Fra skoleetaten kommer nå det siste forslaget til innsparinger på yrkesfag. Under mottoet: "Tar du den, tar du den," skal elevtallet i tømring og muring på Sogn, Stovner og Hellerud nå økes fra 12 til 15.

Lærere fra andre kanter i landet steiler når de hører om tilstandene i Osloskolen. Her finnes landets tetteste ungdomskonsentrasjon. Med dette følger det ulike problemer, hvor stoffmisbruk bare er et av dem. Vi som er lærere føler dette på kroppen hver dag. Og her skal det skjæres ned etter at det først er lovet en massiv satsing på skolene. Politikerne bestemmer. Skoleetaten "følger kun ordre". Hvem skal sette foten ned?

Høyre gikk til valg på styrking av skolen. Når valget er forbi, kommer hverdagen. I stedet for å styrke skolen, blir den langsomt bygget ned. Ekstra arbeidsoppgaver blir lagt på lærere. Elevene får mindre voksenkontakt.

Når er det nok? Er det nok når yrkesfaglærere begynner å søke seg vekk i hopetall? Når elevene glipper unna til andre og ikke spesielt ønskede miljøer? Vi underviser i fag der kunnskapen formidles gjennom instruksjon og praktisk arbeid, en mesterlæretradisjon som fungerer. Men det er grenser for hvor mange elever som kan følges opp av gangen.

På yrkesfag har vi absolutt vår andel av skoletrøtte og svimete ungdommer, i tillegg til mange som er genuint opptatt av å få seg et fagbrev. Skal tømrer- og murerutdanninga ta mer og mer form av å være en oppbevaring? Skal det ende med at læreren ikke får tid til å ta seg seriøst av verken dem som er interessert eller dem som står i fare for å droppe ut?

I denne alderen kan tilfeldigheter avgjøre. De fleste vet at skolen fungerer som et sikkerhetsnett for mange elever som kommer fra ressurssvake familier. Disse elevene rammes når maskene i sikkerhetsnettet rakner. Å konstatere dette er ikke å sy puter under armene på ungdommen. Dette er å stikke fingeren i jorda.

Man kan ha 20 ungdommer i fengsel for de pengene man driver en videregående skole med 650 elever. Men fengselsvesenet er jo en annen etat enn skolevesenet. For byrådet er det kun umiddelbare kroner og øre i skolebudsjettet som er interessant.

Hvis man på skolene bevisst gikk inn for å kvitte seg med elever så kunne vi jo raskt påføre samfunnet like store utgifter som det kosta å drive skolen. All statistikk tilsier at en skole med 650 ungdommer inneholder en ungdomsgruppe på rundt 20-30 elever som sterkt er i faresonen. På byggfag aleine har vi kanskje 10 som kan stå i fare for å havne på "skråplanet". Hvis innsparingene fører til at vi mister taket på ungdommene i faresonen, vil man tross alt kunne si at skolen ble billigere.

Høyre biter seg selv i halen. De bruker tilstandene i skolen for å vinne popularitet. Resultatene av nedskjæringene bruker man som argument for å styrke politiet. Dette er som en reprise av nedskjæringene rettet mot fritidsklubbene i Oslo på 80-tallet. Fritidsklubbene ble for dyre! De ble nedlagt, en etter en. Klubbene var et tilholdssted for forskjellig ungdom. Noen av dem begynte å vanke på gata. Ungdomskriminaliteten økte. Deretter ropte man på mer penger til politiet!

Høyre fornekter seg ikke!