Jokke Netland: Øystein Djupedal vil fortsette kunnskapsdumpingaDenne bolken har sist fått nytt stoff 9. mars 2006. [Attende til kronikkarkiv, hovudside]
Vi skal her etter beste evne freiste å byggje opp ei samling med interessant stoff frå dei fleste områda kor AKP og AKParar arbeider. Det vil si at vi samlar opp aviskronikkar, artiklar, debattinnlegg osb som medlemer eller venar av partiet har publisert andre stader. Med unntak av dei høva da artiklane er signerte med partiverv, treng ikkje synspunkta som kjem fram på desse sidene vere uttrykk for partiet sine meiningar.
INNHALD:
Jokke Netland: Øystein Djupedal vil fortsette kunnskapsdumpinga
(November 2005) Øystein Djupedal har tatt over stafettpinnen fra Kristin Clemet. Han velger ikke å løpe en annen vei, men fortsette nyliberaliseringa av skolen. Onsdag 23. november uttalte regjeringa at "kunnskapsløftet" (kunnskapsdumpinga) skal fortsette som planlagt.
Geir Christensen: Skoleprivatiseringen og SV
(Mars 2005) Privatiseringsbølgen ruller videre. Offentlig virksomhet som post, tele og jernbane er kommet langt. Offentlige verdier som kraft, olje og fiske er stort sett omgjort til aksjeeiendom og i ferd med å bli solgt. Sykehusene er overtatt av "foretaksstyrer", og privatiseringen påbegynt. Det meste gjort av regjeringen Stoltenberg. Nå står skoleprivatiseringen for tur. Her har undervisningsminister Clemet og Høyre vært drivkraft. For å erstatte den norske enhetskolen med privatskoler kreves mange tiltak.
Maren Rismyhr: Skolen som individuelt hurtigløp
(Januar 2005) Nylig ble det kjent at en offentlig videregående skole i Oslo vil tilby elever å ta videregående skole i løpet av to år. Utdanningsminister Kristin Clemet er begeistret! Oslos utdanningsbyråd fra Høyre Torger Ødegaards kommentar er: Kjempebra! I følge høyrebyråden er dette tilpasset opplæring i praksis (Aftenposten 15.1.05).
Terje Valen: Boikott de nasjonale prøvene!
(Januar 2005) Viktige deler av regjeringen i Norge har en overordnet målsetting, overgang til nyliberalisme og New Public Management i hele offentlig sektor. Strategien har to viktige momenter. Den ene er statlig sulteforing av kommunene slik at de offentlige tilbudene blir så dårlige at kravet om konkurranse og privatisering skal presse seg frem. Victor Norman la i sin utredning Mot bedre vitende, NOU 1991:28 grunnlaget for denne politikken, og Høyre går i dag i spiss for å gjennomføre den.
Kenneth Fuglemsmo: Boikott de nasjonale prøvene!
(Januar 2005) Rød Ungdom støtter elevaksjonen mot de nasjonale prøvene fullt ut. De nasjonale prøvene er et ledd i en mørkeblå omlegging av skolen. Denne omlegginga er ikke et norsk fenomen, det har skjedd og skjer i de fleste vestlige land. Skolen blir tilpassa de behovene som kapitalistene har, ikke behovene til elevene.
Jan Erik Skretteberg: "Kvalitetsreformen"
(1. september 2004) Først må jeg begynne med å si at jeg vil understreke at jeg ikke synes denne reformen har noe med kvalitet å gjøre, verken hva gjelder faglig fordypning, en reell forbedring i studiehverdagen eller studentenes frihet under ansvar. Det er direkte sjølmotsigende og ulogisk å si at studentene skal lære mer på kortere tid - uten at det blir løyva mer penger til at undervisninga skal bli bedre, eller for den saks skyld at studentene skal få mulighet til å bli heltidsstudenter, altså at det skal være mulig for alle å leve på lån, eller helst stipend frå Lånekassa.
Jan Erik Skretteberg: "Kvalitetsreformen"
(29. mars 2003) Den såkalla "kvalitetsreformen", som gradvis skal bli innført på universitet og høgskular innan haustsemesteret 2003, vart førebudd av Mjøs-utvalet og Stortingsmeldinga nr 27: Gjør din plikt - krev din rett. Eg vel å ikkje kalle reformen "kvalitetsreformen", då eg meiner at reformen ikkje er ein kvalitetsreform, men heller ein kvantitetsreform som er vorte til for å få flest mogleg studentar gjennom studia på kortast mogleg tid. Det er sjølvmotseiande å seie at studentane skal lære meir på kortare tid - utan at det blir løyva middel til at undervisninga skal bli betre, eller for den saka si skuld at studentane økonomisk skal bli heiltidsstudentar, altså at det skal vera mogleg for alle å leva på lån, eller helst stipend frå Lånekassa.
Jorunn Folkvord: Clemet har en plan - hva har lærerne?
(Februar 2003) Med et raskt og effektiv vedtak forrige fredag, ble forhandlingsansvaret for lærerne overført fra staten til kommunene. Kristin Clemet sa at den eneste grunnen til å ikke gjøre det, ville være at det er ubehagelig. Helga Hjetland var så sint at hun gråt, hun følte seg lurt og tråkka på. Clemet er en rakrygga statsråd som ikke er redd for ubehag. Hjetland er en skuffa og rasende leder for lærerne.
