AKP-arkivet
Ukritiske albaniaturister
og ukritisk journalist
av Pål Steigan
Artikkelen er en kommentar til et portrettintervju i Klassekampen 11. desember 2004.
Den er nekta inntatt i Klassekampen.
Meir om avisa Klassekampen | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
 |
Klassekampen hadde nylig et tosiders oppslag med den tidligere AKPeren og tidligere fagforeningslederen Kjell Høibråten. Anledningen var at han er kommet med ei ny bok, men det som tydeligvis interesserte journalist Jon Hustad og desken mest (stikktittel på forsida) var Høibråtens kritikk av AKPs naivitet overfor Albania på syttitallet.
Og dette var jo en ordentlig nyhet. Det er bare ca 20 år siden Tron Øgrim og jeg begynte å skrive om at vi både hadde vært naive og at vi var blitt ført bak lyset i Albania. Vi kunne jo ikke språket, det lengste jeg drev det til var å stave meg gjennom enkle artikler i partiorganet Zeri i Popullit, og vi hadde ikke noe eget nettverk som kunne gi oss alternativ informasjon. Vi så det myndighetene ville vi skulle se, jeg kalte det å "gå langs den prikkete linja", og vi så ikke stort av det de ikke ville vi skulle se. Og totalt sett var det ikke mange ukene vi tilbrakte i landet over de åra vi hadde kontakt med Arbeidets Parti i Albania.
|
Journalist Hustad er nylig i et svært kollegialt lanseringsintervju i egen avis blitt lansert som en veldig dyktig intervjuer, en som graver dypt og virkelig går i nærkamp med intervjuobjektet. Og her har han hatt et veldig interessant intervjuobjekt. Høibråten sier sjøl at han er blitt en vellykket forretningsmann i Albania. Han har skrytt av at han har hjulpet UCK med å smugle våpen. (Jeg kan ikke borge for at det er sant.) Han sier at han er venn av albanske regjeringsmedlemmer (se et lystelig intervju i Dagens Næringsliv). Men hva får Hustad ut av det? Nada, niente, intet.
Altså, Høibråten har vært skipsreder i Albania. Albania er et land som rangerer blant de aller mest korrupte i verden (verre enn Iran og Russland og bare hårfint foran Moldova og Usbekistan), et land hvor det er et diskusjonsspørsmål om det er mafiaen som styrer staten eller staten som styrer mafiaen - og noe av det nærmeste man kommer et amerikansk protektorat i Europa. Klassekampen ønsker å stå for et kritisk journalistikk. Hadde det ikke vært naturlig for en gravende journalist i ei slik avis i det minste å spørre skipsreder Høibråten om hvordan det er mulig å etablere en framgangsrik bedrift i et så gjennomkorrupt land uten å ha samrøre med mafiaen? Høibråten kan ikke hevde at han er ung og naiv. Han snakker utvilsomt utmerket albansk og har nettverk over hele landet. Og han har holdt på der i årevis. Han er altså en svært interessant kilde. Hvorfor får han ikke ett kritisk spørsmål om dagens Albania? Human Rights Watch skriver at den albanske regjeringa, der Høibråten finner sine venner, driver med regelmessige overgrep mot mediene og ytringsfriheten i Albania. Heller ikke det er interessant nok for Hustad. I resten av Europa regnes UCK som en gangsterbande som er involvert i menneskehandel, prostitusjon og narkotikakriminalitet i stor stil. Høibråten støtter og forsvarer UCK, men får ikke en gang et ørlite kritisk spørsmål om dette fra schluggeren Hustad. Revolverintervjueren blir plutselig en harepus.
Jeg tror årsaken er enkel. Høibråten har levert det han skulle, nemlig kritikk nummer ørtenhundre av AKP på syttitallet. Å stille ham kritiske spørsmål om Albania av i dag hørte ikke med. Jeg tror ikke Hustad vanligvis er så dårlig. Jeg tror at hvis han hadde møtt en norsk forretningsmann som hadde slått seg stort opp på Sicilia og skrøt av at han var en nær venn av familien Corleone, så ville han ha gått ham tett inn på livet og krevd noen forklaringer. Men politikeren Hustad forrådte journalisten Hustad, fordi intervjuobjektet hadde levert det politikeren var ute etter, et angrep på AKP. Men en ting er at en journalist leverer et så servilt stykke arbeid, men sover desken og redaktøren også?
Meir om avisa Klassekampen | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
