Det kommunistiske manifest - noter

  1. Metternich, egtl. Clemens Lothar Wentzel, fyrste av Metternich-Winneburg, (1773-1859), østerriksk utenriksminister og statsmann, en av den européiske reaksjonens viktigste ledere fra 1815 til 1848. Etter Napoleonskrigene ble hans hovedmål å sikre resultatene av Wien-kongressen, først og fremst ved å hindre nasjonale og demokratiske oppstander og revolusjoner. Metternich representerte den gamle adelens interesser og ble et symbol på fyrstenes undertrykking. Revolusjonen i 1848 tvang ham til å gå av, og hans fall ble hilst med jubel av folkene i Europa.
  2. Guizot, François Pierre Guillaume, fransk historiker og reaksjonær politiker (1787-1874). Utenriksminister og egentlig politisk leder av regjeringen fra 1840, førsteminister 1847. Innenrikspolitisk motarbeidet han alle reformer, særlig stemmerettsutvidelser. Utenrikspolitisk arbeidet han for fred i Europa for enhver pris, dvs. fred på fyrstenes premisser. Måtte gå av da februarrevolusjonen brøt ut i 1848.
  3. Med borgerskap menes her klassen av moderne kapitalister, som eier de samfunnsmessige produksjonsmidlene og utnytter lønnsarbeid. Med proletariat klassen av moderne lønnsarbeidere som ikke har noen egne produksjonsmidler og er henvist til å selge arbeidskrafta si for å leve. (Fotnote av Engels til den engelske utgaven av 1888.)
  4. Det vil si, all skreven historie. I 1847 var samfunnets forhistorie, den sosiale organiseringa som eksisterte forut for den skrevne historien, så godt som ukjent. Siden dengang har Haxthausen oppdaget felleseie av jord i Russland, Maurer beviste at det var det samfunnsmessige grunnlaget alle teutonske stammer historisk sprang ut fra, og litt etter litt viste det seg at landsbyfellesskap er eller har vært den primitive formen for samfunn over alt fra India til Irland. Som kronen på verket ble den indre organiseringa av dette primitive kommunistiske samfunnet blottlagt i sin typiske form ved Morgans oppdagelse av gensens virkelige natur og dens forhold til stammen. Med oppløsninga av disse opprinnelige fellesskapene begynner samfunnet å bli spaltet i forskjellige og til slutt antagonistiske klasser. Jeg har forsøkt å etterspore denne oppløsningsprosessen i Familiens, privateiendommens og statens opprinnelse, 2. utgave, Stuttgart, 1886. (Note av Engels i den engelske utgaven fra 1888, og - bortsett fra siste setning - i den tyske utgaven av 1890.)
  5. Laugsborger, det vil si et fullt medlem av et laug, en mester innen, ikke lederen for, lauget. (Note av Engels til den engelske utgaven fra 1888.)
  6. I den engelske utgaven fra 1888 står det "svenner, lærlinger, livegne". - Red.
  7. Marx og Engels bruker uttrykket "Pfahlbürger", som ofte oversettes med "spissborger". I våre dager gir ordet assosiasjoner i retning av småskåren og snever, men det er villedende. Det betyr opprinnelig folk med borgerrettigheter som var bosatt utafor middelalderborgenes palisader (Pfahl = tilspisset pæl) eller festningsverk, altså de spirende byenes opprinnelige innbyggere. - Oversetterens anm.
  8. Den engelske utgaven fra 1888 har formuleringen "framskritt for denne klassen." - Red.
  9. "Kommune" var det navnet de nyfødte byene tok seg i Frankrike, til og med før de greide å fravriste sine føydale herrer og mestere lokalt sjølstyre og politiske rettigheter som "tredje stand". Generelt har vi her brukt England som typisk land for borgerskapets økonomiske utvikling, og Frankrike som typisk for dets politiske utvikling. (Note av Engels til den engelske utgaven fra 1888.)
    Slik betegnet byborgerne i Italia og Frankrike sine byfellesskap etter at de hadde kjøpt eller tvunget sine første sjølstyrerettigheter fra føydalherrene sine. (Note av Engels til den tyske utgaven fra 1890.)
