Fleire artiklar om internasjonale saker | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP
Irak har masseødeleggelsesvåpen - det er en av hovedargumentene Bush bruker for å begrunne en ny storkrig mot landet.
Om Irak i dag har noe særlig igjen av slike våpen, om de har raketter som kan brukes til å sende dem mot andre land, det har ekspertisen - både FN-inspektørene som har jobba i landet og internasjonale forskningsinstitutter - trukket sterkt i tvil. Bush og Blair har lovt at det skal legges fram ny dokumentasjon snart. Vi får se.
I mens er det et spørsmål som bør stilles: hvordan fikk Irak tilgang til slike våpen? Svaret er: USA skaffet råstoffet. Vesteuropeiske konserner sørget for at Irak fikk teknologien som trengtes, og tyske, sveitsiske og sørafrikanske eksperter jobbet i de irakiske dødsfabrikkene. Irak var den gang en av vestens viktigste allierte i regionen.
Senatskomiteen som kontrollerer USAs eksport har gravd fram dokumenter som viser at det amerikanske handelsdepartementet ga eksportlisenser for salg av de bakteriene og kjemikaliene Irak har brukt til å framstille de våpnene som gjør landet til et legitimt bombemål for de samme amerikanerne.
Senatskomiteens rapport fra 25. mai 1994 om US chemical and biological warfare-related dual-use exports to Iraq oppgir datoer, selgere, mottakerne, alle detaljene om disse transaksjonene. De viser forsendelser av miltbrannbasiller (antrax), av bakterien clostridium botulinum, av histoplasma capsulatam (som angriper lunger, hjerne, ryggrad og hjerte), brucella melitensis, clostridium tetani, echerichia coli og en rekke andre sjukdomsframkallende eller dødelige biologiske komponenter.
"Disse mikroorganismene som USA eksporterte var identiske med de som FNs inspektører fant og fjernet fra Iraks våpenprogram," skriver Senatskomiteen i sin rapport fra 7. oktober 1994.
771 eksportlisenser for materiale som inngikk i Iraks våpenindustri blei gitt for perioden 1985 til 1990. Dette er den tida da USA trengte Saddam som regional pitbull mot Khomeinis Iran.
Og våpnene blei brukt. I samforstand med USA angrep Irak nabolandet Iran i september 1980. Men Iran var ei hard nøtt å knekke. Hundretusener av iranske soldater blei satt inn, og Saddam risikerte et nederlag i krigen. Da tok Irak i bruk de våpnene de hadde fått i hendene. 100.000 ladninger, i hovedsak med sennepsgass og nervegass, blei sendt av gårde mot iranske soldater. De første rapporten om den kjemisk og bakteriologisk krigføringa er fra 1984, i 1986 legger FN fram en egen rapport om dette.
I 1988 brukes disse våpnene i stor skala mot iranerne. Gass blir også brukt mot befolkninga i den irakiske byene Halabja, som da var under kontroll av kurdere alliert med Iran.
Men verken Sikkerhetsrådet eller stormaktene interesserte seg synderlig for dette den gang. Først etter nok et stort irakisk gassangrep, i august 1988, så Sikkerhetsrådet seg nødt til å vedta at et team skulle sendes til Irak for å undersøke om Irak hadde slike masseødeleggelsesvåpen. Irak nekta å samarbeide om dette. Og både USAs utenriksminister George Scultz og Storbritannias utenriksminister Geoffrey Howe uttalte seg om situasjonen. De sa at det fantes påstander, men ikke "sikre bevis" for at Irak brukte slike våpen. Og mer blei ikke gjort med den saken. Ingen straffeaksjoner den gang.
Tvert om, det militære samarbeidet med Saddam fortsatte. 60 amerikanske etteretningsoffiserer jobbet heltid for regimet i Bagdad med å kartlegge alle Irans troppeforflytninger, taktiske planer, flyvåpenets bevegelser, effekten av irakisk bombing, osv. Mens amerikanske regjeringspolitikere reiste inn og ut av Irak for konsultasjoner med den samme Saddam.
Denne siste biten av historia fortalte New York Times om i et oppslag 17. august i år. Salget av bakterier og kjemikalier til Irak, og delaktigheten i å bygge opp Iraks kapasitet for bakteriologisk krigføring, den delen av historia holdt New York Times kjeft om.
Saddam var vår mann i Bagdad. Men det irakiske regimet hadde begynt å bli brysom for herrene i Washington. Og da Saddam gjorde sin historiske tabbe - invasjonen i det oljerike Kuwait - passerte han ei grense. Fra da har vår venn Saddam vært Den Onde med Masseødeleggelsesvåpnene.
Etter Golfkrigen har det aller meste av Iraks lagre av slike våpen blitt destruert, under oppsyn av FNs våpeninspektører. Disse var i ferd med å sluttføre jobben da USA og Storbritannia brått fikk FN til å trekke dem ut av landet for å rydde vei for bombekrigen i desember 1998, den såkalte Operation Dessert Fox. Bush hevder nå at Irak har bygd opp et nytt arsenal av biologiske våpen siden da. Dersom det har skjedd, må også disse være produsert på basis av de bakteriene USA sjøl eksporterte til Irak.
Amerikanerne var ikke aleine om å bistå Saddam, hele den vestlige verden pøste inn våpen til regimet i Bagdad på 80-tallet. Og kjemikonserner i Østerrike, Frankrike, Tyskland, Sveits og Nederland leverte teknologi og ekspertise til produksjonen av kjemikalier og nervegass.
Det vakte en viss oppsikt da den sør-afrikanske agenten og eksperten på kjemisk krigføring, Wouter Basson, under en rettssak mot ham i Pretoria i september i fjor, fortalte at han hadde jobba i en fabrikk for kjemisk og biologisk krigføring i Felluja i Irak i 1986/87. Fabrikken hadde sveitsiske og tyske operatører, fortalte Basson. - Hele den vestlige verden hjalp Saddam med å bygge opp slike fabrikker i siste halvdel av åttitallet, sa Basson.
Han bekrefta den informasjonen canadiske og britiske journalister og flere forskningsinstitutter tidligere har lagt fram om den europeiske innsatsen på dette området.
Etter Golfkrigen har USA fortsatt kampen mot Irak. Ikke bare ved jamnlige bombetokter - ca 40 hittil i år - men også ved en stille bakteriologisk krigføring mot irakerne. USA har i mer enn ti år bevisst og systematisk ødelagt Iraks vannforsyningsanlegg, og ved hjelp av FN-sanksjonene hindret at nødvendig utstyr til reparasjoner av pumpeverk og rørledninger og til filtrering og rensing av kloakk og drikkevann har fått komme inn i landet. Ikke engang klor tillater USA at Irak får importere. Resultatet er diare, koleraepidemier og generell svekkelse av helsetilstanden for den irakiske befolkninga. Særlig barn rammes hardt. Hundretusener har mista livet som følge av denne bakteriologiske krigen mot sivilbefolkninga i Irak. Dokumentene (f.eks Iraq Water Tratment Vulnerabilities fra US Defence Intelligence Agency, datert 22.1.1991) som avdekker at dette skjer bevisst og planmessig fra den amerikanske regjeringas side, er for lengst lagt fram av den amerikanske professoren Thomas J. Nagy. Men folk flest får ikke vite slikt. Det meste av media er verken interessert i det som faktisk har skjedd eller det som skjer nå. Det er Saddams mulige, framtidige bruk av det Irak måtte ha igjen av biologiske og kjemiske våpen som skal være i fokus.
Fleire artiklar om internasjonale saker | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP