Til Røde Fane si heimeside
Til heimesida til AKP


Planhushållning och direktdemokrati

av Harald Minken

Røde Fane nr 2, 2002

Harald Minken er styremedlem i RV i Oslo, medelm av AKP,
og har skrevet bøker og artikler om økonomi, bl.a i Røde Fane.

W Paul Cockshott och Allin Cottrell: Planhushållning och direktdemokrati
Manifest bokförlag, 464 sider


Sier du at du er kommunist idag, trur folk at det er noe du ikke har fått med deg. Har du sluttet å lese aviser? Både høyresida og venstresida betrakter kommunismen som en død ideologi. Ugjennomførbar i praksis, sier de greie. Totalitær ondskap på linje med nazismen, sier de ugreie. Folk som vil forandre verden idag, vil helst ikke bli minnet om de forsøkene som nettopp slo feil, og de vil helst si minst mulig om hvordan det skal skje og hvordan det skal bli.

Denne boka, som kom ut på engelsk i 1993 og nå nettopp er kommet i revidert svensk utgave, har kraft i seg til å endre denne situasjonen. Den bør bli gjenstand for studiesirkler i AKP, RV og SV. Her finner vi grunnlaget for en seriøs diskusjon både om hva som gikk galt i Sovjet og Kina og hvordan en velfungerende sosialisme kan se ut.

Første kapittel handler om ulikheter i samfunnet, og viser at utbytting i marxistisk forstand ligger til grunn for de fleste former for ulikhet. Jeg trur forfatterne har røtter i industriarbeiderklassen, for det er gode gamle arbeiderklassesynspunkter på samfunnet som danner utgangspunktet. Samtidig er framstillinga brei nok til finne forståelse også hos det nye tjenesteproletariatet. Den er til å få klassebevissthet av.

Neste kapittel viser at skal en gjøre noe med ulikhetene, må en avskaffe kapitalismen. Dette fører over i de seinere kapitlene om hvordan en kan innrette en sosialistisk planøkonomi. Hovedsynspunktet er at den ressursen en først og fremst må planlegge bruken av, er arbeidstimer. Men også miljøhensyn er innarbeidet. Jeg syns disse kapitlene er faglig solide og fri for fikse påfunn. De inneholder vurderinger av hva som var godt og dårlig ved planlegginga i Sovjet og Kina, og sporer svakhetene delvis tilbake til svakheter i den klassiske marxismen.

Et problem med boka er at ganske store deler krever forkunnskaper i økonomi og informatikk. Jeg må overlate til andre å bedømme om hvor lett det er å få utbytte av boka ved å hoppe over disse delene. Jeg håper det er ganske lett. Samtidig håper jeg jo at flere unge revolusjonære finner ut at de trenger å studere økonomi og matematikk.

I Røde Fane har jeg skrevet en dobbeltartikkel (nr 4 og 5, 1999) om planlegging i den første fasen av sosialismen. Sammen med noe av det Trond Andresen har skrevet, er det vel det stoffet på norsk som er mest i slekt med denne boka. Kanskje det er en fordel å ta noe av dette fram igjen når en leser boka. Det jeg skreiv er mer markedssosialistisk enn planleggingssystemet til Cockshott og Cottrell, men så var det også ment å gjelde den første tida. Trond Andresens forslag til reform av pengevesenet har likhetstrekk med Cokshott og Cottrell, med den store forskjellen er at jeg oppfattet Andresens forslag som et reformforslag under kapitalismen. Det Trond Andresen og andre har skrevet om planlegging ved hjelp av data under sosialismen, oppfatter jeg som mer utopisk og "konstruert" enn det Cockshott og Cottrell tar til orde for.

Denne anmeldelsen er skrevet etter en altfor rask gjennomgang av boka. Det skyldes at postvesenet i Norge har blitt helt utrolig seint, slik at jeg ikke fikk den i tide. Kanskje oppdager jeg seinere noe som jeg er helt uenig i. Uansett hva slags underligheter som boka ellers måtte inneholde, har jeg lest nok til å kunne si at det er en veldig viktig bok i arbeidet med å få kommunismen på beina igjen.