Terje Valen: Skolidioti 1 og 2
(Mars 2001) 1: Nå sitter alle rektorer og administrasjoner ved de nærmere 100 grunnskoler i Bergen og behandler 200-300 søknader til noen få ledige poster på hver skole. Bare å åpne posten tar over en halv time hver dag ved hver skole. (...) 2: Nå strever grunnskolene i Åsane med en kraftig nedskjæring på vikarbudsjettet. På noen skoler tilsvarer nedskjæringen 2/3 lærerstilling. Dette betyr at vikarbudsjettet vil være brukt opp lenge før halve året er gått.
Morten Falck: Hva om Loke er muslim?
(27. juli 1999) Det skal herske likhet for loven, samme rett for Loke som for Tor. Det er prinsippet om elementær rettferdighet i samfunnet. Jeg har alltid trodd det prinsippet var en grunnleggende drivkraft for alle sosialister og kommunister, og at skulle vi sammenfatte RVs sjel i en eneste setning, måtte det bli denne. Samme rett for Loke som for Tor. Men abstrakte prinsipper kan alle slutte seg til, sannheten er dessverre konkret, komplisert og ofte skitten. Da blir standpunktene ofte rare. Samme rett for Loke som for Tor. Men hva om Loke er muslim? Debatten om RVs holdning til muslimsk privatskole forundrer meg, og sjøl om det er inngått et kompromiss i RV sentralt, er jeg nødt til å stille noen spørsmål.
Anne Minken: Retten til en muslimsk skole
(16. juni 1999) RV har mange gode prinsipielle standpunkter. Vi er for en offentlig enhetsskole. Vi er mot private skoler og alle former for privatisering av skolen. Vi er for at skolen skal være religions- og livssynsnøytral. Dette er bra prinsipper å støtte seg på i skolepolitikken. Men prinsipper kan bli villedende hvis en følger dem blindt i alle situasjoner. Spørsmålet om hvilket standpunkt RV skal ta til oppretting av en muslimsk grunnskole lar seg ikke enkelt utlede av de gode skolepolitiske grunnstandpunktene.
Gunnar Mjaaland: 17. mai 1999 - Ålesund
(Tale for dagen 170599) Kjære ålesundere. Gratulerer med dagen. Til 17. mai-komiteen vil jeg få takke for tilliten. At de skulle velge en opprører til å holde århundrets/årtusenets siste 17. mai-tale kan jeg ikke annet enn glede meg over. For det er vel fortsatt opprører jeg blir oppfatta som selv om jeg også er en ekte Ålesundspatriot og er glad i det landet vi bor i. Men det å ha opprørere på talerstolen står vel også i den beste 17. mai-tradisjon. Tenk bare på Wergeland, Bjørnson, Ibsen og Nordahl Grieg. Alle i sterk opposisjon til det bestående samfunnet. Uten sammenligning for øvrig.
Jorun Gulbrandsen: Blir du med på kantineføde?
Se for deg følgende: Kari spiser matpakka si i kantina. Fem mannlige arbeidskamerater kommer bort, tar Kari i armer og bein og legger henne på ryggen på et bord. "Nå leker vi kantineføde", sier de og har det gøy mens fire holder henne fast, med armer og bein i alle retninger, og den femte gnir henne på magen, fra brystet og ned i skrittet, om og om igjen, mens alle roper, "hun føder, hun føder!" Og Kari, hva gjør hun? Hun er fortvila fordi det var henne som ble offeret i dag. Hun kan vise seg like sint som hun er innvendig og banne og hyle og forsøke å vri seg løs. Men hun veit av erfaring at hun ikke vinner, hun blir bare varm, klærne glir kanskje opp, hun ser nok enda mer uverdig ut, kanskje begynner hun å grine. Hun kan i stedet liksom le og være med på notene, slik at de slutter fortere kanskje, og bare protestere ved å rope og hyle, men uten å slåss, og nesten håpe at de går løs på Bente i stedet. Denne gangen velger Kari den siste varianten. Da kommer persjonalsjefen inn. Noen av de andre kvinnene, som er indingert over det som skjer, sier: "Ser du ikke hva de gjør, eller!" Personalsjefen betrakter det hele, og forteller Kari at "Jeg så at du lo! Og hva kan du vente av gutter i den alderen!"
Jorun Gulbrandsen: Elefanten er en skikkelig storeter! Vekk med karakterene!
(Artikkelen er tidligere publisert i Røde fane.) En dag sto Petter i klassen og spurte de andre elevene: "Hva er elefanten?" Det kom mange forslag. "Det største landdyret på jorda!" "Nei", sa Petter. "Den bor i India og Afrika!" "Nei!" sa Petter. "Si det!" ropte de. "Elefanten er en skikkelig storeter!" sa Petter glad. For det var det som sto i boka, vet du: "Elefanten er en skikkelig storeter". Slik viste Petter at han hadde skjønt poenget: Finne ut hva slags svar læreren eller boka vil ha. Og veit du det, går det deg godt. Her får du i korthet 12 argumenter mot karakterene.
Svein Lund: Samiske læreplanar
Dei nye samiske læreplanane har vore eit av haustens store kampspørsmål i fleire kommunar i Finnmark og Nord-Troms. Gjennom media har ein fått inntrykk av at staten no har gjort eit overgrep mot den norske og kvenske befolkninga, og vil tvangsopplære ungane deira til å bli samar. Den dekninga dette har fått både i lokale media og riksmedia står i skrikande kontrast til den minimale dekkinga av den lange kampen for å få rett til eigne samiske læreplanar i det heile, ein kamp som langt i frå er over. I eit forsøk på å rette opp litt av dette skal vi sjå litt tilbake på kampen for ei samisk opplæring og ka denne kampen står om idag. I denne første delen vil eg konsentrere meg om grunnskolen, mens neste del tar for seg vidaregåande og høgare utdanning.