AKP-arkivet

Forsvar fylkeskommunen

av Frode Bygdnes Oversikt over e-post-adresser


Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |

Leder av Distriktskommisjonen, Johan P. Barlindhaug uttalte til Nationen 6. august 2003 at han ikke hadde tro på en framtid for fylkeskommunen. "For svak og for liten," konkluderte han da.

I leserbrev til meg 12. august påstår han at dette standpunktet er uriktig. Det ville være flott, men det er da ikke til meg lederen av kommisjonen skal korrigere sine tidligere utsagn til. Men jeg vil gjerne vite nærmere hva lederen av Distriktskommisjonen sjøl mener, og hva kommisjonen diskuterer. I september 2004 vil deres arbeid i form av en NOU legge grunnlaget for en offentlig debatt om virkemidler i distriktspolitikken. Derfor må Barlindhaug tåle både nærgående spørsmål og insinuasjoner når hans utspill kan oppfattes som en kampanje for kommunalministerens angrep på fylkeskommunen.

Begrepet "regionalt folkevalgt forvaltningsorgan" bør forklares. Jeg forstår at det ikke er fylkeskommunen, heller ikke en større sammenslått fylkeskommune. Det er en modell som en kanskje finner hos EU. Og her skal også politikere, aktører, organisasjoner m.fl. inn. Dette minner meg litt om SND-styret? Dermed er det grunn til å spørre om det direkte folkevalgte demokratiet vi har til fylkeskommunen, skal ofres til fordel for representasjon?

Jeg kjenner ingen forvaltningsorgan som har mer legitimitet hos befolkninga enn de direkte folkevalgte organene. Men Barlindhaug antyder i sitt svarinnlegg at tilliten hos sentrale myndigheter også er viktig. Da er det forståelig at han vil kopiere SND-modellen, eller sykehusstyrene som langt på veg er oppnevnt av myndighetene.

Derfor har jeg lyst til å få et dirkete og ærlig svar av Barlindhaug. Hvem representerer han i Helse Nord sitt styre? Seg selv? Sin profesjon? De som har utnevnt ham? For folkevalgt er han ikke, så han representerer ikke meg og deg eller noe parti. Uansett hvor dyktig han er, så har han ikke større legitimitet enn direkte folkevalgte som stadig må vinne den tilliten igjen hvert fjerde år.

Vi er enige om å få overført makt fra sentralt til lokalt nivå. RV har vel vært det mest konsekvente partiet som har krevd større statlige overføringer til fylker og kommuner. Dette harselerer Barlindhaug over at vi så lettvint "springer til den rike stat". Men hva er forskjellen i å kreve penger, ressurser eller makt fra staten? Dessuten er det grunn til å korrigere. Omtrent i hvert eneste fylkestingsbudsjett har jeg foreslått å øke skatteøret til fylkeskommunen. Resonnementet til RV er at verdiene skapes i distriktene. Behold derfor mer av skatteinntektene i distriktene. Verdioverføringene går fra distriktene til den rike staten, og den bør vi snu.

Barlindhaug sitt lokale nivå virker meget diffust og farlig uklar. Derfor er det nødvendig å se på hva slags modeller som tjener hva. De lukkede rom med håndplukkede menn fører fort til fritt spillerom for kapitalinteressene, egeninteresser og overkjøring av folk, slik som sykehusstyrene nå opererer. Et slikt lokalt nivå er ikke et demokratisk fremskritt, men et offentlig ran av fellesskapets ressurser. Dagens fylkeskommune, tross sine svakheter, er nok den beste legitimiteten hos befolkninga. Den kan fungere som vern mot privatisering av naturressursene. Den kan fungere slik at folkemeninga får styre lokal og regionalpolitikken. Derfor stiller jeg meg til disposisjon i fylkestingsvalget.

Jeg er redd Barlindhaug har egeninteresse også i å posisjonere seg for egenvinning. For meg fremstår Barlindhaug som bukken som nå skal passe havresekken. Denne type personangrep må Barlindhaug både tåle og heller motbevise. RV står ved kravet om å bytte ut lederen av Distriktskommisjonen. Det er helt nødvendig å ha uhildede personer og ikke næringslivsaktører til å legge frem en slik NOU som vi venter på.

Premisser for distriktspolitikken

Jeg må bare takke Nordlys for den oppmerksomhet som blir meg til del på side 2 i dag (13. august 2003). Selv om saklighetsnivået ikke er av det beste, er som kjent RV sitt største problem med Nordlys, at vi ikke slipper til. Våre meninger er ikke av interesse der i huset vanligvis, bortsett fra når journalist Svenn A. Nielsen (SAN) får føre våre meninger i penna, særlig i denne artikkelen hvor han både spør og svarer. At han betegner meg som tungnem, sinke og bruker skjellsord som udemokratisk kommunist, tror jeg skader ham mer enn RV. Sjøl i politikken gjelder regler som å ta ballen, ikke mannen.

