Gå til indeksside for EU | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP
De mindre fiskeværene står i fare, og dermed står også bosettinga langs kysten i fare. Bakgrunner er EU sine hygienekrav til fiskeindustribedriftene. 2,5 milliarder kroner skal de økonomisk dårligst stilte fiskebrukene ut med for å etterkomme EU sine krav i denne omgang. Dette vil knekke de minste fiskebrukene og dermed vår spredte bosetting langs kysten. Mest sannsynlig er det disse virkningene som er EU sin målsetting.
For vi kjenner ikke til at noen har blitt syk pga. vår hygiene på våre fiskebruk. Vi har spesielt ren mat og naturlig rent vann. Vår villfisk er ikke genmanipulert, den er ikke full av antibiotika og er et glimrende matalternativ til engelsk kukjøtt. Vi lever i arktisk område som gjør at flua er fraværende hele vinterhalvåret, derfor har vi forsvarlig kunnet tilberede vår fisk på hjell. Når så senere forskning også viser at trefjøler slettes ikke er dårligere enn plastfjøler, så er det naturlig å stille spørsmål om motivene til EU, fiskeriministeren og Fiskeridirektoratet.
De mindre fiskeværene er forutsetning for spredt bosetting. Kan en fjerne dem, så fjerner en også livsgrunnlaget for kystdistriktene. En oppnår storstilt urbanisering, strukturrasjonalisering av fiskebruk og dermed også større enheter i fisket. Dette er en klassisk kamp i et kapitalistisk samfunn. Profittjegerne ønsker industrifiske, mens det mest lønnsomme for samfunnet er at vi har en spredt bosetting for en optimal høsting. Kampen dreier seg nå om høstingsrettene.
Det er kapitalkreftene som for tiden er mest ivrig i å påberope seg EØS-avtalen for å få fortgang i det pågående ranet av ressursene fra kystfolket. Nå ser vi et framstøt mot kystflåten for å få overført høstingsrettene til havfiskeflåten. De mest ivrige EU-tilpasserne finner vi innenfor vårt eget land, det er de som ønsker omfordeling fra folket til kapitalen.
Vår bosetting er og grunnlaget for vår juridiske rett til ressursene. Fjerner en befolkninga langs kysten, så er det ikke noe som tilsier at vi skal ha ilandproduksjon. Store fabrikkskip kan fort tilby foredlet ren fisk uberørt av menneskehender. Da er det kapitalen som har høstingsretten uavhengig av nasjonal tilhørighet. Og fisk er blitt en del av børsens spillepott. Deltagerloven, råfiskloven og andre vern for kysten er blitt historie. Forutsetninga for å leve, virke og bo her blir da borte.
Myndighetene må av strategiske grunner gå inn og trygge hvert eneste fiskevær som ennå finnes. De må bevilge de 2,5 milliarder i denne omgang og stoppe unødige pålegg nå og i fremtida. Alternativet er å si opp EØS-avtalen for å kunne styre vår egen nasjonale fiskeri- og distriktspolitikk.
Gå til indeksside for EU | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP
