27. mars 2003

Kenneth Fuglemsmo
er med i Virkeligheta og Sør-Trøndelag AKP

Virkelig TV

Det er ikke den første krigen jeg har sett på tv - ganske sikkert ikke den siste heller. Men jeg har aldri sett krigen som nå. CNN har hivd seg på reality-bølgen, men det er ikke gamle mennesker som lager revy og fabler om livet som vises på tv-skjermen. Ei heller unge folk uten stort mer å ta seg til enn å slurpe øl og prate om og om igjen om ingenting. Dette er mye bedre. Rett inn i stua får vi stolte korsfarere som frigjør et undertrykt folk fra en ond diktator. Velkommen til Virkeligheta!

På CNN bommer ingen bomber. Ei heller tar noen seg bryet med å analysere hvorfor de unge US-amerikanerne kjører panservognene sine over fremmede sanddyner. Akkurat som all anna underholdning, er også reality-tv helt fjernt fra Virkeligheta mi. Det er ikke sånn jeg lever. Og det er slett ikke sånn irakere lever heller. Bortsett fra når US Rangers kommer for å "frigjøre" dem. For virkeligheta deres er prega av fattige kår, lange arbeidsdager og sjukdom som ikke lar seg kurere ­ men kun unntaksvis av Green Berets. Virkeligheta deres er sjølsagt noe helt anna enn mi ­ men ett likhetstrekk har begge virkeligheter: De er helt uinteressante for CNN og TV2, før en bevæpna gærning med automatvåpen står på trammen.

Sultne unger i Irak er kanskje et innslag verdt i ny og ned, men noen kampanjejournalistikk blir det aldri av slikt. Til det er det alt for få smell og lysglimt. Av og til får man se ekstremutslaga i den fattige verden, men når så du sist et tv-selskap kjøre dag etter dag med sendinger med tittelen "Krigen mot søppel ­ en søppeltømmers hverdag" eller time etter time med skildringer av frisører og den faren all hårsprayen utsetter dem for? Hvorfor kommer aldri tv-team på jobben min og kaster seg som glupske sporhunder over dårlig sikra stillaser? Fordi dette er Virkelig TV ­ og langt fra reality!