Ett alternativ

av Anders Axelsson och Ola Inghe

Texten ursprungligen publicerad i Clarté nr 1, 2000 som inledning till ett tema om planekonomi.

Under trettiotalet, och även en bra bit in i efterkrigstiden, var planekonomin det naturliga socialistiska alternativet till kapitalismens kriser och kaos. Det ansåg både kommunister och breda grupper av socialdemokrater. Även de som tidigt var kritiska till Sovjetunionen såg i femårsplanernas ekonomi något förnuftigt.

Sovjetunionen och dess planekonomiska system stagnerade och bröt samman. Kinas och andra självständiga stater misslyckades att skapa stabila alternativ till den utvecklingen. Även bland vänsterns radikalare grenar tycks det ha förlamat alla mera handfasta tankar på socialism som ett radikalt brott med marknadsekomin. Lite arbetarägande på lokalplanet, lite kollektiva fonder och ramplanering av marknaden på det nationella - eller internationella - planet, "that's it".

Vi är av en annan åsikt. De vanligaste borgerliga argumenten för att begrava den socialistiska planhushållningstanken synes oss svaga. Och de försvagas ytterligare av den politiska och tekniska utvecklingen.

Ett återkommande argument är att planekonomi, genom att koncentrera den ekonomiska makten till ett centrum, är oförenlig med demokrati och pluralism. Med nödvändighet skulle det leda till despoti av stalinistiskt slag. Förutom att andra, politiska förklaringar till despotin sopas under mattan, så innebär detta för det första en indirekt skönmålning av det demokratiska tillståndet i många länder med kapitalistiska ekonomier: Chile under Pinochet, Singapore, m. fl. För att nu inte diskutera den politiska apatin och det extremt låga valdeltagandet bland de fattiga i USA. För det andra är det svårt att ta denna typ av argument på allvar när det framförs av personer som inget har att invända mot att den globala ekonomin alltmer domineras av transnationella koncerner - privata planekonomier - med omsättningar större än många nationalstaters samlade ekonomiska resurser.

Ett annat argument, ofta framfört av ekonomer, är att planekonomi inte fungerar rent ekonomiskt i en utvecklad ekonomi. Den skulle vara för komplex för att styras från ett centrum. Paul Cockshott och Allin Cottrell tänker annorlunda. Visst ställde den stora informationsmängden de sovjetiska planerarna inför svårlösliga problem, medger de. Men den snabba utvecklingen på det informationstekniska området under de sista decennierna har hunnit ikapp och förbi de tekniska problemen med en centralplanerad ekonomi. Med stöd i bl.a. Marx' Kritik av Gothaprogrammet förespråkar Cockshott och Cottrell ett ekonomiskt distributions- och kalkyleringssystem baserat på samhällelig arbetstid. Samma tekniska utveckling som underlättar denna effektiva centralisering skapar samtidigt nya möjligheter för en radikal demokrati med direkt folkmakt över de viktiga produktions- och planeringsbesluten. Och man undviker parlamentarismens ofrånkomliga tendens att utskikta proffspolitiker som är isolerade från folket.

Vi menar inte att Cockshott och Cottrell sagt sista ordet om hur en socialistisk planekonomi ska se ut. Den långtgående centralismen i den föreslagna planeringsproceduren - om än aldrig så demokratiskt förankrad - tål exempelvis att diskuteras.

Men genom att lyfta fram väl genomarbetade förslag vill vi bidra till en ny planhushållningsdebatt. På vänsterkanten till att börja med, men det långsiktiga målet är ett annat. I den allmänna politiska debatten vill vi åter föra upp på dagordningen frågan om något annat än kapitalismen och marknadsekonomin. Vi har en plan!