INNLEDNING OM RASISME OG FRP -
25.MAI 1995 på RUs PINSELEIR.

av Erik Ness

(Ikke publisert skriftelig.)


I 1972 hadde jeg akkurat meldt meg inn i SUF(ml). Vi var en gjeng som gikk på et stort politisk møte på Kilden Kino i Tønsberg. Det var Anders Lange og Mogens Glistrup som var talerne. Det som sjokkerte meg var ikke hva de sa, men hvem som satt i salen: I hovedsak arbeidsfolk, mange damer, ikke noen snobb, men kanskje mange som fikk trygd. Jeg synes publikum var gamle. (Kanskje jeg ikke ville synes det idag?) De som var unge i salen, var aktivister for Anders Langes Parti, og de sendte store plastbøtter bortover rekkene for å samle inn penger.På denne tida utga Anders Lange et reaksjonært blad, Hundeavisa. Derfor ble de ungdommene som var aktivistene hans kalt "hundeguttene", men også Ky-gutter etter presidenten i Sør-Vietnam innsatt av USA.

Anders Langes politiske program var:
1. Nei til all offentlig virksomhet.
2. Ja til apartheidsystemet i Sør-Afrika og ja til USAs krigføring i Vietnam.
Lengre ut til høyre gikk det ikke an å komme.
Dette var forløperen til Fremskrittspartiet. Anders Langes Parti var det partiet Carl I Hagen meldte seg inn i og som han sørget for at skiftet navn til Fremskrittspartiet.
Det som har skjedd med Fremskrittspartiet og den politikken de fører idag, veit dere like mye om som meg. Hvis ikke bør dere lese programmene deres.
Men en ting er hva de mener og hva som står i programmene deres. En annen ting er hvordan de fungerer samfunnsmessig. Hvordan påvirker FRP klassekampen - for ikke å snakke om kampen for sosialisme og kommunisme? Hvordan er det mulig for et så reaksjonært parti å få 13-14% på galluppen disse dagene, og være det partiet nest flest arbeidsfolk stemmer på?

Jeg tror de ulike vurderingene av FrP, DNA og nynazistene - ut fra en "hva er viktigst?"-problematikk - er å stille spørsmålet feil. Men hvis jeg skulle svare på en sånn utfordring, vil jeg si at DNA er absolutt viktigst, men avhengig av det vulgære FRP som igjen synes det er nyttig at de sjøl ikke blir plassert aller ytterst til høyre, dvs at nynazistene spiller ei rolle for FrP.
Jeg tror at den viktigste grunnen til at det er flere syn på FrPs betydning - eller nynazistenes betydning - ligger i analysa vår av hva rasisme er. At vi rett og slett ikke er enige - eller at vi er uklare - på hva rasisme er. Derfor er det det jeg må snakke mest om.

1) Det er nødvendig å si noe om raser først siden det er et ord vi bruker hele tida. Vi må vite akkurat hva vi legger i det.

Når vi skal diskutere om det finnes raser eller ikke, skal vi vite at det vi gjør, er en å gjøre tankemessig gruppering - altså en abstrahering - i hodene våre.
Virkeligheten rundt oss forandrer seg ikke fordi om vi gir virkeligheten navn og ønsker å ordne den. Men det må være en rimelig god grunn for at vi skal dele inn mennesker i raser. Det finnes en rimelig god grunn til å dele inn mennesker i klasser i vår tid. Det forteller noe om hvem som er våre venner og hvem som er våre fiender. Det er helt nødvendig hvis man skal vinne dagskamper - og ikke minst vinne kampen for et samfunn som ikke er kapitalisme, men sosialisme og kommunisme. Men: Finnes det noen god grunn til å ordne arten mennesker i raser?
Innafor biologien er det viktig å klassifisere våre inntrykk. Det finns så mange levende organismer at vi må systematisere dem for å forstå hva det dreier seg om. Den enheten vi systematiserer og som faktisk finns i naturen er enheten art: mennesket, gulrot, låve, makrell osv. Men en art kan variere innbyrdes. Når den variasjonen er geografisk, at en bestemt variant av arten finns i et bestemt område, snakker vi om raser. Biologene liker helst å bruke begrepet underart. Dette er flytende begreper, og det vi som velger dem. Det kan være lurt hele tida å minne seg på at det er vi som har behov for et system. I virkeligheten er ikke verden fullt så firkanta.

