12. november 2002

Terje Valen
er med i AKP og styremedlem i Bergen Nei til EU

Attac og EU



Attac i Frankrike gir hvert år ut flere bøker til en billig pris og i virkelig lommeformat, der organisasjonen forklarer politikken sin grundig til offentligheten. Jeg pleier å skaffe meg disse bøkene når jeg er i landet. En av de senere bøkene er Alt om Attac 2002.

I denne boken behandler Attac alle sider ved virksomheten sin. En ny og interessant side er holdningen til Europaunionen (EU). Under overskriften "Europaunionen en motor for den liberale globalisering" skriver forfatterkollektivet under ledelse av Bernard Cassen, initiativtaker til og president i organisasjonen: Drivkreftene for den liberale globalisering er ikke bare de transnasjonale firmaene, finansmarkedene og de multilaterale institusjonene som er deres vakthunder (IMF, Verdensbanken, OECD, WTO). Det er også regjeringen i de store industrialiserte landene - og når det gjelder det institusjonelle Europa: Europakommisjonen og Europarådet.

Kommisjonen, som har monopol på å foreslå nye lover i EU, har lenge vært tilhenger av de ultraliberale læresetninger. På det området for konkurranse der den har selvstendig makt, fører den en systematisk offensiv mot offentlige tjenester og for privatisering. På det internasjonale nivå - i WTO spesielt - går den inn for "liberalisering" til det ytterste når det gjelder handel med varer og tjenester. Kommisjonen er altså en institusjon som Attac ikke kan annet enn å angripe kraftig innen de områder som organisasjonens plattform forutsetter. Europarådet, der stats- og regjeringssjefene i "de femten" sitter, er også en aktiv forkjemper for den liberale globalisering, mens den burde ha vært et vern mot denne.

Når det gjelder denne saken var Nice-toppmøtet i desember 2000 et avgjørende vendepunkt. For første gang behandlet den sosiale bevegelsen og særlig Attac, EU sin politikk som en europeisk underlegging under den liberale globaliseringen ved å demonstrere massivt i gatene mot den. Dette gjorde organisasjonen i forlengelsen av demonstrasjonene til Den europeiske fagforeningssammenslutningen som bare krevde et mer sosialt Europa - uten å fremme en radikal kritikk av hele Europaunionens politikk.

De delene av det norske Attac som ikke vil samarbeide med Nei til EU når det gjelder opplegget for tur til EU-toppmøtet i København og demonstrasjonene der, inntar et standpunkt i forhold til EU som ikke samsvarer med de muligheter for kritikk av EU som moderorganisasjonen åpner for. Slik sett fungerer organisasjonen her som en demper på den norske kritikken av Europaunionen som drivkraft for den liberale globalisering. Som en demper på kritikken av den motor som for tiden er den mest effektive liberaliseringskraft i Europa og i Norge - i form av det presset for liberal globalisering som ligger i EU-traktatene og EØS-avtalen.

Dette er i prinsippet i motstrid med en viktig del av Attacs grunnlag, og dermed en svekking av den virkelige kampen mot den liberale globalisering som foregår både i Norge, Norden og store deler av Europa - nemlig kampen mot finanskapitalens frihet i Europa for å skape en europeisk union som underlegger seg nasjonalstatene, fjerner velferdsstaten og bygger ned sosialstaten, knuser fagforeningene og styrker seg sjøl for å kunne ta opp den økonomiske, militære og politiske kampen mot USA-kapitalen og USA-staten om verdensherredømmet.

Kilde: (29) Tout sur Attac, Mille et une nuits, 2002. Andre bøker i serien er: (30) Les paradis fiscaux, (31) Enquête au cæur des multinationales, (32) Agir local, penser global, (33) Avenue du plain emploi, (34) Remettre l’OMC à sa place, (44) Attac au Zenith.

Forrige mening | Flere meninger | AKP si heimeside

Til AKP si hjemmeside