  10. Den engelske utgaven fra 1888 føyer til "(som i Italia og Tyskland)" - Red.
  11. Den engelske utgaven fra 1888 føyer til "(som i Frankrike)" - Red.
  12. I den tyske utgaven bruker Marx og Engels uttrykket "Bärenhäuterei", som skriver seg fra brødrene Grimms eventyr om "Bjørneskinnsmannen" og i tillegg til dagdriveri innebærer en hemningsløs skittenferdighet. Hovedpersonen inngikk en pakt med djevelen om at han aldri behøvde å arbeide for livets opphold, til gjengjeld måtte han la være å vaske seg eller klippe hår og negler, skjegg og bart på sju år. - Oversetterens anm.
  13. Marx og Engels lager et ordspill ved å bruke det tyske ordet "Zug", som bl. a. både betyr "tog" og "trekk" (både fugletrekk og sjakktrekk). - Oversetterens anm.
  14. I sine verker fra 1840-åra og 1850-åra, før Marx hadde utarbeidet teorien om merverdien, brukte Marx og Engels termene "arbeidets verdi", "prisen på arbeidet" og "salg av arbeid". Som Engels bemerker i 1891 i innledninga til Marx' brosjyre Lønnsarbeid og kapital "var (dette) utilstrekkelig og til og med galt ut fra de seinere verkenes standpunkt". Etter å ha bevist at arbeideren ikke selger sitt arbeid til kapitalisten men sin arbeidskraft, brukte Marx mer presise termer. I sine seinere arbeider brukte Marx og Engels termene "arbeidskraftas verdi", "prisen på arbeidskrafta" og "salg av arbeidskraft". (Redaksjonell note fra Karl Marx/Frederick Engels Collected Works, vol. 6, Lawrence & Wishart, London 1976.)
  15. I den engelske utgaven fra 1888 står det "arbeidsbyrden". - Red.
  16. I den engelske utgaven fra 1888 står det: "De retter ikke sine angrep mot de borgerlige produksjonsforholda, men mot selve produksjonsredskapene," - Red.
  17. I den engelske utgaven fra 1888 står det "en usammenhengende masse". - Red.
  18. I den engelske utgaven fra 1888 er ordet "fagforeninger" føyd til i parentes. - Red.
  19. Etter å ha vært kjempet fram gjennom flere år, ble loven om ti-timersdagen ("The Ten-Hours' Bill") vedtatt i 1847 i en atmosfære av intense motsetninger mellom landadelen og industriborgerskapet, som følge av at kornlovene ble forkastet i 1846. For å hevne seg på industriborgerskapet støttet enkelte av toryene denne loven. Engels gir en detaljert beskrivelse av hvilket standpunkt de forskjellige klassene inntok til problemet med å begrense arbeidsdagen i sine artikler "Ti-timers-spørsmålet" og "Den engelske ti-timersloven" fra henholdsvis februar og mars 1850, se Collected Works vol. 10, London 1978, p. 271-276 og 288-300. (Redaksjonell note fra Karl Marx/Frederick Engels Collected Works, vol. 6, Lawrence & Wishart, London 1976.)
  20. I den engelske utgaven fra 1888 står det "politiske og allmenne dannelseselementer". - Red.
  21. I den engelske utgaven fra 1888 står det "opplysnings- og framskrittselementer". - Red.
  22. I den engelske utgaven fra 1888 står det "den lavere middelklassen". - Red.
  23. I den engelske utgaven fra 1888 står det "som deler av middelklassen". - Red.
  24. I den engelske utgaven fra 1888 står det "'The dangerous class', det sosiale avskummet,". - Red.
  25. I den engelske utgaven fra 1888 står det "Alle tidligere historiske bevegelser". - Red.
  26. Forfatterne bruker det latinske ordet pauper, som betyr utarmet, fattig. Pauperisme betegner en fattigdom som er et sosialt, ikke et individuelt fenomen, en tilstand der grupper av befolkninga er så utarmet at de ikke lenger kan livberge seg på egne midler, men er avhengige av støtte fra samfunnet eller private. - Oversetterens anm.
