I november 2000 hadde TV2 i programmet Rikets tilstand harde angrep på AKP (og tidligere medlemmer i partiet) på bakgrunn av partiets syn på forholda i Sovjet, Kina og Kampuchea. På disse sidene gjengir AKP en del innlegg i debatten som fulgte.
Tilbake til oversikt over historiedebatten | Til AKPs hjemmeside
Marsdal ønsker å gå den tredje veien, han vil bygge et nytt parti fritt fra gammelt tankegods og praksis. I artikkelen kritiserer han at det ikke var plass for nyanser og at bare to retninger fikk plass til å strides i 1970 åra. Magnus skriver: ""Nyansene" som forsvant i konfrontasjonen mellom pro-kapitalister av Per Egil Hegge-typen og den stalinistiske ml-bevegelsen var all marxisme som ikke passet inn i Marxismen- leninismen-mao-tse-tungs tenkning", sitat slutt. Dette er historieløst om ml-bevegelsen og en usann påstand om ensretting.
Forresten? Hvilke "nyanser" var det som forsvant? SF/SV, NKP og mange smågrupper rullet jo videre på historiens vei! I tillegg var det også et vell av nyanser innad i AKP(m-l), og som det også er innad i dagens AKP. Det som kjennetegnet ml-bevegelsen og som kjennetegner dagens AKP er at vi altid har forstått å bygge allianser i og utenfor arbeiderklassen, nettopp i viten om at dette tjener arbeiderklasses kortsiktige og langsiktige interesser.
Selv om det ofte var tøffe tak i kampene innen klassen (i fagforeningene) så ble vi svært ofte berømmet for vår konsekvente demokratiske holdning og praksis. I partiet lagsarbeid praktiserte vi studier og diskusjoner om hvordan vi best kunne påvirke de sakene vi arbeidet med, her lærte vi oss hvordan vi måtte ta hensyn til den virkelighet som folk levde i. Vi lært også en MAOistisk metode om enhet – kritikk – enhet som løftet lagsarbeidet opp på et nytt og høyere demokratisk nivå, nemlig et mer bevisst likeverdig samvirke mellom kamerater og venner.
Marsdal underslår de gode og sterke sidene ved ml-bevegelsen og dagens AKP, med hensikt!
Marsdal skriver om Lenin: Få år seinere sto den samme Lenin i ledelsen for en stat som ikke kunne innfri disse forutsetningene for sosialismen "demokratiet som blir gjennomført med den ytterste fullstendighet og konsekvens", sitat slutt.
Når Marsdal tar for seg revolusjonen i Russland og oppbyggingen av Sovjet ser han elegant (med viten og vilje) bor fra følgende: Han tar ikke utgangspunkt i de faktiske forhold som var til stede:
Marsdal fremstår som en middelmådig moralist med svært slette historiske kunnskaper! Hvem kan stole på en politisk leder som ikke vil lære av historien?
Marsdal skriver: Karl Marx tok aldri til ordet for hverken ettpartistat eller sensur. Kampen for demokratiet var hans utgangspunkt, og "arbeiderklassens frigjøring må være dens eget verk", sitat slutt.
Marsdal underslår politiske kjernepunkter hos Marx, Engels og Lenin.
Etter Pariserkommunen (massedrap av arbeidere og fattigfolk) oppsummerte Marx som en generell regel, at det var tvingende nødvendig at arbeiderklassen måtte forberede seg på at en arbeiderrevolusjon ville bli møt med vold fra borgerskapet. At arbeiderklassen måtte straks etter en revolusjon, knuse det gamle borgerlige statsapparatet og opprette sin egen statsmakt, arbeiderstaten (proletariatets revolusjonære diktatur). Denne staten må arbeiderklassen ha for å kunne styre under overgangsperioden mellom kapitalisme og kommunisme, for å utvikle et samfunn som dekker arbeiderklassens og dens alliertes materielle, sosiale og kulturelle behov.
I denne perioden vil klassekampen fortsette. Marx og Lenin definerte arbeiderklassens revolusjonære diktatur som: demokrati for arbeiderklassen og diktat mot borgerskapet, akkurat som det er i dagens Norge men bare omvendt: demokrati for borgerskapet og diktat mot arbeiderklassen, småbønder og småfiskere.
Som opplysning til Marsdal, kan jeg vise til Karl Marx skarpe kritikk av det tyske arbeiderpartis program (Gotha-programet), mai 1875. Sitat av Marx: "Mellom det kapitalistiske og det kommunistiske samfunn ligger en periode, hvor det ene samfunn revolusjonært omformes til det andre. Dertil svarer også en politisk overgangsperiode, hvor staten ikke kan være noe annet enn proletariatets revolusjonære diktatur." Dette er kjernepunkter som Marx og Lenin oppsummerte på bakgrunn av historiske kjensgjerninger. Marxismen avviser å ta utgangspunkt i fromme ønsker og tanker om tro og håp som basis for fremtidig handling!
Marsdal blir her ynkelig og patetisk!
Så lenge menneskesamfunnet er oppdelt i klasser som har klart motstridende interesser, vil samfunnet bære diktaturet i seg (les: redskapet til den herskende klasse). Dette kan en like eller ikke, men slik er virkeligheten.
Et fritt samfunn uten uforenlige motsetninger, et samfunn hvor menneskene utfører et bevisst likeverdige samvirke er et klasseløst samfunn, kommunismen. For å nå dit må vi gjennom mange år med klassekamp og internasjonal solidaritet, men vi trenger også en vitenskaplig teori som rettesnor, en teori som er mest mulig i samsvar med virkeligheten.
PS: Noen få eksempler på det norske borgerskaps diktat mot arbeidsfolk: Bruk av tvungen lønnsnemd, lønnstilleggene blir oppspist av renteøking og prisstigning, den offentlige velferden raseres, småbonden og sjarkfiskeren raderes ut, skarpe og sinte avisinnlegg ignoreres, Norge trekkes inn i krig (Jugoslavia) osv.
Ålesund, 21.11.00
Kjell Hammer
Tilbake til oversikt over historiedebatten | Til AKPs hjemmeside