20. oktober 2002

Turid Kjernlie
er leder av kvinneutvalget til AKP

Nok et statsbudsjett
uten bevilgninger til krisesentrene




For ikke lenge siden kom statssekretær Rita Sletner med beskyldninger mot kvinnebevegelsen om at den hadde sviktet de svakest stilte kvinnene i Norge. Med i hennes liste over de som hadde sviktet var også landets krisesentre.

Verken kvinnebevegelsen eller krisesenterbevegelsen mente de hadde noen grunn til å bli med på Sletners ønske om å ta sjølkritikk, en sjølkritikk hun også ville ta på egne vegne. Men statssekretæren visste kanskje hva som ville komme i årets statsbudsjett - for her er det ikke vanskelig å se hvem det er som svikter!

Det har lenge vært et krav fra krisesentre om at staten må overta finansieringen av krisesentrene for å få til en sikker og forutsigbar økonomi. Men heller ikke i statsbudsjettet for 2003 tar staten på seg det økonomiske ansvaret . Også dette året vil krisesentrene være prisgitt den enkelte kommunes økonomi.

Og med en kommuneøkonomi hvor både kommunalminister Erna Solberg og mange kommuner varsler at det kan bli nødvendig å kutte eller redusere det kommunale tilbudet, er det ikke vanskelig å se at krisesentrene kan tape i kampen om budsjettmidlene.

Kvinner som av ulike grunner ser seg nødt til å flykte fra sitt eget hjem, enten det er fra voldelige ektemenn, trussel om tvangsgifte eller av andre grunner, vil jeg tro det er enighet om kommer inn under kategorien "svakest stilte". Svært mange av disse kvinnene får hjelp i et av landets krisesentre.

Krisesentrene har i alle år ikke bare gitt utsatte kvinner et tilbud. Krisesentrene har mye kunnskap og har utviklet stor kompetanse og innsikt i problemstillingene rundt voldsutsatte kvinner og barn. Dette er kunnskap og kompetanse som daglig kommer kvinner og barn til gode, og som også er viktig i det forebyggende arbeidet krisesentrene er en del av.

Hver gang en kvinne står fram og forteller om et liv på flukt fra en voldelig ektemann eller om trusler om tvangsgifte, er politikerne raskt ute med forsikringer om at noe må gjøres. Og ofte får krisesentrene både fagre ord og anerkjennelse for den jobben de gjør. Og det er bra!!

Desto mer forstemmende er det da å oppleve at dette ser ut til å være glemt den dagen pengene skal deles ut. Krisesenterbevegelsen har lang tradisjon på å "klare det umulige" og gå tiggergang for å holde hjulene i gang. Men er tida nå kommet for krisesentrene til å si "nok er nok"!

Må det stengte krisesentre til for å vise politikerne at fagre ord og løfter verken betaler husleie, økte pensjonsinnbetalinger eller lønn! Kanskje vil da statssekretær Sletner og hennes regjering ta det økonomiske ansvaret for krisesentrene og i praksis vise at de ikke akter å svikte noen av de mest utsatte kvinnene i Norge.

Forrige mening | Flere meninger | AKP si heimeside

Til AKP si hjemmeside