Jens Ingvald Olsen: Condi kommerDenne bolken har sist fått nytt stoff 22. desember 2005. [Attende til kronikkarkiv, hovudside]
Vi skal her etter beste evne freiste å byggje opp ei samling med interessant stoff frå dei fleste områda kor AKP og AKParar arbeider. Det vil si at vi samlar opp aviskronikkar, artiklar, debattinnlegg osb som medlemer eller venar av partiet har publisert andre stader. Med unntak av dei høva da artiklane er signerte med partiverv, treng ikkje synspunkta som kjem fram på desse sidene vere uttrykk for partiet sine meiningar.
INNHALD:
Jens Ingvald Olsen: Condi kommer
(November 2005) Nå er endelig framtida kommet til Finnmark. Endelig er det vår tur! Forskere i Tromsø skriver om at nå er det på tide å bli innovative. - Vi kan ikke lenger basere samfunnet i nord på fiske, og i all fall ikke på kystfiske. De politiske partiene fra SV til Frp stiller seg i spissen for "en offensiv nordområdepolitikk". Media, ikke minst Nordlys, har hatt redaksjonell pushing av denne politikken som vi knapt har sett i noen kampanje tidligere. Og Johan Petter Barlindhaug reiser land og strand rundt som emissær. Hva består så denne "offensive nordområdepolitikken" av?
Frode Bygdnes: Alternative reguleringer
(Mars 2005) Tromsø kommune er landets største fiskerkommune. 694 fiskere i 2002 hadde fiske som hovedyrke og 238 fiskere hadde det som biyrke. I 2004 hadde kommunen mistet 21 % av fiskerne med hovedyrke, og hele 58 % av de som hadde fiske som biyrke. Dette er hjemmekommunen til fiskeriministeren. Tallene fra Tromsø er ikke enestående. I Vesterålen regner en med at 20 % av de mindre båtene er borte i løpet av det siste året. For noen distriktskommuner som Bø er tallet enda mer dramatisk, opp mot 30 %.
Frode Bygdnes: Markedsliberalismens angrep på samfunnsinteressene
(Juni 2004) Endringene i regjering og departement gir politiske signaler. Både Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet skal utvide sine oppgaver og derfor skifte navn. Landbruks- og matdepartementet blir det ene og Fiskeri- og kystdepartementet blir det andre navnet. Denne endringa antyder et oppgjør med etterkrigstidas nasjonsoppbygging hvor en satset på den regulerte og forutseende politiske planlegging av bl.a. primærnæringene.
Arne Byrkjeflot: Det er fire grunner til å gjøre ganske mye for å stanse Lidl
(Mars 2004) 1. Hensynet til norsk næringsmiddelindustri. 2. Færre arbeidsplasser i handelen. 3. Faglige rettigheter. 4. Hensynet til norsk landbruk. Lidl har kommet et godt stykke med etablering 62 steder i Norge. De jobber med 25 steder til. Gjennomsnittsstørrelsen er en omsetning på 50 millioner kroner. Gjennomsnittet per ansatt er 6-7 millioner, det doble av norske kjeder. De har 85 % importvarer og nesten bare ukjente merker.Næringsmiddelindustrien i Norge vil miste betydelig omsetning dersom Lidl etablerer 100 butikker i Norge med en total omsetning på 5 milliarder kroner. Dersom de virkelig lykkes i å overta 10 % av markedet, så vil både Ringnes, Freia, Nidar og Stabburet merke det. Den indirekte virkningen blir enda større. Også de andre kjedene vil bli tvunget til å se seg om etter importvarer, og den norske industrien vil bli tvunget inn i en priskonkurranse, slik vi har sett det på øl.
Frode Bygdnes i debatt om Distriktskommisjonen og fylkeskommunens framtid
Diverse innlegg fra august 2003
Frode Bygdnes: Frysehotellene må reguleres
(Interpellasjon i Troms fylkesting oktober 2002) Vi fylkespolitikere har gjennom diverse fond vært med på å bygge opp de såkalte frysehotellene. Disse mottakslagre for rundfrossen fisk har vist seg å ikke være det råstoffssupplementet til vår lokale fiskeindustri som vi tidligere hadde forventet. Virkeligheta nå forteller oss vel at den støtte vi har gitt har virket mot sin hensikt.
Frode Bygdnes: Salg av arvesølvet
(Innlegg i Troms fylkesting desember 2000) Å gjøre kraftselskapenes aksjer omsettelige eller å åpne for aksjeutvidelse, er en kortsiktig politikk. Med å slippe kapitalkreftene inn i Hålogaland Kraft eller i Troms Kraft, gir vi politikere fra oss styringa av denne viktige samfunnsressursen. Vi kvitter oss med evigvarende verdier, vi kvitter oss med en varig inntektskilde og vi kvitter oss med et næringspolitisk verktøy.
Frode Bygdnes: Torsken - en trua art
Interpellasjon til Troms fylkestings samling i desember 2000. Triksing og juksing med sluttseddelen av fisker og fiskemottak, er alvorlig. Det er moralsk forkastelig av den enkelte, og myndighetene skal ha ansvaret for at det er laget et kvotesystem som inviterer til juks.Allikevel vil jeg påstå at dette ikke er hovedproblemet. Det virkelige alvorlige og kriminelle som skjer i fiskeriene, er småfisken som spyles på havet.
Frode Bygdnes: EØS-avtalen truer kyst-Norge
(Oktober 1999) De mindre fiskeværene står i fare, og dermed står også bosettinga langs kysten i fare. Bakgrunner er EU sine hygienekrav til fiskeindustribedriftene. 2,5 milliarder kroner skal de økonomisk dårligst stilte fiskebrukene ut med for å etterkomme EU sine krav i denne omgang. Dette vil knekke de minste fiskebrukene og dermed vår spredte bosetting langs kysten. Mest sannsynlig er det disse virkningene som er EU sin målsetting.
Asgeir Bell: Olje er nasjonal eiendom - ingen privatisering av Statoil!
(19. august 1999) Styret i Statoil har lansert et forslag som må karakteriseres som århundrets røvertokt: Slå inn under seg den norske stats direkte økonomiske engasjement på sokkelen (SDØE) og gå for delprivatisering av selskapet med børsnotering på noen store børser i verden, samt Oslo børs. Står styret i Statoil over det norske Storting? Forslaget må avises og styret skiftes ut! Statoil er bygget opp med siktemål å ivareta nasjonale eierinteresser på sokkelen. Forsøk fra private om å få kloa i Statoil har blitt tilbakevist til nå. Oppbyggingen av SDØE på 80-tallet hadde som uttalt hensikt å sikre at Statoil ikke ble for mektig i forhold til andre nasjonale selskap (Hydro, Saga). På dette tidspunktet var privatisering politisk umulig å gjennomføre - men det var heller ikke opportunt å la Statoil stikke av med denne gevinsten som opplagt ville svekke Hydro/Saga. Willochs manøver var på mange vis et kompromiss med tilhengerne av opphogging av Statoil og det politiske flertallet som rådde i spørsmålet om å ha statlig kontroll.
Frode Bygdnes: Kvinnesatsing - distriktskvinnenes år
(16. juli 1999) 1999 er distriktskvinnenes år. Dette ble bestemt av regjeringen etter initiativ fra Stortinget i 1997. Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for gjennomføringen av markeringen i sammarbeid med andre departement, SND, SIVA og stiftelsen Kvinner Viser Vei. En av markeringene vil være Kvinner Viser Vei sin messe på Hamar i august. Kommunal - og regionalminister Odd Roger Enoksen la fram en redegjørelse for Stortinget 20.april hvor han bl.a. fokuserte på distriktskvinnenes år. Han fokuserte på ungdom og kvinner; "Disse målgruppene er helt avgjørende for distriktenes framtid - og lite annet nytter hvis ikke flere av de unge og kvinnene finner det mulig og attraktivt å bo og satse i distriktene."
Frode Bygdnes: EU dikterer vår distriktspolitikk
(Klassekampen 26. juni 1999) EFTA-dommen som underkjente den differensierte arbeidsgiveravgiften, rammer i hovedsak Nord-Norge. Det er her vi ikke får beholde lavere arbeidsgiveravgift i de næringene EU definerer som sensitive. Likevel angår denne overstyringa ikke bare Nord-Norge, det er en viktig prinsippsak. EØS-avtalen styrer nå norsk distriktspolitikk.
