproduksjonsteknologi
i reaksjonens tjeneste

Til innholdslista for akp.no 2003 ||| Til AKP si heimeside


Vi hører mye om reprodusjonsteknologi for tiden. akp.no har snakket med Eli Aaby om hva dette er, og hvilke følger det får for kampen for kvinnefrigjøring.

Hva tenker du på med betegnelsen reproduksjonsteknologi?

Dette er en samlebetegnelse på befruktning av egget utenfor livmora som kalles in vitro-fertilisering (IVF), inseminasjon, og ICSI som er innføring av sædcelle i et egg utenfor kroppen.

Hvorfor er du skeptisk til denne teknologien?

Først og fremst fordi dette overhode ikke skjer på kvinners premisser. Under dekke av å ville hjelpe ufrivillig barnløse, utsetter ivrige forskere kvinner for til dels eksperimentell behandling. Etter hvert som det kan vises til bedre resultater blir metodene mer og mer tilgjengelig og presset på kvinner om å føde økes. Kvinner i vesten utsettes for et fødepress som ingen tidligere generasjoner har sett maken til. NOU 13, 1999 om kvinnehelse viser at ingen tidligere generasjoner har hatt en så stor andel av kvinner som har født som nå.

Hvordan fører mer tilgjengelig teknologi til økt fødepress?

Før var det sånn at når en kvinne ikke fikk barn, måtte det godtas, av henne og av omgivelsene. Nå er det et press på kvinner om å prøve alt for å føde såkalte egne barn. Og har kvinnen valgt en mann som ikke har god nok sæd til å befrukte henne, tar legen sædcellen bokstavelig talt i halen og dytter den inn. Altså finnes det ikke lenger noen god grunn til ikke å føde sin manns "virkelig ekte" barn.

På hvilken måte mener du at eggdonasjon eller sæddonasjon styrker kravet om "egne" barn?

Tidligere kunne de som ikke fikk "egne" barn ta seg av barn født av andre gjennom adopsjon, fosterbarn og stebarn, og det var - og er akseptert. Men nå når mulighetene er der til at i hvert fall den ene kan bli biologisk forelder, får ideene om viktigheten av blodets bånd, og det å kjenne sitt eget biologiske opphav, næring. Dette styrker et syn på mennesker/barn som slektas eiendom. "Noe av oss føres videre."

Denne teknologien er her og den brukes - hvordan synes du kvinnebevegelsen skal forholde seg til den?

Det er litt som med kirka, jeg er mot den, men når den først finnes, så får vi i hvert fall også ha kvinner og homofile som prester. Jeg skulle ønske det hadde gått an å stoppe kunstig befruktning og heller utvikle flere måter å realisere livene på enn tilnærmet ensidig vektlegging av foreldreskap, og særlig morskap. Men det går nok ikke, derfor mener jeg at teknologien skal være tilgjengelig for alle. Rike, gifte heterofile skal ikke ha særfordeler foran andre kvinner.

Tror du at denne teknologien kan brukes til noe positivt, f.eks under helt andre samfunnsforhold?

Jeg har vanskelig for å tenke meg det. Grunnen til at det ikke går an å få slutt på dette nå er to ting: Det ene er alle dem som ønsker seg barn og som er villig til å gå igjennom ild og vann for å få ønsket sitt oppfylt. Det andre er de sterke kommersielle mulighetene som ligger i markedet. Og bak ligger patriarkatet og lurer med krav om ekte blodsbånd. Jeg ønsker meg et samfunn hvor kommersielle aktører ikke spiller noen rolle, og hvor menneskene kan få oppfylt sine behov for å gi og få omsorg i mye videre rammer enn slektsbånd setter.

Eli Aaby er kvinneaktivist og medlem av AKP