Når et medlem av en rase parrer seg med hverandre, fører det til at rasen går videre, dvs reproduserer seg og derfor sin rase.

En terrier som parrer seg med en terrier, gjør at det blir flere terriere. Fordi en terrier og en puddel som parrer seg verken blir terrier eller puddel, men en blandingshund, er ikke en kjøtere en rase. Og så er det sånn at hvis alle hundene i verden parret seg med hverandre fritt - dvs. ikke hadde mennesker de bodde hos og som sørget for p-piller og halsebånd og matfat - hadde hunderasene gått i oppløsning, og vi ville bare fått "hunder"- rett og slett. Det er vår kunstige avl som gjør at hunderaser finnes, og ikke bare arten hunder.
Den eneste som i stor skala har prøvd å reindyrke, dvs. avle fram rase- mennesker, er Hitler. Denne erfaringa er noe av grunnen til at motstanden mot tukling med gener - spesielt hos menneskene - er såpass stor.
Men mennesker gjør jo akkurat det som hundene ville gjort hadde det ikke vært for oss: "Vi parrer oss med hvem som helst og aller helst" som Morten Falck skriver i Røde Fane nr.4/95. Og det eneste resultatet er litt miksing av farger, litt uvante nesetyper i nye strøk av verden osv. Men menneskearten består.
Hitler derimot mente menneskene som art ville dø ut fordi raseblanding ville svekke arveanlegget til de sterkeste folkeslaga, de ariske, sånn at alt gikk til helvete. Dette er teorien om "overmennesket".
Det finnes ikke menneskeraser. Svarte mennesker som parrer seg med hverandre får unger med genetiske (arvemessig) trekk som er like unger med hvite foreldre. Det er forskjeller p† utseende. Noen folkeslag har svarte krøller, noen er blitt lyse i huden.De føste menneskene hadde alle mørke hud men gjennom tusener av års historie har noen fått lys hud.

Det som er typisk for menneskearten er
-at variasjonene er veldig små i motsetning til forskjellen p† f.eks. en grand danois og puddel.
-variasjonene er gradvise og oppviser ikke noe fast mønster med flere trekk (som rasen spettmeis som klatrer med hodet nedover, har rød stripe på sida osv.)
Forskjellige måter å klassifisere mennesker på gir forskjellige mønstre, som ikke gir likhet innafor et geografisk område. Det er ikke sånn at alle i Afrika har svart hud, krøllete hår og breie neser. Alt dette finns andre steder - og av og til enda mer.
Vår historie og kultur gjør at vi tenker og gjør ting ulikt. Men gitt like oppvekstvilkår, lik tilgang til materielle og økonomiske ressurser kan ulike folkeslag greie de samme tinga. Derfor kan en adoptert koreaner - opptre helt likt en norsk gutt eller jente - fordi det er læringa som er viktigst - ikke at han eller hun har en annen hudfarge, hårtype eller flat eller krom nese.
Det er feil - i forhold til hvordan biologer skiller mellom arter og raser i naturen (inkludert mennesket) - å si at det finnes menneskeraser. Og det er ikke noe behov for å gruppere mennesker på denne måten. Det er rett og slett ulurt - hvis du ser det fra vanlige menneskers synspunkt, hvis man ser dette nedenfra. (Men det var kan hende lurt for Hitler som ville bygge Det tredje Riket.)

Jan Myrdal skriver i "Den onødiga samtiden" (1974):
"Det er verdt å legge merke til at rasebegrepet først ble formulert som en politisk legitimering (rettferdiggjøring); Rasebegrepet er ikke et biologisk begrep som er gitt et politisk innhold - Det er en politisk ideologi som etterp† har funnet seg et biologisk alibi." (s.8)

2) Derfor burde vi egentlig ikke snakke om rasisme - heller sette det i hermetegn.