  27. I den engelske utgaven fra 1888 står det "sekteriske" i stedet for "særlige". - Red.
  28. I den engelske utgaven fra 1888 står det "den mest framskredne og målbevisste". - Red.
  29. I den engelske utgaven fra 1888 står det "de endelige, allmenne resultatene". - Red.
  30. I den engelske utgaven fra 1888 lyder denne setninga: "Alle eiendomsforhold i fortida har uavbrutt vært gjenstand for historiske endringer som følge av endringer i historiske forhold." - Red.
  31. I den engelske utgaven fra 1888 står det "på at flertallet utbytter mindretallet". - Red.
  32. I den engelske utgaven fra 1888 står det "eiendommen til de små håndverkerne, eller småbøndene, en form for eiendom som gikk forut for den borgerlige formen." - Red.
  33. Den engelske utgaven fra 1888 bruker uttrykket "det akkumulerte arbeidet". - Red.
  34. Den engelske utgaven fra 1888 legger til "for de få". - Red.
  35. Den engelske utgaven fra 1888 føyer til "til kapital," - Red.
  36. I den engelske utgaven fra 1888 lyder den siste setninga: "Denne personen må ganske riktig feies ut av veien og umuliggjøres." - Red.
  37. I den engelske utgaven fra 1888 står det "kultur" i stedet for "dannelse", og setninga lyder: "så er opphøret av klassekulturen for ham identisk med opphøret av all kultur." - Red.
  38. I den engelske utgaven fra 1888 er det tilføyd "som vi har som mål". - Red.
  39. I den engelske utgaven fra 1888 lyder den siste setninga: "en vilje, hvis grunnleggende karakter og retning bestemmes av deres klasses økonomiske eksistensvilkår." - Red.
  40. I den engelske utgaven fra 1888 står det "alle de herskende klassene som har gått foran dere." - Red.
  41. I den engelske utgaven fra 1888 står det "nasjonens ledende klasse". - Red.
  42. I den engelske utgaven fra 1888 står det "materielle livsvilkår". - Red.
  43. I den engelske utgaven fra 1888 står det "de rasjonalistiske idéene". - Red.
  44. Ordet "politiske" mangler i den engelske utgaven fra 1888. - Red.
  45. I den engelske utgaven fra 1888 står det "allmenne idéer". - Red.
  46. Den engelske utgaven fra 1888 tilføyer: " og gjør videre inngrep mot den gamle samfunnsordenen påkrevet," - Red.
  47. I den engelske utgaven fra 1888 står det "Avskaffing". - Red.
  48. I den engelske utgaven fra 1888 står det "en sterkt progressiv eller gradert inntektsskatt." - Red.
  49. I den engelske utgaven fra 1888 står det "alle kommunikasjons- og transportmidler". - Red.
  50. I den tyske utgaven fra 1848 sto det "motsigelsen". I senere utgaver ble ordet "motsigelse" byttet ut med "forskjell". I den engelske utgaven fra 1888 lyder pkt. 9: "Kombinasjon av jordbruket med fabrikkindustrier, gradvis avskaffing av forskjellen mellom by og land ved å spre befolkninga jevnere utover landet." - Red.
  51. I den engelske utgaven fra 1888 står det "i hendene på en stor sammenslutning av hele nasjonen". - Red.
  52. Ikke den engelske restaurasjonen fra 1660 til 1689, men den franske restaurasjonen fra 1814 til 1830. (Note av Engels til den engelske utgaven fra 1888.)
  53. I den engelske utgaven fra 1888 lyder denne setninga: "Slik tok aristokratiet sin hevn ved å synge smedeviser om sin nye herre, og hviske dystre profetier i hans ører om kommende katastrofe." - Red.
  54. Paskvill = anonymt smedeskrift. - Oversetterens anm.
  55. De franske legitimistene var tilhengere av Bourbon-dynastiet som ble styrtet i 1830. De forsvarte interessene til de arvelige storgodseierne (Villeneuve-Bargemont og andre). Noen av dem tydde til sosial demagogi i sin kamp mot finans- og industriborgerskapet, og maskerte seg som forsvarere av det arbeidende folket.
