Gå til indeksside for faglege artiklar | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP | Fagleg utval
Arbeidere, bønder og fiskere har alle arbeidet for å bygge opp et økonomisk og kulturelt samvirke. Den drivende kraft for denne samvirkebevegelsen var å bedre levekårene. Den forkastet profittmotivet som drivkraft for den økonomiske virksomheten. Samvirkebevegelsen tok kamp mot kapitalismen for å forsvare folk sine interesser. Slik ble bevegelsen en viktig drivkraft for de sosialpolitiske tiltak som kom i bl.a. vårt land i begynnelsen av dette århundre.
Det var spesielt fagbevegelsen som ble fascinert av tanken på det økonomiske demokrati samvirkebevegelsen ville utøve. Fagbevegelsen bygde opp et mangfold av samvirkeenheter, som bl.a. sykekassene eller de mer kjente som Norges Kooperative Landsforening, Samvirkelag og Samvirke forsikring. Arbeiderbevegelsen hadde ideer om en tre fronters kamp. Det var fagbevegelsen som forsvarte en på jobben, samvirkebevegelsen trygget en som forbruker og det var partiet som talte arbeidernes interesser i den politiske kampen. Sammen skulle disse tre frontavsnittene bekjempe pengemakta og la menneske sjøl få rå.
I dag mangler både arbeiderne og de andre aktørene samvirkebevegelsen. Samvirkeorganisasjonene er blitt omforma innenfra til reindyrka kapitalistiske foretak. Nå er det profittmotivene som rår. Bl.a. EØS-avtalen har lagt økonomiske premisser, som disse har tilpassa seg så godt som noen.
Her i Nord-Norge har vi hatt en storstilt sentralisering av Nord-Norges Salgslag (NNS). Det er en samvirkebedrift som slakter husdyr over hele Nord-Norge hvor hele befolkninga enten som bønder eller som forbrukere er involvert. Hovedkontoret er her i Harstad. Bedriften rangerer i omsetning som en av de største i landsdelen. Nye omstruktureringsplaner produseres hver gang laget legger frem regnskapene sine. Under dekke av beinharde økonomiske rammer, fremmes stadige sentraliseringsforslag med nedleggelser. Det taes ikke lenger hensyn hverken til bonden eller til arbeideren. Salgslaget legger ned f.eks. slakteriet på Sortland fordi der slaktes det "bare" 285 kilo gris pr. time mot 300 kilo i Brønnøysund. Slik jakter NNS etter maksimalprofitt fremfor å se på at griseslaktet er med på å opprettholde en jevn sysselsetting. Da en heller ikke kan regne med å få tilført mer fe, står resten av slakteriet i fare. Arbeiderne har krevd å få se på regnskapstallene for Sortland-avdelinga. Men her skjuler NNS-ledelsen seg bak regnskapsreglene for konsern. Norske konsern plikter ikke å oppgi regnskapstallene for den enkelte avdeling, bare sluttsummen. Slik får ledelsen full anledning til å manipulere og sjonglere fritt. Både arbeiderne på salgslaget og bøndene i området blir fratatt styringa over sitt eget lag.
Samvirkebanken gikk inn i Landsbanken. Nå har Landsbanken og Samvirke forsikring slått seg sammen til VÅR bank og forsikring. Denne banken har i år som bedriftsfilosofi at ingen lokalkontor skal øke sine budsjett. Det er bare i det mest sentrale østlandsområdet det skal investeres. Pengene fra arbeidsfolk over hele landet plasseres i dag i Tukthustomta i Oslo, (mellom Arbeidersamfunnet og Operaen). Det var helt uaktuelt for selskapet å komme med på eiersiden i et samvirkeprosjekt med fagforeningene her i Harstad. Ikke en gang billigere lånetilbud enn hva lokalbanken kunne gi, fikk vi av VÅR til oppussing av fagbevegelsens hus.
VÅR bank og forsikring har bygd opp sin kapital av fond fra bl.a. fagbevegelsen. Alikevel var denne banken en av de verste til å sette opp renta. Den var på 9,1% nominell rente på boliglån. VÅR bank har ingen grunn til å følge Norges Bank sin rentepolitikk. VÅR bank er en av de bankene som er mest uavhengig av Norges Bank. Det er reinspikka pengegriskhet at de legger seg på markedsrenta.
VÅR bank og forsikring har inngått avtale med det svenske forsikringsselskapet SalusAnsvar og overtatt den norske skadeforsikringsdelen AnsvarVarde. Slik har VÅR fått inn under seg de norske avholdsorganisasjonene og de kristne organisasjonene. En aner en felles forretningside hos forsikringsselskapene; fusjonering gjerne over landegrensene. Brukerne er redusert til brikker. Tidligere var det nettopp brukerne som var krafta i samvirkebevegelsen. På 50-tallet sa NKL-formannen i forsvar av 5-årsplaner: "Pengar er den hamaren vi skal smi med", og viste til at pengene skal arbeide for samvirkerørsla. "Dette skal vi tenkje på når vi skal tegne forsikringar eller set pengar i banken."
Dagens planer har ingen forankring i solidaritetstanke, ingen appell til massemobilisering. Dagens forretningside er et LOfavør-kort som skal økonomisk binde medlemmene til fagbevegelsen. Med 700.000 medlemmer skal denne forbrukertyngden presse prisene hos underleverandører. Dermed er også medlemskortet mye redusert til et kjøpekort. Den samme forretningsideen ligger bak de store kjøpesentraene om at mengde skal kunne presse ned prisen.
Markedstilpassinga gir seg selvfølgelig utslag i manglende massemobilisering. Det som kunne mobilisere bøndene, fiskerne og arbeiderne er en solidarisk samvirkebevegelse. Den finnes bare ikke, for ideologien er fraværende.
Vi ser hvordan det nye sosialdemokratiet har styrt politisk. Kraftforsyninga er nå fristilt fra samfunnsansvar og blitt en rein markedsaktør. Slik er også den offentlige støtten til landbrukssamvirkene kuttet ut for at de skal bli en markedsaktør. Gjennom landbruksforhandlingene har myndighetene lagt føringer for markedstilpassinga. Den politiske styringa av fagbevegelsens samvirkeenheter gjøres av de samme personene men her trengs ikke rammebetingelser, her innlemmer de bare Yngve Hågensen i klanen rundt Hermansen og Nordvik og nå til sist Røkke.
Så lenge arbeidstakernes egen organisasjon er markedsstyrt , vil en ikke kunne sloss mot markedskreftene. Vi er inne i ei tid hvor markedskreftene blir retningsgivende for samfunnsorganiseringa. Markedet disiplinerer og de folkevalgte og lokalpolitikerne resignerer. Resultatet blir at det 20. århundre går ut slik det gikk inn, vi er tilbake i fortida.
Gå til indeksside for faglege artiklar | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP | Fagleg utval