akp.no

Motstanden mot USA øker

av Lars Akerhaug

akp.no nr 8, 2006


Krigen i Libanon hadde ringvirkninger over hele Midtøsten. Lars Akerhaug bor for tida i Kairo. Han forteller her hvordan krigen har påvirka ikke bare kampen mot USA, men også kampen for demokrati i de enkelte landa.

Over hele den arabiske verden brøt det ut demonstrasjoner, som også rettet seg mot egne regimers Israel- og USA-støtte. "Seieren i Libanon ga oss selvtillit," forteller Nada Kassass i Egypt. Hun satt en måned i fengsel i mai i år etter demonstrasjoner for å støtte opp om de egyptiske dommernes kamp for et uavhengig rettsvesen. Kassass er knytta til Alliansen for arabisk folkelig motstand.

Dommere i kamp

2006 ses av mange som et sammenbrudd for det amerikanske prosjektet for demokrati i Midtøsten. Islamistene gikk fram og vant de fleste valgkretsene de stilte lister i ved parlamentsvalgene i Egypt i desember i fjor. Etter Hamas sin valgseier i Palestina peker analytikere og demokratiforkjempere i regionen på at USA og deres allierte ser ut til å ha mistet troen på demokratiske endringer. Etter en periode med relativ politisk frihet i Egypt har denne våren vært preget av en skarp politisk konflikt mellom dommerne, som kjemper for et uavhengig rettsapparat og det autoritære regimet. Egyptiske opposisjonelle hevder at USA ga grønt lys for bruk av sterke virkemidler, fordi de fryktet en liknende utvikling i Egypt som i Palestina.

"Bryt med Israel"

Etter Libanonkrigen er opposisjonen igjen på banen. I Egypt mobiliserer nå demokratibevegelsen Kifaya, som betyr "nok" på arabisk, en løst sammensatt koalisjon for demokratiske endringer i landet, for at Egypt skal bryte forbindelsene med Israel.

Støtte til Hizbollah

- Er Hizbollah et positivt eksempel for demokratibevegelsen?

Kassass svarer: "Hizbollah er helt annerledes enn andre politiske islamistiske bevegelser. De er allerede en del av et demokrati. De aksepterer soldater i sine egne militære grupper fra andre partier, andre muslimske retninger eller til og med kristne, selv fra kommunistpartiet!"

- Men hva med forbindelsene til Syria, - det er ikke et demokrati?

- Selv om Hizbollah og regimet i Syria er sjia, er de helt forskjellige. De har til en viss grad sammenfallende interesser, men Hizbollah følger ikke Syria eller Iran.

- Men når folk sier de støtter Hizbollah? Betyr det at de støtter deres politikk?

- De støtter motstanden. De er et symbol på motstand.

Israel: Splitt og hersk

I Egypt og andre arabiske land forsøkte statslederne å uttrykke solidaritet med libaneserne. Men samtidig sprer religiøse ledere i pro-amerikanske land som Saudi-Arabia propaganda om at Hizbollah og sjiamuslimene er vantro.

Nada Kassass mener folk ikke tror på propagandaen. "Vi har alltid levd sammen, kristne, sunnimuslimer og sjiamuslimer. Religionskrig kommer ikke herfra, men gjennom prosessen for å etablere Israel i Midtøsten," fastholder Nada Kassass. "Det betyr ikke at det ikke var problemer før, men gjennom etableringen av Israel og USAs dominans i regionen spredde sekterismen seg. De støttet den ene gruppen mot den andre. Som under krigen mellom Iran og Irak, da USA støttet begge sider mot hverandre.

Bensin på bålet

For de fleste, både vanlige folk og i de politiske miljøene, framstår Libanonkrigen som nok et eksempel på at USA bare snakker om demokrati når det tjener deres egne interesser.

Når George Bush nylig gikk ut og omtalte dem som kjemper mot USA i Midtøsten som "islamo-fascister", reagerte selv fra den svært pro-amerikanske saudiarabiske kongefamilien.

USAs "krig mot terror" har de siste fem årene bidratt til å helle bensin på bålet til anti-amerikanske bevegelser i arabiske og islamske land.