    Det unge England var en gruppe av konservative skribenter og politikere, deriblant Disraeli og Ferrand, som sto nær Tory-filantropene og grunnla en egen gruppe i Underhuset i 1841. De målbar landaristokratiets misnøye med borgerskapets voksende politiske og økonomiske makt, kritiserte det kapitalistiske systemet og støttet halvhjertede filantropiske tiltak for å bedre arbeidernes kår. Det unge England gikk i oppløsning som politisk gruppe i 1845 og opphørte å eksistere som en litterær krets i 1848. (Redaksjonell note fra Marx & Engels Collected Works, vol. 6, Lawrence & Wishart, London 1976.)
  56. I den engelske utgaven fra 1888 står det "de gylne eplene som faller fra industriens tre". - Red.
  57. Dette gjelder særlig Tyskland, hvor landadelen og junkerstanden lar sine forvaltere dyrke opp store deler av godsene for deres regning, og dessuten er store produsenter av roesukker og destillatører av potetsprit. Det mer velstående britiske aristokratiet er foreløpig hevet over dette, men de vet også hvordan de skal ta igjen for fallende rente ved å låne sitt navn til stiftere av mer eller mindre tvilsomme aksjeselskaper. (Fotnote av Engels til den engelske utgaven fra 1888.)
  58. I den engelske utgaven fra 1888 står det "godseieren". - Red.
  59. I den engelske utgaven fra 1888 står det "disse to klassene". - Red.
  60. I den engelske utgaven fra 1888 står det "fra disse mellomliggende klassenes standpunkt." - Red.
  61. I den engelske utgaven fra 1888 lyder den siste setninga: "Endelig, da de sta historiske kjensgjerningene hadde spredd alle sjølbedragets berusende virkninger, endte denne formen for sosialisme i et miserabelt anfall av mismot." - Red.
    Mens forfatterne på tysk bruker ordet "Katzenjammer" (= bakrus), bruker de på engelsk ordet "blues", noe som kanskje kan forklare at tidligere norske oversettelser bruker ordet "klagesang". - Overetterens anm.
  62. Den siste setninga er utelatt i den engelske utgaven fra 1888. - Red.
  63. En hentydning til Immanuel Kants Kritik der Praktischen Vernunft (Kritikk av den praktiske fornuft), som ble utgitt i 1788, like før den franske revolusjon. (Redaksjonell fotnote fra Marx & Engels Collected Works, Vol. 6, Lawrence & Wishart, London 1976.)
  64. I den engelske utgaven fra 1888 lyder den siste setningen: "Under den franske kritikken av pengenes økonomiske funksjon skrev de for eksempel "Fremmedgjøring av menneskeheten", og under den franske kritkken av den borgerlige staten skrev de "styrting av det allmennes kategori", og så videre." - Red.
  65. I den engelske utgaven fra 1888 står det "de franske historiske kritikkene". - Red.
  66. Anatema = forbannelse, bannlysing (f. eks. i den romersk-katolske kirken). - Oversetterens anm.
  67. I den engelske utgaven fra 1888 står det "økonomiske" i stedet for "materielle". - Red.
  68. I den engelske utgaven fra 1888 mangler ordet "tyske". - Red.
  69. Forfatterne bruker den nedsettende formen "Krautjunkern", som nærmest kan oversettes med "kåljunkere". - Oversetterens anm.
  70. I den engelske utgaven fra 1888 mangler ordet "oppadstrebende". - Red.
  71. I den engelske utgaven fra 1888 er det tilføyd "akkurat samtidig". - Red.
  72. I den engelske utgaven fra 1888 står det "de tyske filistrene". - Red.
    Forfatterne bruker i den tyske utgaven ordet "Pfahlbürger", se note 7. - Oversetterens anm.
  73. I den engelske utgaven fra 1888 står det "småfilisteren". - Red.
    Marx og Engels bruker her ordet "Spiessbürger" (Spiess = spyd), opprinnelig en nedsettende betegnelse på borgervæpningens infanteri, som var bevæpnet med spyd lenge etter at skytevåpen var blitt vanlig. - Oversetterens anm.
  74. Revolusjonsstormen i 1848 feide vekk hele denne lurvete retninga og fratok dens bærere lysten til å drive det lenger i sosialisme. Hovedtalsmann for og klassisk type på denne retninga er herr Karl Grün. (Fotnote av Engels til den tyske utgaven fra 1890.)
