Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
Nå er endelig framtida kommet til Finnmark. Endelig er det vår tur! Forskere i Tromsø skriver om at nå er det på tide å bli innovative. - Vi kan ikke lenger basere samfunnet i nord på fiske, og i all fall ikke på kystfiske. De politiske partiene fra SV til Frp stiller seg i spissen for "en offensiv nordområdepolitikk". Media, ikke minst Nordlys, har hatt redaksjonell pushing av denne politikken som vi knapt har sett i noen kampanje tidligere. Og Johan Petter Barlindhaug reiser land og strand rundt som emissær.
Hva består så denne "offensive nordområdepolitikken" av? Tja, si det. Alle vil etter sigende Finnmark og finnmarkbefolkningas beste. Snøhvit er bare en liten begynnelse. Skjønt liten; med godt over 50 milliarder kroner er den uten tvil den største indrustriinvesteringa i Nord-Norge til nå. Samtidig som den gir desidert færrest varige arbeidsplasser i forhold til investeringas størrelse.
USA-ambassadør John Doyle Ong avslutter nå sitt oppdrag i Norge. Det gjør han bl.a med å erklære USA nærmest som en likeverdig tredje part med Russland og Norge i Barentshavet. Intervjuet som Bjørn Hansen i NRK U-rix hadde med Ong torsdag 18. november føyer seg godt inn i rekka av offensive initiativ overfor Norge. Ong tiltrådte som ambassadør for President Bush i februar 2002. 12. januar 2003 åpna han Barents Region American Corner på Sør-Varanger bibliotek i Kirkenes, under et av sine mange finnmarksbesøk, som et ledd i USAs politiske offensiv mot Barentshavets rikdommer.
Dette skjedde noen få uker før Ong kom med truende uttalelser mot Norge dersom Norge ikke deltok i USAs invasjon i Irak. Irak er jo et annet viktig område som skulle sikre USAs framtidige enorme oljeimportbehov. Allerede i 1998 blei USA avhengig av å importere over 50 % av olja de trenger, i år passeres 56 % og USAs energidepartement (i Annual Energy Outlook 2004) vurderer importandelen å øke til 70 % i 2025. Vi er jo i så måte heldigere enn irakerne som slipper å få bomber i hodet.
Men vi må ikke være et øyeblikk i tvil om at USA vil gjøre det som er nødvendig for å sikre seg tilgang på gassen og olja i Barentshavet. Det internasjonale kappløpet om petroleumsressursene er svært intens der USA kjemper med sine rivaler Kina, India, Japan og EU om langsiktig og sikker tilgang på olje og gass fra ulike produsentland. Gapet mellom etterspørsel og produksjon vil øke kraftig i årene framover. USA har gjennom de siste 15 år etablert seg sterkt i det oljerike Kaukasus og Sentral-Asia. Nå har de starta en ny offensiv i Sør-Amerika og etablerer militærbase i Paraguay, nær svært rike olje- og gassressurser i bl.a Bolivia.
I dag er om lag 65 % av verdens oljeressurser beregnet å ligge i Midtøsten. Men mange internasjonale analytikere hevder at Saudi-Arabia, som har vært USAs mest trofaste alliansepartner siden andre verdenskrig, ikke har de store oljereservene som tidligere antatt. Utbyggingstakten der er også lavere enn tidligere prognoser. Saudi-Arabia leverer idag ca 20 % av USAs importbehov for olje.
Er det for mye forlangt at vi får en åpen diskusjon i det offentlige rom om hvilke interesser som er involvert i kampen om petroleumsressursene i Barentshavet? Er det helt kurant og uproblematisk for Norge at USA tar det som en selvfølge at olja og gassen i Barentshavet skal bidra til å holde opp det enorme overforbruket av fossile brensler i USA? Er det i Norges langsiktige interesser at stormløpet mot Barentshavet skal forsette i det tempoet og det omfanget det nå legges opp til? Har ikke Norge noe ansvar for å bremse den voldsomme økinga i bruken av fossile brensler i verden? Har den norske økonomien behov for det aktivitetsnivået det legges opp til?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre var nylig i Tromsø og holdt den store programmatiske talen om Stoltenberg-regjeringas nye og offensive nordområdepolitikk. Kort tid før det var han i USA. Der inviterte han sin amerikanske kollega Condoleezza Rice på besøk til Norge på nyåret. Dette vil være det første utenriksministerbesøket fra USA på svært mange år. Den mektige representanten for Bush bekrefta at hun kommer gjerne til Norge, og da skal hun sjølsagt reise til Nord-Norge (!). Hun har også forstått at det er i nordområdene det vil skje i tiårene som kommer. Da må vi stille det klassiske spørsmålet: Er det puddelen som leder herren, eller er det kanskje omvendt?
| Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |