I november 2000 hadde TV2 i programmet Rikets tilstand harde angrep på AKP (og tidligere medlemmer i partiet) på bakgrunn av partiets syn på forholda i Sovjet, Kina og Kampuchea. På disse sidene gjengir AKP en del innlegg i debatten som fulgte.
Tilbake til oversikt over historiedebatten | Til AKPs hjemmeside
Mange av oss som vokste opp på 50-tallet ble politisk aktive
på slutten av 60-tallet pga. Vietnamkrigen. Å stå
å samle inn penger til FNL eller selge For Vietnam, var
det samme som å be om å bli skjelt ut – og tilmed
fysisk angrepet av folk i mange år – til langt utpå
70-tallet. Men vi visste at det var riktig å støtte
Vietnam, og å være mot USA. I det propagandakjøret
som var i noen år, var det ikke alltid like enkelt å
stå fram – men de fleste av oss gjorde det. I dag er
det ikke mange som fremdeles vil forsvare de forbrytelsene USA
gjorde mot det vietnamesiske folket.
Jeg husker godt hvor sinna og frustrert jeg ble da bombingen av Kambodsja startet i 1969. I løpet av fem år regna det med bomber og napalm også over dette landet. Var det galt av oss å støtte kampucheanernes krig mot USA? Og da Røde Khmer kom til makta, håpet vi på det store eksperimentet. Vi så ikke noe galt i at folk ble beordret ut på landsbygda for å få igang matproduksjonen igjen. Etter alle propagandaløgnene fra Pentagon og deres medløpere under Indokina-krigen, hvorfor skulle vi tro på alt om overgrepene befolkningen ble utsatt for fra Røde Khmers side? I denne historiske perioden var det helt naturlig for oss å støtte gjenoppbygginga av Kampuchea. Dette er en av forklaringene på at det gikk mange år før mange av oss fikk øynene opp for at det faktisk var begått enorme og uhyrlige overgrep. Men oppgjøret med dette er tatt for mange år siden.
Hvorfor skal vi idag finne oss i å bli kalt mordere fordi vi drev aktivt solidaritetsarbeid for folk i Vietnam og Kampuchea?
Jeg kjenner meg ikke igjen i mye av det som kommer fram i den store "angredebatten". Sjøl var jeg medlem av AKP fra stiftelsen til midten av 80-tallet, og har aldri hatt behov for å angre på det. Visst ble det gjort politiske overslag, og gitt ukristisk støtte til andre kommunistpartier.
Visst var det feil å utpeke potensielle allierte til hovedfiender, og å være altfor harde i kritikken av "annerledestenkende". Men tross alt var AKP partiet som i hovedsak drev massearbeid – i solidaritetskomiteer, streikestøttekomiteer, i fagforeninger, i boligstrøk og på skoler og universiteter. Det var AKP som aktiviserte folk, særlig innafor kulturlivet. Det var derfor vi var "farlige" for den herskende klassen. Dessverre er det mange i debatten nå – også blant de som i dag tilhører det radikale og revolusjonære miljøet, som ser ut til å overse dette. Støtte til den antiimperialistiske og antikapitalistiske rollen AKP og RV spiller i dag er viktigere enn å hive seg på kritikken av tidligere feil og overslag.
Eivind Reiersen
leder Nesodden
RV, og medlem av kommunestyret i 9 år
kontorleder
på RV-kontoret
ex-AKPer (uten å angre)
mer eller mindre aktivist i 30 år – og
opptatt av at den nye generasjonen revolusjonære får
vite mer om hvordan det var å være aktivist for 20-30
år sia, og at vi ikke var SÅ gærne
Tilbake til oversikt over historiedebatten | Til AKPs hjemmeside