Men inntil noen finner på noe bedre, må vi bruke det - rett og slett fordi alle andre gjør det. Hvis noen hadde funnet opp et ord som mange godtok raskt og som var navnet på splitt og hersk-ideologi, skulle vi brukt det. Og sagt at prikk-prikk-prikk er en måte å splitte folk på - for å beherske dem. En måte å gjøre dette er å sette folk med ulik hudfrage opp mot hverandre, og det er en variant av prikk-prikk-prikk. Det kunne like gjerne vært et spørsmål om andre varianter: tjukke og tynne, nordlendinger, damer (kanskje spesielt gamle?) degos, homser eller muslimer.

I USA snakket de i første halvdel av dette århundret om "race-music", og mente jazz, blues, boogie woogie og soul. Pga krisa i tredve-åra og krigen hadde de svarte dårligst kjøpekraft. Musikkindustrien fant ut at markedet for disse platene - særlig blues og soul - ble for lite hvis de ikke kalte det noe annet sånn at de hvite også kjøpte de svartes musikk. Da kalte de det rhytm and blues - som et synonym på populær svart musikk. Når gospelen kom på hitlistene, ble det klassifisert som r&b. Men det funka og idag er det hvite publikumet det største bluespublikummet. Hvit arbeiderklasse.
Med andre ord: I begynnelsen av femtiåras USA kunne man tjene penger på å kalle svart musikk noe som ikke ble forbundet med de svarte som "rase". Man kan jo si at musikkindustrien var med å "avrasifisere" den svarte musikken ved å ikke kalle den "rasemusikk". For det var jo de svartes historie og kultur som slaver fra Afrika som ble bomullsplukkere i Mississippi som var grunnen til at de laget deres musikk. Det lå ikke i genene deres. Hvis et barn fra Afrika flyttet til Voss i samme periode, ville han eller hun begynt å spille hardingfele og norske folkemelodier.

"Black is beautiful" var en parole de svarte - bl.a. Black Panthers - brukte i 70- åras USA for å heve sjøltilliten til den svarte befolkninga. Kanskje det var en riktig parole en kort stund. Men grunnleggende sett var det en sjåvinistisk parole som både var usann (er svart noe penere enn hvit?) og som kunne sette hvite arbeidsfolk opp mot svarte. Altså kunstige skiller - en slags rasisme.

3) Å analysere en samfunnsmessig foreteelse er å finne ut hvorfor noe som faktisk skjer i samfunnet faktisk skjer.

Alle kan se:
-at det er forskjellsbehandling på arbeidsmarkedet. Folk med mørk hud har vanskeligere for å få jobb i Norge.
-det er forskjellsbehandling på hvem som får komme til Norge. Folk med mørk hud må være på flukt for i det hele tatt å komme i betraktning. Svensker, dansker og engelskmenn trenger verken pass eller oppholdstillatelse.

Men hvorfor skjer denne diskrimineringa?

Det er grovt sett to måter å svare på:
A) På den overflatiske måten som raskt sier: Det er hudfargen. Det kan jo alle se.
B) På den grundige måten som ikke nøyer seg med det som ligger rett oppe i dagen, men som vil ha svar p† om det er andre, mer grunnleggende ting som ligger bak.

Marx sa at den første måten snakker om et fenomens fremtredelsesform, men den andre ser på en tings vesen. Han sa at all vitenskap dreier seg om å avdekke tings vesen, de virkelige årsakene til at ting skjer/eller ikke skjer.

Marxister vil alltid undersøke om det er ting i samfunnssystemets grunnvoll - dvs samfunnssystemets økonomi - som er årsak. Samfunnets økonomi er summen av det menneskene driver med når de produserer det de trenger for å leve sånn som de gjør. (Penger er bare noe man har i en vareøkonomi som kapitalismen som gjør kjøp og salg av varer lettere og som er en verdimåler.) Poenget er at et hvert samfunnssystems økonomi - for eksempel kapitalismen - gir en viss måte som menneskene forholder seg til hverandre på og som de lever på. Ikke bare forhold mellom sjefer og ikke sjefer på jobben, men på hvor og hvordan de bor, hva de har råd til å ha på matpakka, hva slags ferier de har råd til / om man har råd til ferie osv. Med andre ord: Ting som er viktige og som gjør det fornuftig å skille på hvilken rolle de ulike menneskene spiller i økonomien. Altså en gruppering i klasser. Under kapitalismen heter de to store klassene borgerskap og arbeiderklasse - med en masse overganger og varianter i mellom.

