OM TEORILØSHET OG LEDERDAMER

I nummer 1/96 av Røde Fane er det en 12 - tolv - siders artikkel om "Kvinneledere og lederkvinner", skrevet av Taran Sæther og Eva-Lill Bekkevad. 8 damer er samla rundt ei suppegryte for å utveksle erfaringer om det å ha lederverv i AKP og Rød Ungdom.

Artikkelen åpner med et spørsmål om det er slik at menn diskuterer og kvinner deler opplevelser. Godt nok. La oss si vi trenger begge deler. La oss si vi trenger både diskusjoner og meningsutvekslinger, og å dele erfaringer og opplevelser. Vi trenger teori som forklarer samfunnet, vi trenger teori som forklarer klasseundertrykking, kvinneundertrykking og rasistisk undertrykking. Vi trenger teori for å organisere og for lede.

Og teoriene oppstår ikke i vakuum, men gjennom praksis og diskusjon. Skal vi oppnå framgang, må "tusen tankeretninger strides."

De 8 damene rundt gryta har til sammen mye erfaring.
Hvorfor i all verden er ingen ting systematisert eller strukturert?
Hvorfor er ingenting problematisert?
Hvorfor er ingen uenige om noen ting?

Hvorfor er det ikke stilt spørsmål ved vitsen med kvinner i ledelse i AKP og Rød Ungdom? Er det lurt i forhold til forbilder? Fører det til at andre temaer blir satt på dagsorden? Fører det til andre lederstiler?
Hvorfor er ikke erfaringene sammenlikna med erfaringer andre kvinnelige ledere har? Er erfaringene innen AKP og Rød Ungdom viktigere eller annerledes enn alle andre steder, eller kan vi kanskje lære noe av andre?
Hvorfor er ikke erfaringene vurdert i forhold til teorier om kvinnelige ledere?

I samme nummer av Røde Fane hadde vi en artikkel med tittelen "Feministisk og kvinnelig teknologi- og teorifiendtlighet". Vi er redd artikkelen om lederkvinnene kan tolkes som et uttrykk for nettopp teoriløshet og teorifiendtlighet.

Artikkelen er svært intern - det kan ikke være meninga at alle leserne av Røde Fane skal kjenne de 8 lederne og deres ulike verv opp igjennom tidene?

Hvorfor er de ikke presentert for oss? Hva er egentlig bidraget i artikkelen, hva prøver dere å si? Vi kan finne opplevelser av usynliggjøring og påføring av skyld og skam. Men vi kan ikke se at opplevelsene er vurdert i forhold til Berit Ås sin oppsummering av herkerteknikker, eller andre teorier for den saks skyld. Vi finner det etterhvert evige "lær av kvinneopprøret", men kommer ikke nærmere hva lærdommen skal bestå av. "Lær av kvinneopprøret" nærmer seg en intern mantra, på samme måte som "kvinnelige verdier" og "omsorgsrasjonalitet" er det i andre miljøer.

Misforstå oss rett. Vi tror folk kan ha stort utbytte av å drikke kaffe. Hadde vært greiere som "liv-bilaget". Men det vi blir provosert av er at det utgir seg for å være teori, i et tidsskrift for teori og debatt. Og vi oppfatter ikke at nevnte artikkel er teoretisk, eller fremmer debatt.