Meir om avisa Klassekampen | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
Klassekampen får en tøff førjulsvinter, slår redaktøren fast i avisa 30. oktober. Ja, framtida blir tøff. Det er flere grunner til det.
I utgangspunktet skulle situasjonen og den politiske utviklinga være til fordel for Klassekampen: det norske samfunnet med stadig større forskjeller, angrep på folks velferd, privatisering og stadige EU-tilpasninger. Utenriks blir USA og Nato stadig mer aggressive, Norge vokser som imperialistmakt.
Samtidig blir mye av norsk presse svært forutsigbar, lik og ensretta i et forsvar for makta. Alt dette - og mye mer - sier at det er rom for Klassekampen som ei revolusjonær dagsavis.
Men det dreier seg ikke bare om politikk - å drive ei revolusjonær dagsavis i det superkapitalistiske Norge vil alltid være vanskelig, makta gir aldri gode vilkår for de som truer dem. Det vil hele tida være en økonomisk kamp for å overleve, med mindre vi skifter formål. Hele tida vil avisa være avhengig av støtte abonnenter og andre kan gi avisa.
Det viste seg i den strålende kampanja for å tilføre avisa kapital våren 1998. Da redda flere tusen venner avisa fra avisdøden. Og de fulgte opp med ei stor abonnementskampanje vinteren 1998/99. Uten disse kampanjene hadde ikke KK eksistert - og igjen en takk til alle dere venner av avisa.
Det er flere ting som påvirke situasjonen, bl.a.
Alle disse faktorene påvirker de små avisene. Det er en reell fare for en omfattende avisdød. Det er ikke bare Klassekampen som sliter tungt. Nationen har bedt om å få tilført nærmere 30 millioner fra eierne, og flere små aviser er i ferd med å gå dukken eller bli kjøpt opp av mediegiagantene.
For Klassekampen er det vanskelig at vi særlig i de store byene får konkurranse fra gratisaviser. Avisa Klassekampen ligger er relativ dyr i forhold til antall sider, og konkurranse fra gratisaviser som "tar" en del av våre nyheter vil lett kunne påvirke de som vurderer abonnement på KK.
En meget viktig ting er pressestøtta. Den får vi i to ulike former, via statsannonser som statlige instanser er forplikta til å tegne, og gjennom den direkte produksjonsstøtta. Produksjonsstøtta har gått dramatisk ned de siste åra. Se diagram under. Tallene for år 2000 ser ut til å bli noenlunde som i år, men dette er ikke avgjort. Siden 1995 har vi mista 44% av produksjonsstøtte, om vi tar hensyn til prisstigningen er realnedgangen ca 52%. Vi vet at de store mediakonsernene presser på for å redusere produksjonsstøtta for å presse småavisene ut av markedet. Dette er en illevarslende utvikling.
Vi ser at f.eks. VG og Dagbladet trår til med voldsomme satsinger på lørdag. KK har hatt sin lørdagssatsing, Magasinet, i mange år. Det er flere og flere lesere som ønsker å bruke helgene til å lese aviser - mens avisene i resten av uka har hardere konkurranse med bl.a. nettaviser. KK har siden 80-tallet (som eneste avis) hatt muligheten til å tegne abonnement på lørdagsavisa. Dette har ført til at flere har fått en smak på avisa, og fungert som en prøve på hele avisa.
Denne ordningen skaper etterhvert problem for oss. Av våre vel 10.000 abonnenter er nesten halvparten lørdagsabonnenter. Det er utviklinga i retning av at stadig flere er fornøyd med kun lørdagsabonnement som er bekymringsfull. Vi verva godt i første halvår i år. Men av de omtrent 2.100 som ble vervet, var 70% lørdagsabonnenter. I høst verva Klassekampens eget ringekorps svært godt de første 6 ukene etter sommeren. Av de vel 800 abonnentene som da ble verva, var hele 83% lørdagsabonnenter.
Dette betyr en trussel mot avisas økonomi, inntektene fra et lørdagsabonnement er bare en tredel av hva de er for et fullt abonnement, og vi skal lønne en stab som jobber hele uka.
Klassekampen har hatt ei god abonnementsutvikling i 1999. Det gikk i riktig retning, dvs. vi lå over fjorårets tall og halte innpå 1997-nivået på abonnenter. Våren var god og starten på høsten likeså. Men etter valget snudde plutselig utviklinga. I en periode hvor vi hadde regna med fortsatt vekst, gikk abonnementstallet plutselig ned. Dette utløste en veldig nervøs stemning i styret i avisa, da en slik dramatisk utvikling vil føre til en budsjettsprekk på vel en million kroner i abonnementsinntekter. Slikt er dramatisk for avisa.
Alle norske aviser har opplevd en gedigen annonsesvikt i år. De fleste har hatt svikt på 15-20% i annonseinntektene. Klassekampen har også merket annonsesvikten. Gjennom ekstra satsing på å hente inn statsannonser hos instanser som er forplikta til å annonsere i alle aviser, men som ikke gjorde det, har vi greid å opprettholde inntektene på denne typen annonser til tross for nedgang i statlig aktivitet. Men på andre typer annonser svikter det betydelig. Her har inntektene svikta med 50%, og i forhold til budsjett ligger svikten an til å bli på 600.000 kroner.
For å oppveie nedskjæring i statsstøtta har styret i avisa pålagt avisledelsen kraftige effektiviseringstiltak. Bl.a. ble 4 stillinger kutta ut tidlig i år. Samtidig har det hele tida siden redaktørskiftet i 1997 vært kjørt ei stram linje når det gjelder kostnader og personalbruk. Det har ført til at personalkostnadene er redusert med hele 22% fra 1997 til 1999. Samtidig har det blitt innført en meget stram kostnadstyring, som sammen med en enormt god budsjettdisiplin fra de ansatte, har ført til en meget god kontroll over utgiftene. (Tall for 1999 er en prognose.)
Avisa lever først og fremst av abonnementsinntekter. I fjor ble avisa redda av en større kapitalutvidelse. Det er ikke mulig med noen stor ny kapitalutvidelse nå. Klassekampen vil allikevel selge aksjer som avisa eier (aksjer som ble gitt til avisa fra AKP til avisa i 1997). I tillegg til dette aksjesalget er det aller viktigste å skaffe abonnenter. Avisa er i dag nødvendig, og mer enn god nok til å selges. Før jul vil det bli en abonnementskampanje, hvor bl.a. det oppfordres til å gi julegaver i form av abonnement. Men vi trenger å starte kampanja snarest mulig, for utviklinga med synkende abonnementstall i en periode hvor vi burde øke, skaper økonomiske problem for driften.
For KK-venner handler dette først og fremst om å fortsette å øke antall faste bidragsytere. KK-venner sin økonomiske innsats gjennom regelmessige bidrag kan få et lite økonomisk pusterom. Men akkurat nå er de livsviktig for å kunne møte fallet i abonnementsinntektene.
Ellers er det mange tiltak som nytter:
Det blir kampanje for KK før jul. Redaksjonen har også en viktig rolle, og vil i disse dager diskutere tiltak for å lette arbeidet med å verve abonnenter og å bedre avisa.
Følg med i KK for å se hva som skjer!
Meir om avisa Klassekampen | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
