Materialisten

Tidsskriftet Materialisten kom ut første gang i 1973. Det blei da utgitt av AKP(m-l) på Universitetet i Oslo gjennom Forlaget Oktober og betegna seg som et «tidsskrift for teoretisk kamp». Det var ikke oppgitt noen redaktør, men den første utgaven hadde påskrifta «redigert av filosofer i AKP(m-l)».

Fra og med nummer 3, 1978 blei undertittelen endra til «tidsskrift for forskning, fagkritikk og teoretisk debatt» – en betegnelse som blei beholdt inntil bladet gikk inn i 2014. Med nummer 3/78 fikk Materialisten også kjent redaktør, først Åsmund Egge og så Cecilie Høigård fra nummer 4/80.

I 1986 blei samarbeidet med Oktober avvikla, og fra da av blei bladet utgitt av en sjøleiende stiftelse. Fram til og med nummer 3, 1996 presiseres det at redaksjonen har medlemmer som er partipolitisk uavhengige såvel som AKP-medlemmer. Etter dette er partipolitiske forhold ikke et tema i tidsskriftets egenpresentasjon.

Bladet hadde lenge en plattform som var gjengitt i hvert nummer. Den var basert på slagordet «la hundre blomster blomstre». Ved utgave 3 i 2000 blei denne plattformen endra, men lederen het «Ny plattform – samme praksis». Fra 2006 opplyses det at tidsskriftet har fagfellevurdering av artiklene.

Cecilie Høigård var bladets redaktør fram til nr. 3, 2000. Fra da var det en periode der redaksjonen hadde kollektivt ansvar. Fra nr. 4, 2006 var Thomas Ugelvik redaktør, og fra nummer 1, 2008 Jane Dullum. Evy Frantzsen var redakør for nr. 4, 2009 og Ida Nafstad for nr. 1, 2011. Fra påfølgende utgave (2, 2011) var så Cecilie Høigård tilbake i redaktørstolen, en rolle hun så hadde ut bladets levetid, med unntak av nr. 2–3, 2012, da Høigård og Frantzsen delte jobben.

Materialisten nr. 4, 2014 var tidsskriftets siste utgave. I lederen «Takk for følget!» heter det blant annet: «Tidsskriftet har en solid økonomi, og vi vil etter hvert bruke ressursene våre til å samle tematiske utgivelser av klassiske artikler på felt der tidsskriftet har hatt særlig høy kvalitet. Vi tenker også på mulighetene for å gi slike spesialnumre en dagsaktuell innramming i form av en nyskrevet artikkel som formidler forskningsstatus på feltet frem til nyutgivelsen, og gjerne med egne gjesteredaktører for de ulike numrene.»

Vi har her lagt ut de ni første utgavene av bladet. De øvrige er planlagt digitalisert av Nasjonalbiblioteket. En innholdsoversikt over disse bladene finnes nederst på denne sida.

Vi legger også ut to hefter utgitt i Materialistens skriftserie.

Materialisten nr 1, 1973

Materialisten nr. 1, 1973 (68 sider A5, 9 Mb) (delvis dårlig gjengivelse)

Av innholdet: Om venstresekterismens rasering av den vitenskapelige sosialismen. Om grunnrente og klasseanalyse. Om bøndene og den sosialistiske revolusjonen i Norge. Om forståelsen og bruken av den fenomenologiske metode (dikt). Om de forskjellige linjene på bondespørsmålet i Russland. Om KAG og "venstre"-opposisjonen. Om personlighetens rolle i historien – bidrag til spørsmålet om Stalin.

Materialisten nr. 1, 1975

Materialisten nr. 1, 1974 (60 sider A5, 18 Mb)

Av innholdet: Teorien, historien og fronten på universitetene. Kommunistene og vitenskapen. Kommunistene og forskningen.

Materialisten nr. 2, 1974

Materialisten nr. 2, 1974 (84 sider A5, 18 Mb)

Av innholdet: Til kritikken av den dialektiske materialismen (av Ragnvald Kalleberg). Kalleberg og den bankerotte fankfurteridealismen (av Sverre Knutsen). Om sosiale lover og fetisjisme. Om det å overvinne empirismen. Til kritikken av Engels og Stalin. Om motsigelsens almengyldighet.

Materialisten nr. 1, 1975

Materialisten nr. 1, 1975 (84 sider A5, 45 Mb)

Av innholdet: Norsk målreising – kamp mellom to vegar. Folkemål eller nasjonalmål. Josef Stalin: Marxismen og språkvitenskapen. Naturdialektikken og den moderne fysikken. Kallebergs teorier – et idealistisk angrep på marxismen.

