22. februar 2002

Turid Kjernlie
er leder for kvinneutvalget i AKP

Kvinner har rett til sitt eget liv

Drapet på svenske Fadime var en tragisk hendelse som vakte avsky og forskrekkelse. Vi fortviles over at noen, denne gangen faren, mener at kvinners eget valg av kjæreste er en grunn til å myrde dem. Også når Marianne, Eva og Lise myrdes av samme grunn av sine ekskjærester eller ektemenn, fortviles vi. Det er på tide å sette en kraftig flomlys på den retten mange menn mener de har i å avgjøre om "deres" kvinne skal leve eller dø.

Noe av menns makt over kvinner begrunnes i religiøse dogmer. Noen prester er ivrige talsmenn mot kvinners råderett over egen kropp og eget liv. Innen islam, innen hinduismen og innen kristendommen. Konservative bokdyrkerprester mener de har retten på sin side. I dette landet har vi lang erfaring med abortmotstanderen Børre Knudsen, så den saken kjenner vi.

Takket være noen modige unge innvandrerjenter som har stått fram med sine opplevelser og sine ønsker om å bestemme over sitt eget framtidige liv, har Fadimes skjebne blitt et hett tema på den politiske dagsorden. Jeg tror virkelig at også politikere kan føle rettferdig harme. Men jeg tror også at politikere kan starte et konkurranseløp for å vise hvem som er mest "handlekraftig", uten at handlingene nødvendigvis er så veloverveide.

Et eksempel på det er forslaget fra Arbeiderpartiets kvinnebevegelse ved Orheim om å innføre lovforbud mot at fetter og kusine skal kunne gifte seg. Å forby ekteskap mellom fetter og kusine er ikke noen løsning på spørsmålet om å sikre jenter og gutters rett til sjøl å velge ektefelle. Det blir ikke noe mindre tvang om familien finner en tremenning eller en ektefelle som ikke er en slektning.

Det kan også det være sånn at en del handlinger ligger velprøvde på et brett, men siden de koster penger, er det liten vilje blant politikerne til å ta tak i dem. Jeg vil trekke fram noen krav som kvinnebevegelsen har kjempet for i mange år og som også i år vil prege mange av 8. mars togene rundt omkring. Krav som hvis de ble innfridd ville gi hjelp til jentene som står midt oppe i kampen mot tvangekteskap. Det gjelder støtte til jenter og kvinner som er i krise. Det gjelder støtte til krisesenterbevegelsen. Vi vet at mange kvinner i Norge velger å dra til et krisesenter når de blir utsatt for vold eller føler seg fysisk eller psykisk truet i familien. Dette vet vi også gjelder innvandrerkvinner. Også jenter som har vært redd for å bli tvangsgiftet har søkt til krisesentrene.

Men krisesentrenes være eller ikke være er i stor grad avhengig av den enkelte kommunes økonomi. Det betyr å måtte bruke mye tid og krefter på å sikre neste års drift og sentrene kan aldri være sikre på hva neste budsjett vil bety. Hadde stortingspolitikerne bevilget penger til flere krisesentre, garantert for driften og gitt krisesentrene økonomiske vilkår for å tilegne seg / videreutvikle den kunnskapen de har om innvandrerkvinners og -jenters situasjon, hadde det vært til mye mer hjelp enn mange av de forslagene som nå blir lansert. Å ha et sted å dra til som både kan beskytte deg og som har kompetanse og erfaring på ulike løsninger må være helt avgjørende når du står i en situasjon hvor de som skal stå deg nærmest svikter.

Gratis barnehager til alle barn er et viktig tiltak for alle barn. Men også språkmessig betyr barnehagen veldig mye. Å kunne språket i det landet du bor er viktig for å kunne fungere godt i samfunnet. For å kunne kommunisere, uttrykke sin egen vilje, sette seg inn i regler og rettigheter, søke hjelp der den er mulig. Å gjennomføre et av valgkampens heteste valgløfter - full barnehagedekning og sterk reduksjon i prisen - ville i alle fall gi den oppvoksende generasjon med et annet morsmål enn norsk denne muligheten. I barnehagen treffes dessuten ikke bare barna, men også foreldrene, og de kan hvis forholdene legges til rette, få mye erfaring, kunnskaper og tanker fra hverandre.

Å forandre tankene og holdningene til de som mener at kvinner og jenter ikke har rett til sjøl å bestemme over egne liv er en lang kamp og kan ikke vinnes bare gjennom lovforbud og tvang. Derfor mener jeg at en barnehageplass ikke bare er viktig for barna, men også for foreldrene. Men med dagens barnehagepriser og en kontantstøtteordning som betaler deg for å ikke ha barnet i barnehage sier det seg sjøl at mange velger å ha barna hjemme. Uansett hva de helst ønsker sjøl.

Politikerne kunne ta et annet viktig tiltak; håndheve loven om at kjønnsbasert forfølgelse gir rett til asyl. Samtidig som norske politiker med rette forferdes over skjebnen til svenske Fadime, lever flere kvinner i Norge i skjul i redsel for å bli sendt tilbake til hjemlandet og risikere samme skjebnen som henne. Gruppa "14 kvinner i Bergen" har ført en kamp både for å hjelpe de konkrete kvinnene som har levd i skjul i Bergen og for å sette spørsmålet om rett til asyl for kvinner på grunnlag av kjønnsbasert forfølgelse på dagsorden. Forferdelsen og avskyen over Fadime og andre innvandrerjenters skjebne blir i mine ører litt hul så lenge de samme stortingspolitikere ikke ser til at loven som gir kvinner rett til asyl på grunnlag av kjønnsbasert forfølgelse ikke håndheves.

Jenter og kvinner i og fra alle verdenshjørner, uansett morsmål og religion, er i større eller mindre grad utsatt for det samme. Med større eller mindre grad av vold. Større eller mindre omfang av vold. Undertrykking og vold som holdes godt eller dårlig skjult. Noen kvinner lider mer enn andre. Men det er den samme tankegangen om kvinner som gjelder alle steder. At kvinner ikke har samme rett til et eget liv som menn har. Mannen er Mennesket med Makt over kvinner. Og som Simone de Beauvoir sa, kvinnene er "de andre". Jeg håper kvinner går sammen 8. mars og viser den breie motstanden mot å være "de andre"!

Forrige mening | Flere meninger | AKP si heimeside

Til AKP si hjemmeside