Den store norske kjøttfarsen

Den siste tidens store kjøttfarse, der flere butikker er blitt stengt på grunn av for gammelt og/eller for dårlig kjøtt, bekrefter nok en gang kapitalismens ineffektivitet. Ikke det at det ikke har vært dårlig mat i Norge tidligere, men når Øystein Hedstrøm for alvor sier at problemet er for lite konkurranse i den norske dagligvarebransjen, viser det at han ikke har forstått en eneste millimeter av problemstillingen.

De siste 10-15 årene, etter at kjeder som Rema 1000 og Rimi ble landsdekkende alternativer, har det vært en rivende utvikling i norsk dagligvarebransje. Ved å lokke folk til seg med lavere priser, ble også fortjenestemarginene lavere. Mens den gode, gamle kjøpmannen på hjørnet fikk det til å gå rundt med en liten kundekrets, trengs det langt større omsetning for at en lavpriskjede skal klare seg. Følgene er åpenbare: konsentrasjon, sentralisering, økt utbytting og lavere kvalitetsterskler.

Det Hedstrøm ikke ser ut til å forstå er at konkurransen i norsk dagligvare snart har gått så langt som det er mulig. Med en håndfull unntak domineres i dag norsk dagligvare av fire giganter; fire firmaer som definerer hele bransjen. Det er snart ikke mulig å effektivisere driften ytterligere uten at det går alvorlig på akkord med arbeidsmiljøloven. Etter press fra fagbevegelsen den siste tiden er det også langt vanskeligere for gigantene å holde utgiftene nede ved å gi luselønn, selv om de selvsagt også forsøker, og til en viss grad, lykkes med dette ved hjelp av deltidskontrakter, arbeidere under 18 osv. I et land som Norge er det også ganske vanskelig å gjøre enhetene særlig større; tvert imot, det blir stadig flere utsalg på et mer eller mindre stabilt marked, og dermed enda mindre avkastning for hver enkelt, siden det norske matforbruket ikke kan manipuleres med på samme måte som andre forbruksvarer. Da er den eneste muligheten som er igjen, å forringe kvaliteten.

Flere leverandører, særlig kjedenes egne "merkevarer" som Hakon, Nordfjord og Rainbow, gir ikke retur på varer som er gått ut på dato. Dersom for eksempel en pakke koteletter fra Nordfjord til 60 kroner ikke blir solgt, innebærer dette et tap av 60 kroner. Rema 1000, som fører Nordfjord, har ikke ferskvaredisker; det har imidlertid flere andre kjeder. Å la gamle koteletter bli en del av kjøttdeigen bringer kanskje ikke inn like mye, men i forhold til den lave fortjenestemarginen hjelper det på. Man kan selge dem grillet og kanskje tjene mer enn man ville gjort ved å selge dem rå. Eller man kan rett og slett gå ut fra at kundene ikke legger merke til datostemplingen.

Nå er det heller ikke riktig, som Hedstrøm hevder, at kjøttet har bedre kvalitet i Sverige enn i Norge, så han har egentlig ikke noe holdbart argument overhodet. Men det betyr ikke at kvaliteten i Norge er god nok. Dette har ikke å gjøre med bøndene, og heller ikke med den enkelte butikkjede. Det har å gjøre med konsentrasjonen og overfloden av dagligvarebutikker som gjør at man går til slike desperate tiltak for å heve fortjenestemarginene litt. Når Rema 1000 for eksempel tjener 8 øre per liter melk før strømregningen er tatt med (dette er et virkelig tall) så kommer det godt med, i hvert fall dersom man gjentar det 100 eller 1.000 ganger i løpet av ett år. Innen bransjen råder for tiden en stemning av at man må ekspandere eller dø. Nedleggelsesbølgen av nærbutikker vi trolig vil se de nærmeste årene, og som allerede har begynt, er et resultat av nøyaktig de samme prosessene som gir oss dårlige kjøttvarer i enkelte - det gjelder ikke alle - butikker. Og så vil Hedstrøm ha mer av dette for å unngå konsekvensene!!!

Det er ingen grunn til å moralisere over at folk handler dagligvarer i Sverige. Dersom man bor i Halden, Kongsvinger eller andre steder som ligger nært svenskegrensa er det kanskje noen små kroner å tjene på det også, selv om nordmenn bruker en mindre andel av lønningene på mat enn svenskene. Også for østlendinger flest kan det være noen kroner å tjene dersom man smugler en del. Men for folk som bor de fleste steder i vårt langstrakte land koster reisen mer enn det man sparer i forhold til en norsk lavpriskjede. Men å komme og hevde at det er bedre kvalitet, er noe av det verste vrøvlet som har kommet fra Hedstrøms munn - og det sier litt. Det meste av det kjøttet man får kjøpt i grensebyene, i hvert fall det billigste, er importert fra land som har langt dårligere hygienekrav innen produksjonen enn det Sverige (og Norge) har. Undertegnede, på svenskehandel i Töckfors, har også sett flere mugne og/eller bedervede kjøttvarer, som jeg i hvert fall ville fjernet fra hyllene om det var jeg selv som var på jobb. Når Hedstrøm, ut fra et fåtall enkelttilfeller, forsøker å slå politisk mynt på denne saken i stedet for å komme med forslag som kan løse den, for eksempel kontrollvirksomhet, er det direkte motbydelig.