Materialisten nr. 2, 1975

Materialisten nr. 2, 1975 (84 sider A5, 50 Mb)

Av innholdet: Om statsmnopolkapitalismen og NKP-r4evisjonismens omveltning av den marxistiske statsteorien. KUL sin statsteori – et revisjonistisk oppkok. Om marxisme og musikkpolitikk. Revisjonistene og kulturen. Ultravenstre i kulturen. Vegane i målstriden. Folkemål eller nasjonalmål – ein del presiseringar. Talemål, skriftspråk og motseeingar i folket. Målstrid og marxisme. «Massene kjemper for sosialismen» – bulgarske tresnitt fra 40- og 50-åra.

Materialisten nr. 3, 1975

Materialisten nr. 3, 1975 (84 sider A5, 45 Mb)

Av innholdet: Ebbing – marxist eller revisjonist? Teorien om «overgangssamfunnet», SV-revisjonisme i ny frakk. Sovjetkapitalismen og varespørsmålet. Sovjetrevisjonistenes nye taktikk for å utbytte den tredje verdens folk. Norsk imperialisme og reformene i Øst-Europa. Om Ebbings forsøk på å viske ut skillet mellom marxisme og revisjonisme, sosialisme og kapitalisme. Om det sosiale grunnlaget for antiparti-klikken til Lin Piao. Bettelheim om Stalin. Musikkens klassekarakter og hovedmotsigelsen i musikklivet.

Materialisten nr. 1, 1976

Materialisten nr. 1, 1976 (ikke nummerert, 68 sider A5, 28 Mb)

Av innholdet: Hva er årsakene til økonomiske kriser – diskusjon av revisjonistiske teorier. Kriseplanen til SV – en ynkelig kopi av den arbeiderfiendtlige politikken til DNA i 30-åra. Avskaffa Stalin proletariatets diktatur (kommentar til Hans Ebbing)? Profitten styrer sovjetøkonomien.

Materialisten nr. 1, 1977

Materialisten nr. 1, 1977 (100 sider A5, 53 Mb)

Av innholdet: Materialisten 1973–77. Fram for en revolusjonær studentpolitikk. To linjer i musikkdebatten. Et innlegg om den kommunistiske musikkpolitikken. Den merkelige musikken.

Materialisten nr. 1–2, 1977

Materialisten nr. 1–2, 1978 (148 sider A5, 77 Mb)

Av innholdet: Marxisme og revisjonisme i det nasjonale spørsmålet. «KUL» – det nasjonale spørsmål og sosialismen. Imperialismens siste dagers hellige. Lenin om det nasjonale spørsmålet. «KUL» og spørsmålet om Svalbard.

Materialistens skriftserie

Materialisten skriftserie nr. 1

Materialisten skriftserie nr. 1
(mars 1974, 68 sider A5, 4 Mb)

Kritikk av KAG-Bergen

Av innholdet: KAG/Bergen – sekterismen som politisk prinsipp. Kampen mot EEC – ført ut frå arbeidarklassen sine interesser eller «til forsvar for ein borgarleg sjølråderett»? Småborgarskapet – faste allierte for arbeidarklassen. Kampen for dagskrava. Frontpolitikken – breie masseorganisasjonar eller eksklusive frontar for «bevisstgjorte»? Treng arbeidarklassen eit bolsjevikparti eller eit «filosofisk institutt (m-l)»? Spørsmålet om Stalin. Prinsippfasthet i teorien – «realistiske» standpunkt og opportunisme i praksis. Marxisme eller trotskisme? Kommunistane og den nasjonale sjølråderetten. «Lars» og nasjonene sin kamp for nasjonal sjølstendighet. 1. mai. Valget. Agim Popa: «Dagens revolusjonære bevegelse og trotskismen».

Materialisten skriftserie nr. 2

Materialisten skriftserie nr. 2
(mars 1974, 132 sider A5, 61 Mb)

Materiale om KUL

Av innholdet: Hvorfor konsentrerer vi oppmerksomheten om KUL? Mot revisjonismen og den småborgerlige sosialismen (av Hem, Horverak og Sivertsen i KUL). Svar (av medlemmer og kandidatmedlemmer av AKP(m-l) på Sosialøkonomisk institutt i Oslo). Opportunisme i praksis! Tre kritikere tar farvel med den vitenskapelige sosialismen (av Pål Steigan). KULs ideologiske leder, Harald Berntsen. Idealisme og mekanisk materialisme, opportunisme og eventyrpolitikk. Kommentar til KULs klasseanalyse.

Innhold i seinere utgaver

1978

1979

1980

1981

1982

1983

1984

1985

1986

1987

1988

1989

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014


Siste oppdatering: 14. februar 2016.

Arkivprosjektets forside