Politikk for arbeiderpartier dreier seg om å mobilisere arbeiderklassen og lage allianser sånn at en vinner igjennom i kampen for sine klassinteresser. Nøkternt sett tror jeg egentlig ikke politikken til AKP har noe annet mål. Til og med kampen mot rasismen er ikke først og fremst edel humanisme og god moral.
Hvis ikke rasismen blir bekjempa, vil:
-arbeiderklassen blir splitta i dagskampen. Det betyr mindre samla styrke, dårligere lønns- og arbeidsvilkår (som det skjedde med utflagginga av den norske handelsflåte med NIS-registret. Ja, de norske sjømenna mista til og jobbene sine.). Det er typisk at bondehetsen alltid er størst rundt tariffoppgjørene. Da trenger fagforeningstoppene - arbeideraristokratiet - en ytre fiende. Eller under EU-kampen.
-arbeiderklassen internasjonalt blir splitta. Alliansen mellom arbeidere i alle land er dynamitten som trengs for å sprenge borgerskapets maktherredømmet i lufta. En arbeiderklasse som ikke skjønner at den ikke kan støtte seg p† sitt eget borgerskap, er ikke bare usolidarisk, men skjønner først og fremst ikke sitt eget beste. Det blir aldri sosialisme p† den måten. Verken her eller der.

Det er i en sånn sammenheng rasismen må diskuteres. Hvilken rolle spiller den rasistiske ideologien, altså at folk splittes etter "raser", i den virkelige klassekampen? Det er helt all right at mange i Norge er antirasister på et moralsk grunnlag, og den antirasistiske fronten m† organisere enda flere av disse. Men vi som kommunister må se at dette ikke er nok. Virkeligheten er mer kompleks enn god moral.

Og det er i en sånn sammenheng vi må se FrPs rolle idag, akkurat som da Anders Lange dreiv på. Men det er to viktige forskjeller:
-De sosiale forskjellene i samfunnet er økt, noe som skaper grobunn for letvinte løsninger. Særlig vil de som er slått ut, være på jakt etter lettvinte løsninger. Flere er på desperate jakt etter raske løsninger. Desto mer den sosiale krisa slår ut deler av arbeiderklassen - og mellomsjikta som båndene nå i raseringstider - vil jakta på syndebukker øke. Det er altså en sammenheng mellom økt filleproletarisering og grobunn for økt rasisme.
-Og dette er grunnlaget for den andre forskjellen: Nemlig at Anders Lange var en knøttliten greie for 20 år siden, men FrP får 13-14% prosent til å stemme på seg idag.

4) Hva er rasisme hvis det er sant, at det ikke finnes raser?

Punkter til en definisjon av rasisme:
a)Rasisme er en valgt politikk. Det er noe som klekkes ut i hodene p† folk.
-Det er feilaktige tanker som ikke løser det store flertallets virkelige problemer.
b)Rasistisk politikk og rasistisk praksis gjør hovedskillene mellom folk til et spørsmål om utseende, annerledes kultur, religion og historie. Altså: fire ytre tre kjennetegn.
c)Rasisme er en feilaktig møte å skille mellom hvem som venner og hvem som er fiender, dvs. splitt og hersk.
d)Rasisme er en deterministisk politikk som gir mennesker verdi ut fra tilfeldige, ytre biologiske og kulturelle kjennetegn. Har du de og de kjennetekna, er du dømt, sitter i saksa.

5) For å utvikle et kampfellesskap mot rasismen og dens muligheter framover, må vi begynne med en kort beskrivelse av dagens økonomi, kapitalismen.

Jeg mener det er to ting som er grunnleggende å forstå:
A) Den moderne kapitalismen er IMPERIALISTISK. I leninistisk forstand betyr dette:
-at den tidlige kapitalismen der det er lett å skille mellom banker, industri og handelsvirksomhet er erstattet med en kapitalisme der eierinteressene ikke er adskilte, men at de aller rikeste innen bank og industri, finanskapitalen, styrer det meste.
-at kapitalen sprenger landegrensene og forflytter seg dit profitten er lettest å tjene. Det betyr kapitaleksport, ikke minst til den tredje verden.