  75. Pierre Joseph Proudhon (1809-65), fransk samfunnsfilosof og økonomisk teoretiker. En av anarkismens grunnleggere. Utga sitt verk Système des contradictions économiques, ou Philosophie de la misère (De økonomiske motsigelsenes system eller elendighetens filosofi) i 1846. Nå kanskje mest kjent fordi Marx skrev sitt viktige verk Filosofiens elendighet som svar. Engels skriver i et forord til Marx' bok at "siden den tid de to ofte diskuterte økonomiske spørsmål hele natta igjennom i Paris, hadde de mer og mer gått hver sin vei. Proudhons skrift beviste at det allerede fantes en kløft mellom dem som ikke kunne overbygges. Det var den gangen umulig å late som ingenting, og så fastslo Marx det ugjenkallelige bruddet i dette svaret sitt." Marx' bok ble gitt ut i Paris og Brussel i juli 1847. Se Marx & Engels Collected Works, vol 6, Lawrence & Wishart, London 1976.
  76. I den engelske utgaven fra 1888 står det "De sosialistiske borgerne vil ha alle fordelene ved de moderne samfunnsforholda". - Red.
  77. I den engelske utgaven fra 1888 står det "til forskjellige mer eller mindre fullstendige systemer". - Red.
  78. I den engelske utgaven fra 1888 er ordet "samfunnsmessige" føyd til. - Red.
  79. I den engelske utgaven fra 1888 står det "fengselsreform" - Red.
  80. François Noel Babeuf (1760-97), fransk revolusjonær, tilhenger av Robespierre. Utga fra 1795 avisa Tribun du peuple, der han forsvarte jakobinerne. Mente at jorda tilhører alle, at arverett strider mot naturretten, at alle har lik arbeidsplikt og rett til like deler av arbeidsresultatet. Dannet en sammensvergelse ("la conjuration des Égaux") med planer om en kommunistisk samfunnsordning. Arrestert og henrettet i 1797.
  81. Claude Henri de Rouvroy, greve av Saint-Simon (1760-1825), fransk samfunnsvitenskapelig forfatter. Ville grunnlegge samfunnet på nestekjærlighet, og på arbeidets ære og rett. Hver enkelt skulle få den rikdom som hans innsats førte til, og arveretten skulle avskaffes. Samfunnet skulle styres av eksperter, slik at det ble rikelig til alle.
    François Marie Charles Fourier (1772-1837), fransk utopisk sosialist. Sønn av en rik kjøpmann, gikk konkurs i 1793 og levde resten av livet som kontorist. Gikk inn for et samfunn organisert i såkalte falanger, kooperative sammenslutninger som skulle bygge på samarbeidet mellom arbeid, kapital og intelligens, og gi fulle utviklingsmuligheter for individenes forskjellige evner, instinkter og følelser. Kapitalen skulle få 5/12 av fortjenesten, det fysiske og åndelige arbeidet 4/12 og falangen sjøl 3/12. Medlemmene skulle bo i såkalte "falangstèrer", palasser med plass til 400 familier, 1800 personer, og innta måltidene i fellesskap. Når dette systemet brer seg til hele verden oppstår et universelt fellesskap av alle folk under ledelse av en øverste sjef, "omniarken", som skulle være bosatt i Konstantinopel.
    Robert Owen (1771-1858), walisisk industrimann og samfunnsreformator. Arbeidet for å forkorte arbeidsdagen og bekjempet barnearbeid. Mente oppdragelsen av barna var grunnleggende for å skape et nytt samfunn. Prøvde å skape et samfunn av ikke-egoistiske individer ved å samle arbeidsløse i "kommuniteter" på rundt 1200 sjølforsørgede personer i kolonien "New Harmony" i Indiana i USA i 1825. Alle Owens sosiale eksperimenter slo feil. Stiftet en internasjonal forening for fred og sosiale reformer. Owen var inspirator for kooperasjonen i England.
  82. I den engelske utgaven fra 1888 lyder den siste setninga: "Men proletariatet, som fortsatt er i sin barndom, byr dem bare bildet av en klasse uten noe historisk initiativ eller uavhengig politisk bevegelse." - Red.
