9. mars 2003

Tone Beate Windingstad
er automatiker, klubbleder ved ABB Sarpsborg og med i AKP

For et pornofritt arbeidsmiljø!

Åpent brev til Gerd Liv Valla, LO og Finn Bergersen , NHO

LO og NHO har inngått en samarbeidsavtale om likestilling i arbeidslivet. Formålet med denne er: "å oppnå at alle arbeidstakere - uansett kjønn - gis samme muligheter til arbeid og faglig utvikling, og likestilles med hensyn til ansettelse, lønn, opplæring og avansement." Arbeidsmiljøloven § 8.2 lyder: "Arbeidsplassen skal innrettes slik at det kan sysselsettes arbeidstakere av begge kjønn." I tillegg er Gerd Liv Valla opptatt av å ha "myke og tøffe menn som bidrar til at innsatsen i hjemmet fordeles likt mellom mor og far" (Demokraten 15. juni 2001). Ikke noe galt i det, men hva med å ta tak i et likestillingsproblem som eksisterer rundt om på tusenvis av arbeidsplasser i Norge?

Arbeidsmiljøloven § 8.1.d snakker om alle forurensningene vi kan bli utsatt for. Men det er en forurensing som er glemt både i samarbeidsavtalen og i AML, og det er den visuelle forurensinga som kvinner blir utsatt for i form av puppekalendere og pornobilder på arbeidsplassene. Det er slitsomt å aldri vite om hva som møter deg bak døra. Kan du feste blikket hvor du vil, eller får du kjønnet ditt bretta ut på glansa papir, med og uten klær, og i alle mulige posisjoner.

Hva gjør disse bildene med tankene og klimaet på arbeidsplassene for å fremme likestilling? Mange vil nok tenke at er nå dette noe å henge seg opp i, det er jo bare på mannsarbeidsplasser de henger. Og der er det jo ingen damer som ser dem. Men det er feil. Vi er mange damer som jobber rundt omkring på mannsarbeidsplasser. Noen av oss har valgt et "mannsyrke" som levevei. Flere og flere kvinner er ingeniører, driftsoperatører, laboranter. Det finnes en yrkesgruppe som er helt usynlig i alle sammenhenger, særlig etter at de fikk den kjønnsnøytral benevnelsen rengjøringspersonale, nemlig vaskedamene. De er hver dag inne på alle kontorer, verksteder, lagre og kontrollrom.

Fordi jeg sjøl reagerer på disse bildene, spør jeg alle kvinner jeg møter om hva de synes. Reaksjonene spenner fra at de ikke bryr seg om det til direkte avsky. De som sier at de ikke bryr seg, oppfatter som regel puppekalenderne som et naturfenomen det ikke er mulig å gjøre noe med. "De (gutta) vil vel ha det sånn da, jeg ser dem ikke." Men hvis jeg spør om de ville ha dem der hvis de kunne velge, sier de nei. Ved å sammenligne mine egne reaksjoner med de svara jeg får fra andre damer, er det min påstand at damer utvikler store skylapper for å komme seg gjennom hverdagen. Vi veit at puppebildene er der, men vi ser ikke på dem og forholder oss ikke til dem fordi det ikke er mulig å bli kvitt dem. De er som dårlig vær - umulig å gjøre noe med.

Men av og til prøver noen å gjøre noe med det. Noen jenter henger opp bilder av muskelgutter. Noen jenter tar opp diskusjonen på arbeidsplassen og andre river dem bare ned. Av og til blir mannfolka så provosert av muskelguttbildene at alle bildene blir tatt ned. Andre ganger virker det bare som en godkjenning for at det er lov å henge opp "kjøtt" på vegga. Jenter som tar opp diskusjonen, kan av og til få gjennomslag og få fjerna søpla. Men det kan like gjerne ende opp i en stillingskrig hvor jenta blir "vennlig" terga hver eneste dag, noe som fører til uutholdelige arbeidsforhold.

Sjøl er jeg utdanna automatiker og jobber i ABB Sarpsborg. Jobben min bringer meg rundt på mange industribedrifter i Østfold. Og jeg vil ikke si at den ene er verre enn den andre. I ABB sine brakker og containere hang det lite damer, men jeg tok opp en diskusjon om de som var. Gutta skjønte ikke helt hva jeg mente bestandig. Men siden jeg ikke likte dem blei de borte fordi alle skulle like seg på jobben. I tillegg har vi et årsmøtevedtak i klubben på at vi skal ha et pornofritt arbeidsmiljø.

Hva skal man så gjøre med disse kalenderne og puppebildene? Det finnes en lov mot kjønnsdiskriminerende reklame. Men Forbrukerombudet har ikke tatt affære. Mye pga at de har oppmerksomheten retta mot det offentlige rom og disse kalenderne blir brukt "privat". Sendt til kunder og hengt opp på "private" arbeidsplasser. De deles ikke ut over disk til allmennheten eller trykkes som reklame i aviser. Men de når forferdelig mange mennesker rundt om i landet.

Det man kan gjøre er å anmelde kalenderne til Forbrukerombudet. Jeg har gjort det før og har fått stoppa en kalender fra en lokal byggvarehandel. I dag har jeg sendt inn anmeldelser av fem firmakalendere: Wurth og Tools (verktøy- og utstyrsleverandører til håndverkere og industrien), Eiva (leverer sveisepinner), Tess (leverer slanger) og Nobel elektronikk (leverer instrumentering til prosessindustrien). Er jeg heldig ser jeg landskapskalendere fra disse firmaene til neste år.

Min utfordring til LO og NHO er: Hva har dere tenkt å gjøre med dette? Det skal ikke være sånn at det er opp til hver enkelt kvinne om hun orker å tåle hetsen som ofte følger ved å ta opp dette spørsmålet på arbeidsplassen, eller om hun skal ta på skylappene for å leve i fred. Vi bør da slippe å måtte forholde oss til porno og kjønnsdiskriminerende reklame på arbeidsplassen vår!

Det er flere veier til et pornofritt arbeidsmiljø. LO kan ta det opp i fagbevegelsen og få til diskusjoner i klubber og fagforeninger. NHO kan ta det opp med medlemsbedriftene sine. Jeg vil vel tro at flere av de firmaene som gir ut disse kalenderene er medlemmer hos dere? Bedriftsledelsen på de forskjellige arbeidsplassene kan ta seg en runde og renske opp. Hvis noen hadde hengt opp rasistiske plakater og tegninger tror jeg ikke at de hadde fått henge i fred lenge. Mange bedrifter får besøk av skoleklasser og lignende. Synes dere virkelig at det er bra at besøkende får et sånt bilde av bedriften deres?

Jeg håper dere tar opp denne hansken slik at vi kan få en diskusjon rundt problemet og at vi snart kan få et pornofritt arbeidsmiljø å ferdes i.

Forrige mening | Flere meninger | AKP si heimeside

Til AKP si hjemmeside