Frode Bygdnes: EØS og differensiert arbeidsgiveravgift
(Interpellasjon til Troms fylkesting juni 1999) EØS-avtalen undergraver vår suverenitet. Vi får ikke sjøl bestemme hvordan vi vil strukturere vårt eget land, heller ikke vårt eget fylke. Bosettinga angripes. EFTA-domstolen har nå underkjent vår rett til å opprettholde differensiert arbeidsgiveravgift. Med det har vi mistet et av våre viktigste distriktspolitiske virkemidler. Denne EFTA-dommen koster 300 millioner kroner i året for 145 norske distriktsbedrifter, og 3/4-delene av dem ligger i Nord-Norge. I denne omgangen var det bedrifter i såkalt "sensitiv bransje" som ble rammet, bl.a. skipsindustrien i vårt fylke. For Nord-Troms er det ei økning på 14,1% , for resten av fylket blir det ei økning på 9 %.
Kjersti Jacobsen: Miljøvernere - forsvar beitebruken!
Konflikten om rovdyrforvaltninga handler ikke om en er "for" eller "mot" rovdyr. Heller ikke om en er for økologi eller økonomi. Den handler om hvem som skal ha retten til å forvalte ressursene i utmarka. Og hvilke interesser i samfunnet som skal få utnytte dem. Gjennom historia har det vært bygdefolkets hevdvunne rett å forvalte utmarksressursene. Organisering i allmenninger og sameier ble utbredt for over to tusen år sia, det var beitebruken som la grunnlaget for utnytting av verdiene i utmarka. For tusen år sia kom lovverket som regulerte den lokale forvaltninga.
Frode Bygdnes: Samvirke en saga / Samvirke avviklet
(Klassekampen 12. mars 1999.) Arbeidere, bønder og fiskere har alle arbeidet for å bygge opp et økonomisk og kulturelt samvirke. Den drivende kraft for denne samvirkebevegelsen var å bedre levekårene. Den forkastet profittmotivet som drivkraft for den økonomiske virksomheten. Samvirkebevegelsen tok kamp mot kapitalismen for å forsvare folk sine interesser. Slik ble bevegelsen en viktig drivkraft for de sosialpolitiske tiltak som kom i bl.a. vårt land i begynnelsen av dette århundre.
Frode Bygdnes: Fregattbygginga
(Interpellasjon til Troms fylkesting mars 1999.) Vi fikk nylig melding om at nærmere hver tredje arbeidsplass innen skipsbyggingsindustrien i Norge kunne bli lagt ned. (Opp til 30.000 av landets 110.000 skipsbyggingsarbeidsplasser vil bli sagt opp, NRK txt-tv 9.02.99.) Videre fikk vi melding 17.02. på distriktssendinga NRK at omkring 800 arbeidsplasser innen verkstedindustrien i Troms kunne bli lagt ned.
Frode Bygdnes: Verkstedbyen Harstad
I iveren over å forsvare etableringene av nye kjøpesenter, hevdes det at Harstad er en handelsby. Dermed underslår en at Harstad har hatt den største konsentrasjonen av bl.a. verkstedarbeidere og fiskeindustriarbeidere i Nord-Norge. Og det er først og fremst denne industrien som har sørget for Harstads vekst. Når vi så skal diskutere framtidig strategi for byen, så er det viktig å ha med seg det at et handelsenter må hente ressursene fra sitt omland, mens en industriby vil vokse av egen kraft. Det er bare arbeideren som skaper verdier i byen.
Svein Lund: Polen på veg inn i EU
Artikkelserie i Klassekampen april-mai 1998: Aust-Europa: EUs nye bakgård - - Forhandlar på kne - - 6 millionar arbeidslause bønder? - - "Busstur for kvinner til Kaliningrad" - - Aust-Europa - Noregs veg til EU? (kommentar) - - Norsk båt i arrest i Polen - - Frå kol til ny skog - - Mellom-Europas siste urskog truga