  83. I den engelske utgaven fra 1888 står det "en ny samfunnsvitenskap" og "nye samfunnsmessige lover". - Red.
  84. I den engelske utgaven fra 1888 står det "historisk". - Red.
  85. I den engelske utgaven fra 1888 står det "gradvise, spontane". - Red.
  86. I den engelske utgaven fra 1888 lyder denne setninga: "Slike fantastiske bilder av framtidssamfunnet, malt på en tid da proletariatet stadig er svært uutviklet og bare har en fantastisk oppfatning om sin egen stilling, svarer til denne klassens første instinktive lengsler etter en allmenn omdanning av samfunnet." - Red.
  87. I den engelske utgaven fra 1888 lyder første del av setninga: "De praktiske tiltakene som blir foreslått i dem - slik som opphevinga av skillet mellom by og land, av familien, av det å drive industrier for private individers regning, . . ." - Red.
  88. I den engelske utgaven fra 1888 står det "den moderne klassekampen". - Red.
  89. Falangstèrer var betegnelsen på de sosialistiske koloniene som Charles Fourier planla. Ikaria kalte Cabet sin utopi og seinere sin kommunistiske koloni i Amerika. (Fotnote av Engels til den engelske utgaven fra 1888).
    Hjemmekolonier (innenlandskolonier) kalte Owen sine kommunistiske mønstersamfunn. Falangstèrer var navnet på de samfunnsmessige palassene som Fourier planla. Ikaria het det utopiske fantasilandet hvis kommunistiske institusjoner Cabet skildret. (Fotnote av Engels til den tyske utgaven fra 1890.)
  90. Ordet "eller" er utelatt i den engelske utgaven fra 1888. - Red.
  91. Reformistene - et politisk parti gruppert rundt Paris-avisa La Réforme, som omfattet radikale motstandere av julimonarkiet - republikanske demokrater og småborgerlige sosialister. Ledere for Réforme-partiet, som også kalte seg "sosial-demokratisk", var Ledru-Rollin, Louis Blanc og andre. (Redaksjonell note fra Marx & Engels Collected Works, vol. 6, Larence & Wishart, London 1976.)
  92. Massebevegelsen National Reform Association, som ble grunnlagt i 1845. I annen halvdel av 1840-åra agiterte assosiasjonen for jordreform, og erklærte som sitt mål at alle arbeidende menn skulle tildeles et jordstykke på 160 mål. Den gikk ut mot de slaveeiende plantasjeeierne og jordprofittørene. Den satte også fram krav om ti-timers arbeidsdag, oppheving av slaveriet, av den stående hæren, osv. (Redaksjonell note fra Marx & Engels Collected Works, vol. 6, Lawrence & Wishart, London 1976. Forkortet.)
  93. I den engelske utgaven fra 1888 står det "representerer de og tar seg samtidig av..." - Red.
  94. Det partiet som dengang ble representert i parlamentet av Ledru-Rollin, i litteraturen av Louis Blanc og i dagspressa av avisa Réforme. Navnet "sosialdemokrati" betydde hos disse sine oppfinnere en seksjon av det demokratiske eller republikanske partiet som var mer eller mindre sosialistisk farget. (Fotnote av Engels til den engelske utgaven fra 1888.)
    Det partiet i Frankrike som dengang kalte seg sosialistisk-demokratisk ble politisk representert av Ledru-Rollin og litterært av Louis Blanc. Det var altså himmelvidt forskjellig fra det nåværende tyske sosialdemokratiet. (Fotnote av Engels til den tyske utgaven fra 1890.)
  95. Hovedsakelig inspirert av de revolusjonære demokratene (Dembovskij og andre) tok opprørerne makta i Krakow 22. februar 1846. Som ledd i en plan om et allment opprør i Polen etablerte de en nasjonal regjering for republikken Polen, som utstedte en erklæring om oppheving av de føydale institusjonene. Men opprøret i Krakow manglet aktiv støtte i andre deler av Polen, og i mars ble det knust av styrker fra Østerrike og tsar-Russland. (Redaksjonell note fra Marx & Engels Collected Works, vol. 6, Lawrence & Wishart, London 1976. Forkortet.)
  96. I den engelske utgaven fra 1888 står det "det føydale godseierveldet". - Red.