Jeg blir litt i tvil om Stein Ørnhøis observasjonsevne både legger jeg meg flat og blirr værende i knestående. Det blir litt for akrobatisk for meg.
Men ikke for Ørnhøi. Han kan fortelle at Aftenposten har mer å svare for enn Pål Steigan. Å delta i debatten i et pluralistisk samfunn, slik Aftenposten gjorde og gjør, skulle altså være verre enn å diktere - for det gjorde AKPs ledelse hvem som skulle få fortsette å studere og hvem som skulle sjølproletarisere seg, og ødelegge mulighetene til en utdannelse. Eller verre enn å infiltrere grupper på venstresiden slik at de ble lammet. Jeg skulle ha trodd at slikt ville oppta Ørnhøi; jeg mener å huske at det sterkt opptok mange av hans meningsfeller. Ser ikke Ørnhøi at dette blir som å sammenligne blåbær i åpent lende med fordektige, litt for kruttsterke Kina-putter?
Som repetisjonsøvelse for overårige personer som Ørnhøi og meg er sommerens AKP-debatt sikkert overflødig. Pål Steigan har uttalt at den er veldig overflødig. Men er den det for 20-åringene? Jeg vet ikke. Men jeg tror jeg vil stille spørsmålet.
Til slutt hevder Ørnhøi at Aftenposten både forvaltet sannheten og anstendigheten - alene. Når gjorde avisen krav på det? I et pluralistisk samfunn med ytringsfrihet er det faktisk lov å ta feil. Det ville sett dårlig ut ellers. Ingen avis makter mer enn å bringe bruddstykker av den virkelighet den mener å se, og avstanden til det perfekte er alltid synlig og ofte, dessverre, pinlig. Den foregående setningen bruker jeg hver gang jeg snakker eller skriver om journalistikkens utilstrekkelighet. Den er ikke utslag av nyervervet ydmykhet.
Det som Sakharov ble overhelt med på lederplass i Ny Tid, forklarer Ørnhøi med at stakkaren fikk fredsprisen i 1975, i en av Nobelkomiteens mindre vellykkede perioder. Så derfor var han altså en "erkekonservativ, politisk blind tulling" 14 år senere. Jeg må tilstå at jeg her finner logikken noe uklar. Et stykke fra anstendighet, for ikke å snakke om sannhet, er det også.
Men Sakharov hadde en grufull feil: Han var ikke sosialist. Hvordan skulle han da være god nok for SV?
Imidlertid var han altså god nok for Gorbatsjov (men han ble jo belastet med fredsprisen, han også) og for menneskerettighetsforkjemperne i Sovjetunionen.
Det er da noe.