11. mars 2003

Arnljot Ask
er internasjonal sekretær i AKP

Stans krigsstøtten - sett USA under press!

Etter at Blix hadde lagt fram sin rapport for Sikkerhetsrådet 7. mars, ga både Bondevik og Petersen inntrykk av at de støttet Frankrike/Tysklands linje om ikke nå å gå inn på en ny resolusjon som satte en kort tidsfrist som åpnet for en krig. Våpeninspektørene måtte få mer tid på seg til å fortsette sin jobb, var omkvedet.

Allerede dagen etter la Petersen seg på sitt gamle spor om å jobbe for å få til et felles utspill fra Sikkerhetsrådet, et kompromiss mellom USA/England og Frankrike & co. Han prøvde å gi inntrykk av at uenigheten primært dreier seg om tidsfristen som skal gis. Dermed aksepterer han egentlig USAs premisser, men prøver å skjule det bak en fasade om behovet for en felles opptreden fra Sikkerhetsrådets side.

Han glatter over at felles opptreden må underordnes spørsmålet om hva slags premisser denne felles opptreden må tuftes på, samtidig som han sjøl jo har gjort et valg her!

Dragkampen dreier seg nå om Sikkerhetsrådet skal samle seg på et krigsspor, som er å gi en frist for når Irak skal være avvæpna, hvor enkeltmakter som USA kan definere om dette er oppfyllt eller ei, eller på et fredsspor, som er å la våpeninspektørene få fortsette sitt arbeid på grunnlag av resolusjon 1441 og at det er FN som skal ta standpunkt til resultatet.

Det er USA som nå må legges under press for å akseptere det siste sporet. Vil Bondevik bidra til at Norge gjør dette, når Sikkerhetsrådet nå går inn i den avgjørende dragkampen?

Sjøl om USA ikke skulle bøye av og gå til krig på egen hånd, så vil det ha stor betydning for framtida at FN ikke har bøyd seg for USAs diktat. Gjør de det, ville det være ødeleggende for FN, samtidig som det stiller Vesten kollektivt ansvarlig for USA sine forbrytelser og vanskeliggjør oppbyggingen av en sterk, global allianse som kan danne en motvekt mot den facistoide verdensorden USA nå prøver å etablere.

Og vil regjeringa forlate den praktiske støtten til det amerikanske krigssporet den til nå har lagt seg på? Den gikk hardt ut mot Tyskland, Frankrike og Belgia sin motstand mot å gi Nato-støtte til oppbygginga av en krig gjennom Tyrkia. Det har aldri vært snakk om en støtte til et vern for et angrepet Tyrkia. Tyrkia er en sentral brikke i USAs angrepsplan, og Tyrkia er også tiltenkt å delta aktivt i sjølve angrepet. Derfor må kravet være at Norge trekker ut mannskapene sine som deltar i Awacs-overvåkningen fra basen ved Konya i Tyrkia. Dette er rekogniseringstokt som inngår i forberedelse av en angrepskrig.

Det vurderes nå også å sende en norsk missiltorpedobåt til Middelhavet for å beskytte krigsskipene som er dirigert dit. Fra før har Norge også ubåten KNM Utvær i dette området. Den inngår i dag i USAs styrkeoppbygging i det østlige Middelhavet.

Skal Bondeviks prat om FNs fredsspor stå til troende, må han nå instruere sin krigsminister Krohn Devold til å avslutte disse høyst konkrete bidraga som Norge yter USA i oppbygginga mot en krig.

Forrige mening | Flere meninger | AKP si heimeside

Til AKP si hjemmeside