Om Distriktskommisjonen hadde jeg flere ganger forsøkt å få frem mine synspunkter via intervju, men måtte ta til takke med leserinnlegg. Det er dessverre begrensa hva en får tatt opp i leserinnlegg, særlig når det skal være svarinnlegg. Det er ønskelig å få legge premisser for debatten. Men det får nok ikke RV gjort i ei avis som deltar i hekseprosesser mot de revolusjonære. Jeg har gjennom fylkestingsarbeidet faktisk lært at en skal respektere andre meninger. Men journalistikken ved denne valgkampen ser ut til å bære preg av personfokusering, skittkasting og lavt nivå på kommentarene. Kanskje forsøker journalistene å overta for partiene som meningsbærere. Journalistene mener vel at de er mer interessante enn politikerne.

Den første feilen SAN gjør, er å påstå at vi har bedt Barlindhaug trekke seg. Vi har krevd at han skal byttes ut. Vi ønsker Barlindhaug velkommen i debatten, men ikke som leder av Distriktskommisjonen som skal legge føringer for den kommende offentlige debatten. Til det er Barlindhaug for mye næringslivsaktør. Han har egeninteresser som gjør ham uegna til å lede en kommisjon. Ansvaret og kravet vårt går ikke til Barlindhaug, men til Erna Solberg som har oppnevnt ham. Det er et politisk krav, ikke et angrep på Barlindhaug.

SAN tror at Barlindhaug er for fylkeskommunen. Hvordan rimer det med at han har gitt opp trua på fylkeskommunen i følge Nationen 6. august. I leserinnlegg med svar til meg 12. august stiller han spørsmål om vi skal ha et regionalt forvaltningsnivå. Det han underslår, er at vi har det, nemlig fylkeskommunen. Dermed unngår han å stille spørsmål om hvordan styrke fylkestinget. Neste spørsmål er hva skal myndighetsområdet være. Det er utreda i NOU 2000:22 Oppgavefordelingen. Her er nok av oppgaver som kan overføres fra staten til fylket. Og det må dessuten være lov til å mene at sykehusreformen bør reverseres.

Det siste spørsmålet avhenger av svarene på de to første. Dermed unngår Barlindhaug å skissere organisasjonen og regionen. Erfaringene med foretaksstyrene for sykehusene, er skremmende. AS-formen er ikke demokratisk, heller ikke et styre som sverger til konsensus. Folket har mistet innflytelse over vår fellesarv som lokalsykehusene er. Selvfølgelig er ikke SAN informert om den kampen som pågår i landsdelen, særlig i Hålogaland og Helgeland. For Nordlys er jo ikke lenger en landsdelsavis.

Å dømme fylkeskommunen som historie, er et dårlig utgangspunkt både for nåværende og tidligere venstrefolk som Barlindhaug, Ystmark og Sollied, eller for Nordlys sin journalist SAN. Dagens fylkeskommune er tappet for makt hevdes det. I så fall er det et resultat av den rådende politikken. Det er der en bør begynne. Vi trenger dette direkte folkevalgte forvaltningsnivået. Og litt skuffende er det at nettopp venstrepolitikere ikke ser verdiene av den arven vi har med formannskapslovene. Men så er kanskje både Barlindhaug og Ystmark for mye næringsaktører som ønsker å få kontroll med våre fellesressurser.

Min påstand er at fylkeskommunen er et resultat av vårt demokrati. Dette demokratiet er under demontering fordi markedskreftene er på offensiven. Det er lettere å stable på beina diffuse regionråd enn å endre fylkeskommunens demokratiske struktur. Dermed behøver ikke næringsaktørene og markedskreftenes disipler bry seg om den direkte folkevalgte styringa. De får legge premissene sjøl om hvordan fellesskapets ressurser skal tilfalle private interesser. Kapitalkreftenes ide er å spille politikere og folkevalgte ut over sidelinja og overta styringa med fellesskapets ressurser.

SAN er engstelig for arbeidsplasser i landsdelen, f.eks. fiskeriene. Hvis vi tillater fiskeeksportørene å forvalte våre fiskeriressurser fritt, så blir det eksport av råvarer, salg av rund torsk fra fryselager eller flysendt fersk fisk. Det må politisk styring til for at vi skal gjøre oss nytte av våre fiskeressurser. Leveringsplikten må opprettholdes, ikke avskaffes fordi det tilhører råfiskloven fra 30-tallet.

Det er frislipp for markedskreftene og mangel på politisk styring som er grunn til den fraflyttinga vi ser. Å gi næringsaktørene enda større spillerom, medfører bare ytterligere ran av fellesskapets ressurser. Vi er enige om at statlig makt skal overføres til lokalt nivå, men det er ikke likegyldig hvordan denne makta skal utøves lokalt.

Vi skal ha en debatt om fylkeskommunens fremtid, og det skal være lov til å tenke høgt. Men det er skuffende at Venstre og Nordlys ikke ser at det ikke må være næringsaktørene som alene skal forme premissene. Vi må få en debatt som er på folkets premisser. Derfor er det viktig at denne debatten skjer nå av valgte politikere som Waage, Rindestu, Bygdnes m.fl. Da må vi få slippe til i media sjøl om avisene finner hets, dyneløfting og sensasjonsstoff som mer ønskelig for løssalget.


Noen andre artikler i denne debatten:

| Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |

Til AKP si heimeside