Imperialismen utbytter både det egne landets arbeidere, men ikke minst arbeidere i den tredje verden.
Hvis borgerskapet i den rike verden kan få sine egne arbeidere til godta at den tredje verdens folk egentlig kan takke seg selv for at de er så fattige, sløve, udemokratiske og primitive, blir det lettere å få aksept for å få lov til å plyndre tredje- verden-landa økonomisk og militært - som USA i Golf-krigen, eller Kværner og Hydro i Sør-Øst Asia og Afrika.

B) Å melde Norge inn i EU er et forsøk fra den norske staten og resten av det norske borgerskapet sånn at de får et bedre utgangspunkt som imperialister.
Uten at vi slåss mot EU-tilpassinga og ut av EUs indre marked - ut av EØS - slåss vi ikke mot at våre fiender styrker seg, raserer velferdsgoder for b†de svarte og hvite i Norge. Og: Svekker mulighetene til å knekke kapitalismen.
I et sånt perspektiv er det vannvittig med norsk asylpolitikk og Schengen- avtalen. Men det er ganske fornuftig for de store som vil bli større.

6)Borgerskapet i den rike verden trenger lynavledere sånn at vanlige folk går løs på hverandre - for da tar de ikke de andre/dvs. de rike.

Igjen et spørsmål om å se forskjellen mellom vesen og fremtredelsesform. Splitt og hersk fører til at:
-arbeidsløse ikke slåss mot den kapitalistiske staten og borgerskapet som har skapt den store arbeidsløsheten. Istedet skylder man på innvandrere som "tar jobbene deres" -at sosialklienter, folk som står i helsekøer, damer som må stelle eldre og syke m›dre og svigermødre, ikke slåss mot den søkkrike staten som ikke prioriterer helsevesenet. -at de rike får frie hender til å gjøre hva de vil i Norge. Omfordelinga øker: de rikere blir rikere - de fattigere fattigere.

FRPs rolle er å snakke om noe annet enn årsakene. For eksempel vil de lage et "innvandrerregnskap", dvs de vil lage et regnskap der innvandrere som er i arbeide og skaper verdier ikke regnes med, og utbyttinga av de landa innvandrerne kommer fra, ikke regnes med.

For å få dette til er man nødt til å utvikle mange splitt-og-hersk- metoder, der rasismen bare er en av dem. Men legg merke til at FrP er i spiss på alle: -bønder er unyttige. Vi kan kjøpe maten utenfra hvis den er billigere der. Med andre ord: Vi trenger ikke et land som er sjølforsynt med mat, og ikke folk som bor i distriktene.
Den virkelige årsaken til bondehetsen ligger i at borgerskapets stat heller vil bruke pengene på å investere i utlandet enn å overføre penger for å subsidiere matproduksjonen i Norge. Altså et spørsmål om imperialisme og maksimal profitt. -Nei til alt som smaker av kvinnesak og likestilling. Det finnes tross alt forskjeller. Les: Kvinnene tilbake til kjøkkenbenken. En ikke ueffen parole i tider med krise og stor arbeidsløshet.
-Nei til fremmede kulturer i Norge. Nei til fremmede religioner hvis de ikke praktiseres på kammerset. Alle utlendinger skal lære seg norsk før de får statsborgerskap og stemmerett. Og ihvertfall ikke moskeer eller muslimske skoler i Norge.
Dette er rett i blinken for lettbeinte journaliser i tabloidformat. Lett å lage overskrifter på, og lett å få folk til å bli forbanna på. Det lages et bilde av utlendinger som et problem - og ikke en ressurs.

Det spesielle med FrP er at de sier det akkurat som de mener det er. Og de treffer en del folk hjemme fordi verden tilsynelatende kan se sånn ut. Det er et parti som helt bevisst spiller på folks uvitenhet om virkelige årsaksammenhenger, bare viser til tings fremtredelsesform. Dette er kjerna i det som kalles "populisme".

