14. oktober 2002

Eli Aaby
er medlem av arbeidsutvalget i Kvinnefronten og med i AKP

Seksuell frigjøring - fram for mangfold!



Johanne Bergkvist og Elise Maldes oppfordring til Kvinnefronten om å starte sexshop har ført til mange ulike reaksjoner. Jeg møtte en ung mann som sa: "Hei, jeg hører at Kvinnefronten skal starte pornobutikk? Da kan dere jo starte pornoblad også, det kan hete Kvinnebaken!" Han ville være morsom, men han forteller oss at det er vanskelig å skille seksualiteten fra pornoens voldsomme grep. Kvinnefronten må være med å fremme mellommenneskelige og samfunnsmessige forhold der seksualitet verken er tabubelagt, syndig eller kommersialisert, men anerkjent som livsbejaende og en viktig del av tilværelsen. Kampen føres på to fronter (minst); både for seksuell frigjøring og mot seksualisert undertrykking. Hva kan vi stille opp mot seksualliberalerne og puritanistene? Seksuell frigjøring innebærer frigjøring fra patriarkatets tvang og ensretting, og frigjøring fra liberalernes usynliggjøring og opprettholdelse av maktforhold og kommersialisering.

Bergstrøm og Malde konkretiserer forslaget sitt om butikk og sier: "Vi trenger en slags Klinikk for seksuell opplysning for voksne, kall det butikk, sexshop eller fristed." Jeg har ennå til gode å være inne i en butikk/shop som ikke skal tjene penger. For meg er det stor forskjell på "butikk" og "fristed", det er den viktigste grunnen til at jeg er mot sexshop-ideen.

Klinikk for seksuell opplysning drives med offentlige midler og holder et høyt faglig nivå. Metodeboka deres brukes på ungdomshelsestasjoner over hele landet. Kvinnefronten har overhode ikke ressurser til å starte og drive noe liknende. Kvinnefronten har vært med på å starte prevensjonskontor for ungdom. Hensikten var å bidra til bedre offentlig tilbud. Kvinnefronten var med å starte mange krisesentre, men har aldri sett det som sin oppgave å drive krisesenter. Det er en annen grunn til at jeg ikke støtter at Kvinnefronten skal drive opplysningskontor.

Elise Malde og Johanne Bergstrøm gjentar i Klassekampen 9. oktober at sex skal være morsomt. Jeg mener at sex har flere sider, flere funksjoner. Sex kan være lidenskapelig, inderlig, rått, nært, trøst, lage barn, bekreftelse, forsoning og mye mer, men fri meg fra tvangstrøya om at det alltid skal være morsomt. Det er den tredje grunnen til at jeg er mot sexshop-ideen, Kvinnefronten skal ikke bidra til ensretting av seksualliv ved å "godkjenne" en eller flere former for seksuell praksis.

I forlengelsen av denne diskusjonen bør Kvinnefronten utfordre de offentlige familievernkontorene i alle fylker til å presentere sin seksualpolitiske plattform. Hvis vi kan få de offentlige kontorene som allerede finns, på banen, kan vi få et utgangspunkt for diskusjoner og tiltak for å starte offentlige seksualrådgivingskontorer for voksne, ikke bare for unge voksne i Oslo. (For ordens skyld: Jeg mener ikke at det bare er heterofile par som kan ha bruk for seksualopplysning.)

Et annet utgangspunkt for diskusjonen om seksuell frigjøring som allerede finnes er Kvinnefrontens handlingsprogram for seksualpolitikk, vedtatt i 1997.

Jeg mener det fortsatt er et radikalt, feministisk utgangspunkt for politiske diskusjoner og praktisk arbeid. Kvinnefronten vil at alle kvinner skal få større rom for og mulighet til å oppleve seksuelle gleder. Vi tror det bl.a. handler om:

  • Kjempe for fortrolighet med og anerkjennelse av oss sjøl, seksualiteten, fantasien, lysten og begjæret vårt.
  • Gå mot propaganda om at bare kvinner som likner reklamebilder er vakre og avvise presset på kvinner om å forandre utseende for å tilfredsstille kommersielle idealer.
  • Oppheve heteroseksualitet som norm for kvinners seksualitet.
  • Støtte kvinners kamp for å sette egne grenser og utvikle trygghet til å kunne si nei eller velge seksuell kontakt.
  • Fremme et diskusjonsklima innad i organisasjonen hvor en kan snakke om seksualitet uten å føle seg tråkket på.

Det er 13 punkter til i programpunktet om seksualitet, som handler om måter å fremme seksualitetens vilkår samtidig som vi slåss mot undertrykkinga.

Kvinnefrontens program er lagd på bakgrunn av diskusjoner i fronten, og tilhører ikke den delen av kvinnebevegelsen som Ann Mari Volden mener er redd for å diskutere positive sider ved seksualiteten (Klassekampen 9. oktober).

Malde og Bergkvist spør meg også hvorfor jeg framstiller det som "en motsetning mellom sekstimersdag og retten til å kjøpe seksuelle hjelpemidler". Erotikk og seksualitet krever tid og overskudd. Derfor har kampen for barnehager til alle barn, ei lønn å leve av og sekstimers arbeidsdag også en seksualpolitisk side. Sekstimersdagen er en reform som vil gjelde for alle i samfunnet og ha i seg muligheter for bedre liv, også seksualliv. De positive virkningene av sekstimersdagen har større potensiale for å gi folk bedre seksualliv enn muligheten til å kjøpe sexleketøy. Kjøp av seksuelle hjelpemidler kan ha en effekt på begrensa seksuelle problemer. Jeg trur at de også kan fungere som en avledning fra de virkelige frustrasjonene, og som effekter som gjør det vanskelig å få anerkjennelse for at perioder i livet er bra uten sex.

Hvor kommer forresten ideen fra om at hvis en kvinne vil ha en dildo kan hun ikke skaffe seg den uten å støtte pornoindustrien? Se rundt deg i hjemmet ditt, i naturen, i dagligvarebutikken - dildoer finnes over alt! Bruk dem når du har lyst!

Kvinnefronten, Ottar, RU og SU arrangerte en demonstrasjon 28. september utafor butikken til Porno-Hagen. Grunnlaget var mot pornoindustriens kvinneundertrykking og seksualfiendtlighet. Både løpeseddel og pressemelding viser dette grunnlaget veldig tydelig. Johanne Bergkvist og Elise Malde sår tvil om grunnlaget for demonstrasjonen. Hva er hensikten med det? Ann Mari Volden refererer i innlegget sitt til "feminister som er mot sex", hvem er disse navnløse feministene i den norske debatten?

Jeg håper at den videre diskusjonen kan ha med seg Kvinnefrontens seksualpolitiske program og at mange vil delta.

Forrige mening | Flere meninger | AKP si heimeside

Til AKP si hjemmeside