... jeg har fått (litt av) mappa mi ...

Kronikk i Sandnesposten

av Asgeir Bell

Til AKP si hjemmeside | Mer stoff om mapper og innsyn

14. januar fikk jeg tilsendt "mappa mi" fra Innsynsutvalget og Politiets Overvåkingstjeneste (POT, nå endret til PST). Materialet består av 5 notater fra 1979 til 1985 – til sammen 15 sider. Notatene viser til andre dokumenter fra 1973 og overvåking på 70-tallet , men dette materialet skal ifølge Innsynsutvalget være makulert. I det seineste notatet vises det til en overvåkingspraksis som tilsier at det er langt mer materiale i arkivene. Jeg kan derfor slå fast at jeg har fått se litt av mappa mi og har derfor levert inn klage med sikte på at det gjøres nye søk i arkivene.

Det er ganske sterkt å finne seg selv registrert som deltaker på RVs industripolitiske konferanse i 1983 – en konferanse som behandlet Buvik-innstillingen som la opp til en omfattende industrirasering i Norge. I Sandnes hadde vi da opplevd nedlegging av Sandnes støperi og var midt oppe i nedtrappingen på min egen arbeidsplass, Sandnes Aducerverk. Når en leser tjenestemennenes rapport fra konferansen får en innblikk i STOREBROR-mentaliteten som har rådd i overvåkingstjenesten. I mappa finnes det også personlige opplysninger og personlige vurderinger, men hittil synes det som om mappene blir frisert for mye av dette materialet på tross av at Lund-kommisjonen har påvist at det fantes i stor utstrekning.

I 1973 fikk jeg på grunnlag av tilfeldigheter vite at jeg da var registrert – noe som fikk store konsekvenser for min militærtjeneste (et forhold jeg skal komme tilbake til). I 1976-77 søkte jeg jobb hos O.C-Østrått, AS Betong og Øglænd uten å få arbeid. Jeg er nokså sikker på at mappeinformasjonen også var i sirkulasjon i Sandnes-bedrifter på denne tida. Jeg har siden prøvd å få jobb i AS Betong (1990-tallet) og Øglænd (1986) uten at det lyktes – og det er umulig å si med sikkerhet at de bedrev politisk siling. Men ofte er det sammenstilling av flere opplysninger som gjør en rimelig sikker. At personer ansatt i bedrifter også bekrefter det, gjør også saken mer sannsynlig.

Mappene som frigis idag gjør det sannsynlig, som Lund-kommisjonen klart påviser, at AP-ledelsen har verva noen av sine lokale tillitsvalgte til samarbeid med POT for å registrere og tyste på arbeidskamerater. Vi kan i dag stille spørsmålet – hvem bedrev slikt i Sandnes? Innsynsutvalget har i hvertfall til hensikt at de skal beskyttes.

I mappebrevet gjør Innsynsutvalget klart hvilke unntak som finnes for utlevering av informasjon. De kan ikke utlevere noe som 1) kan skade Norges forhold til en fremmed stat, 2) eller at sikkerhetsmessige hensyn tilsier at det ikke er berettiget ..., 3) eller at personvernmessige hensyn tilsier at det ikke er berettiget, 4) kan oppgi kilder eller navn på tjenestemenn i POT eller dommere, og til slutt 5) "det skal ikke gis innsyn i opplysninger ... kan skade forholdet til samarbeidende tjenester eller gi opplysninger om metoder når dette kan skade POTs planlagte pålagte oppgaver, med mindre dokumentet er innhentet ved en ulovlig metode".

Vi står overfor en lov om innsyn som reelt kan unnta det meste. Vi kan ikke en gang vite med sikkerhet hva POT lar Innsynsutvalget se! Lund-kommisjonen påviste en overvåkings-aktivitet i Norge som gjør oss fullt sammenlignbare med øst-tyske Stasi, men i Norge er det en vesentlig forskjell: I Norge skal ingen siktes eller dømmes for ulovlighetene og alle deres nettverk blir beskytta! Det er en stor belastning å ha levd med kunnskapen om at dette skjer, for så å få det avslørt i stor-skala, men i neste omgang å ikke få oppreising for det som er skjedd ved at de ansvarlige blir stilt for retten, og at vi ikke kan vite fullt ut hva som er samlet inn om oss. I RV-AKP-miljøet og organisasjoner som kan ha hatt kontakt med dette miljøet, sier Lund-kommisjonen at det finnes mapper på 20.000 mennesker! Vi kan i dag søke erstatning – og det bør mange gjøre! Men mest av alt vil vi ha alle opplysninger på bordet og de ansvarlige stilt til ansvar.

Vi kan trekke den slutningen at ulovlighetene fortsetter som før, men trolig med andre metoder. I dag finnes det materiale som viser langvarige tradisjoner på å bruke statsapparatet i Norge til overvåking av meningsmotstandere. Det er ikke slik at det bare rammet revolusjonære og kommunister. Det typiske er at det legger opp til overvåking av alle opposisjonelle. AP-ledelsen som i hele etterkrigstida har vært arkitekten for overvåkingen, har vel så mye hatt nytte av å spionere på sine egne – noe som er grundig avslørt med overvåkingsanlegg på Youngstorget i Oslo.

Det er svært enkelt å søke om mappeinnsyn. Flere og flere gjør det, og det er veldig lærerikt om det samfunnet vi har vokst opp i. Siden materialet fra perioden 8. mai 1945 til 8. mai 1996 kan frigis, søker også personer innsyn om avdøde foreldre. Fristen går ut ved utløpet av 2002. Ved siden av å kreve et virkelig innsyn uten de mest graverende unntak, kan det også bli aktuelt å kreve fristen utsatt.

Sandnes 21. mars 2002

Asgeir Bell
bystyrerepresentant for RV
nestleder i AKP


Til AKP si hjemmeside | Mer stoff om mapper og innsyn