Ja, det er faktisk sånn
-at mange av de som er tatt i narkotismugling er svarte. Men spør de hvorfor?
-at folk som får trygd og sosialhjelp, koster penger.
-at utlendinger som får morsmålsopplæring øker skolebudsjettet.
-at arbeidsløse utlendinger fører til økte utgifter på sosialbudsjettet og økte utbetalinger i ledighetstrygd.
Selv i den lokale klassekampen, dvs i Norge, bruker FRP innvandrerne som syndebukker. Alt det vi ikke har råd til pga u-hjelp og flyktninger og asylsøkere: sykehjem, skoler og veier.
-Privatiser all offentlig virksomhet for å sikre helsetilbud til eldre, og derfor må bibliotek privatiseres og kultur skal ikke subsidieres.

FRPs klasseperspektiv er klart selv om de snakker om medlidenhet med eldre og er imot sykehusk›er:
-Det blir dårligere for vanlige folk.
-Rikfolk blir rikere.
-Imperialismen styrker seg.
-De fattige landa blir fattigere.
-Folk som burde stått sammen, slåss mot hverandre.

En av FRPs viktigste oppgaver er å være en lynavleder for DNA. Det er de som gjennomfører rasismen, stenger utlendinger ute, sørger for at norsk imperialisme slår røtter og pumper ut milliarder fra land i den tredje verden. Det er DNA som er politisk ansvarlig for imperialismen. Sånn sett kan man godt si at en analyse av DNAs politikk dreier seg om en analyse av maktas poltikk, mens FRP virkelige rolle er å virvle opp støv sånn at DNA kan få gjort greiene sine i fred.

For det er DNA som er de mektige, de farlige - selv om det ikke er noen av dem som fremstår som rasister. Og når byråkratene går hjem er de sikkert for parolen "For et flerkulturelt fellesskap!", som jeg også er.

Men FRP er nødvendige, og Gro Harlem Brundtland liker helt sikkert ikke at Carl I Hagen til stadighet skryter av regjeringas flyktningepolitikk. Det er nødvendig at folk skal tro at det er en forskjell - at DNA er de snille og at FRP er rasistene. Men Carl I Hagen har et eget markeringsbehov for seg og FRP som tjener FRP. Kanskje liker de ikke å bli brukt som nyttige idioter. Ihvertfall får de ikke noen stemmer ved å bare spille den rolla.

Vi kan ikke vinne over rasismen før imperialismen er knust. De to greiene er lenket sammen. Det dreier seg om at de herskendes tanker vil være de herskendes tanker, og vil spys ut -gjennom
-avisene.
-gjennom radio og TV.
Folk i den tredje verden blir fremstilt som
-udugelige som må ha hjelp.
-udemokratiske
-og fundamentalistiske

6) Men det går an å slåss, og folk gjør det hele tida. Det går an å vinne, og vi gjør det av og til.

Et eksempel på at det nytter å slåss: Da tyskerne kom i 1940 hadde de liten politisk støtte. NS var og forble knøttsmå. Det var fordi antinazister hadde
-slåss mot dem politisk og ideologisk,
-og i praksis gjennom å verve delta i kampen mot Franco under den spanske borgerkrigen, og sendt materiell støtte.
Antinazistene hadde drevet politikk - dvs. vunnet hodene til folk i Norge - sånn at Hitler aldri fikk fotfeste.
DNA derimot gjorde det ulovlig å reise ned og slåss mot Franco. Folk ble arrestert i Norge når de kom hjem.
Det er viktig å registrere seieren med at Quisling forble en quisling - en forræder - i Norge.

7) Kommunister slåss for en verden der det ikke er utbytting og undertrykking.

Derfor er faktisk mer konsekvente antirasister fordi vi så konsekvent slåss for arbeiderklassens kortsiktige, langsiktige mål. Skal vi lykkes i den kampen må vi bekjempe splitt og hersk.
Og jeg oppfatter dette ikke som et spørsmål om kommunistisk moral, men om et spørsmål om hva allianser og solidaritet faktisk er. Det er hjelp til selvhjelp, og et spørsmål om at arbeidere i alle land rett og slett må stå sammen. Det er en solidaritet i rein egeneninteresse. For hvis ikke vi står sammen, tar de deg idag, og meg imorgen.

Tilbake til Røde Fane-sida.