Fleire artiklar om sosialisme | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
Ordet kommunisme er betent. Borgelig side har brukt det som skjellsord, mens jeg bruker det i den marxistiske definisjonen. Nytt er det at enkelte SV-ere også bruker det som skjellsord. Det har nok sammenheng med at det partiet er kommet i maktposisjon. Jeg kan og rakke ned på mye av det de marxistiske tenkerne sa for 100 år siden, fordi jeg lever i 2005. Men hovedsida er at disse kommunistiske teoretikerne som Marx, Engels, Lenin og Mao kan gi nyttig lærdom til oss som fører klassekamp i dag. Den som bare stempler, vil ikke evne å lære av historia.
RV skiller seg fra alle andre parti, også SV. Målet til RV er ikke å komme seg i maktposisjon for kapitalismen. En kan ikke fordele godene innenfor dagens system. Målet vårt er sosialisme; et annet samfunn bygd på andre verdier enn kapital. Vi er for et samfunn hvor hver enkelt får etter behov og yter etter evne. Det er et menneskelig samfunn hvor ingen skal være overflødig. Denne sosialismen kan ikke bli innført av noe storting, fylkesting eller kommunestyre alene. Det er ikke her folket kan gripe makta fra kapitalen. Det må skje utenfor de parlamentariske organene gjennom folk sin egen kamp for å forsvare og sikre egne interesser. Denne kampen foregår i dag. Vi ser den i fagforeningene, i interesseorganisasjoner, i Attac, i Nei til EU osv osv. Jeg snakker om all kamp som skal sikre lokale tilbud av ulike slag, sikre menneskeverdig behandling av folk, forsvare og bedre velferdstilbudene, kamp mot vold mot kvinner, kamp for å hindre handel med mennesker, kamp mot korrupsjon, kamp mot fattigdom. Alt dette er en del av en større kamp. Det er klassekamp. Og all denne kampen er en del av vårt demokrati, selv om den foregår utenfor parlamentariske fora.
Dersom partitillitsvalgte på venstresida glemmer dette, degenererer partiene til å bli tafatte sosialdemokratiske venstreparti på leit etter mediaoppslutning. Slike parti kan aldri slåss for sosialisme. For da er visjonene blitt offer på maktens alter.
Det er nyttig for folk at RV er representert i offentlige styringsorgan til kapital(ism)en. Men vegen til sosialisme går ikke gjennom disse. Det er kun gjennom folkelig massemobilisering av mange slag som kan gi tro på et bedre organisert samfunn. En flerstemmig revolusjon har jeg tro på. Det er faktisk en utvidelse fra tidligere begrep, som var mer industriarbeidernes revolusjon. Det er kun en slik masseorganisering og massemobilisering som kan velte kapitalismen og legge grunnlaget for et sosialistisk samfunn. Det er de folkene som stiller seg i spissen for folk sine kamper, som kan vinne tillit. Da er det uinteressant om de er RV-ere eller ikke. Enkelte tillitsvalgte i SV, etter at SV er kommet i maktposisjon, har gitt opp slike visjoner.
Spørsmålet om demokrati under sosialismen vil avhenge av det demokratiet som er i de masseorganisasjonene som velter kapitalismen. Her har vi bedre historiske og kulturelle forutsetninger enn alle som har prøvd å skape sosialisme før oss. Veien er lang, men vi har aldri vært nærmere sosialismen enn i dag. For verden har aldri sett sosialisme og slettest ikke kommunisme. Derimot ser vi at kapitalismen sin brutalitet er økende. Den globale kapitalismen ødelegger både menneskene og kloden. Så det fins faktisk ikke noe alternativ.
Jeg er optimistisk fordi jeg har tro på folk. Folk er flink til å organisere seg selv, folk er flink til å ta initiativ og finne løsninger. Folk er hensynsfulle og rettferdig. Problemet er bare at folk ikke får muligheter og anledning til å vise sine beste evner. Ressursene gis ikke til folk, de taes fra folk. Rammene blir for snevre så folk har nok med å klare seg selv.
Jeg er redd mange sosialister har et uklart grep om hva kapitalisme er for noe. Kapitalen utøver et diktatur militært, juridisk og politisk. Klarest ser vi det i imperialismens tidsalder. Vi er et av verdens rikeste land, allikevel har vi sult og fattigdom for en del folk. Finnes her nød, så skyldes det svik. Fellesskapets verdier privatiseres for at noen få skal berike seg på bekostning av oss alle. Myndighetene prioriterer ressurser på å herje ute i verden, men forhandler bort folkets ressurser utafor kysten. Vi blir mer og mer underlagt den globale kapitalismen økonomisk, politisk og militært. Og ingen av disse utviklingstrekkene bedrer det borgelige demokratiet vi ønsker å skryte av.
Selv om partiprogrammet til SV skulle inneholde mange formuleringer som jeg kan støtte, er de formuleringer bare ordgyteri for en valgkamp. De har ingen mulighet til å innføre disse innenfor et kapitalistisk samfunn. Når de går i maktposisjon, er de nødt til å styre etter kapitalismens regler. Det har ingen ting med vond vilje eller svik fra SV å gjøre. Det er bare slik at kapitalismens kriser blir større og større. Det er en uløselig problemstilling at når kapitalen jager etter profitt, så må noen bli fattigere. Det som skremmer meg, er at jaget på profitt kjenner ingen grenser. Vi har ingen garanti for at Norge vil være et unntak i verden. Den nød og elendighet som er menneskeskapt, kan fortere enn vi aner det komme til oss og, helt uavhengig av regjering.
Veien mot en ny og bedre verden er lang. Kanskje går det ikke å gjøre Norge til en sosialistisk øy ute i verden. Derfor må denne kampen gå hånd i hånd med kampen mot den internasjonale kapitalismen, mot imperialisme og undertrykking i verden.
Fleire artiklar om sosialisme | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
