19. februar 2003

Erik Ness
er redaktør for Røde Fane og med i sentralstyret i AKP

Åpen og fordomsfri debatt

Bjørgulv Braanen (Klassekampen 18. mars) er overrasket over reaksjonene på debatt- og intervjuserien om m-l-bevegelsen. Det overrasker meg. Ettersom avisa de siste dagene har hatt flere innlegg som sammenlikner KK-journalistikken i denne saken med Dagbladet på 70-tallet, og Sigurd Allerns uttalelse om at det i den offentlige debatten er mulig å nesten påstå hva som helst om AKP, er blitt en slager, skal jeg gi meg der om sannhetsgehalten i enkelte av skriveriene.

Jeg er nemlig også for en "åpen og fordomsfri debatt", og er likhet med Braanen opptatt av "å se hva vi kan lære". Og for å få til det, må man sjølsagt "diskutere med folk man er uenig i". Braanen skriver: "Journalister og historikere som knapt var født da ml-bevegelsen oppsto, må også kunne skrive og legge fram sine synspunkter." Sjølsagt! "... en diskusjon om ml-bevegelsen kan ikke være forbeholdt de som er medlem av AKP i dag." Sjølsagt ikke! Men, det er ikke noen dårlig ide å la dagens AKPere slippe til, og det hjalp etter hvert, for eksempel Jorun Gulbrandsen som i avisas plan ikke var regna med.

AKPere ønsker sjølsagt å bli vurdert "utenfra", men jeg vet ikke hvor mye jeg lærte av Sverre Knudsens reprise fra ml-boka. På den annen side skrev Jon Hellesnes en interessant artikkel om den kollektive illusjon. Den skal jeg tenke mer over. Historikeren Hans Petter Sjøli har skrevet en hovedfagsoppgave om m-l-bevegelsen. I intervjuet i Klassekampen 19. februar prøver han å forstå bevegelsen ut fra sin tid og hadde derfor intervjuet en haug med gamle m-l-ere. Begge artiklene var til å bli klok av og utvikle en debatt i forhold til.

Det var Braanen som åpnet ballet 13. februar, der han skriver: "Men for at denne tradisjonen, og de menneskene som knytter seg til den, skal kunne gå inn framtida med hevet hode, kreves det en fornyet og åpenhjertig debatt om ml-epoken på 1970-tallet." Jeg treffer nesten aldri noen som går duknakket fram, men ofte tidligere AKPere som sier det var en flott tid, og synes det er all right at jeg fortsatt er med i AKP og slåss for de grunnleggende idealene om frihet, demokrati og det klasseløse samfunnet, kommunismen som de også står for.

Klassekampen har nettopp skrevet om 50-årsjubileet til Orientering. Tenk om det hadde vært en eneste stor gjennomgang av avisas og SFs pro-sionistiske støtte til Israel? Tvert imot var det en hyllest en femtiåring verdig, full tabbekvote, ingen problematisering av for eksempel Orienterings og SFs forhold til okkupasjonen av Tsjekkoslovakia i 1968. Det er IKKE en sånn hyllest jeg ønsker meg. Synspunkter skal brynes for å bli klok. Jeg er faktisk ikke religiøs.

Til slutt: Jeg regner med at redaktøren hadde en finger med i spillet da vignetten for debatten ble: "(ml) fra 68-opprør til krigskommunisme". Hva er nå det for noe? I hvert fall ikke et signal om at man ønsker en åpen og fordomsfri debatt. Bli ikke overrasket når jeg sier at det var et stigmatiserende utgangspunkt.

[For pekere til de omtalte artiklene, se jubileumssida vår.]

Forrige mening | Flere meninger | AKP si heimeside

Til AKP si hjemmeside