akp.no

Libanon

Hizbollah har gitt folk
selvrespekten tilbake

Jorun Gulbrandsen intervjuer Ebba Wergeland

akp.no nr 7, 2006


Dette skrives 18. august. Israel har nettopp avslutta sin sønderknusende bombing av Sør-Libanon. Målet var å tilintetgjøre Hizbollah og forberede angrep på Iran. Israel lyktes ikke. Israel blei stoppa 4-10 kilometer inne i Libanon, og der fikk de så mye bank at de til slutt gav opp. Tilbaketrekking pågår. Libanesernes motstandskamp med Hizbollah i spissen har gitt folkene i området stoltheten tilbake. Men prisen de måtte betale var forferdelig.

akp.no snakker med Ebba Wergeland om situasjonen. Hun har i flere tiår vært aktiv i Palestinakomiteen, har bodd i Sør-Libanon og reist mye i Midtøsten.

Ebba Wergeland: Det er en historisk situasjon at en folkebevegelse, en gerilja, greier å stå opp mot Israel på denne måten. Den militære stormakten Israel har lidd et dramatisk nederlag. La oss håpe det får flere i Israel til å skjønne at militær overmakt ikke er løsningen.

Bakover i historien har Israel hele tida kunnet spille på indre motsetninger i Libanon, et land som ble konstruert på tegnebrettet av de seirende stormaktene etter første verdenskrig. Israel har kunnet utnytte de mange mulighetene for splittelse som stormaktene la opp til ved å fordele makt etter religiøs tilhørighet. Israel har brukt leiesoldater og allianser med lokale militser for å kontrollere landet, i tillegg til stadige militære angrep.

Libanon var det landet som antakelig tok imot flest palestinere, da de ble fordrevet fra Palestina i 1948 ved den etniske rensinga som ble satt i gang da staten Israel skulle opprettes. 700.000 mennesker, halve befolkninga, ble drevet ut. Libanon har også tatt imot mange andre flyktninger, blant annet armenere fra nord. Ikke bare Israel, men også andre nabostater og stormakter har utkjempet sine kriger på libanesisk jord, splittet og hersket. Den skjøre libanesiske staten, som fikk uavhengighet fra Frankrike i 1943, har ikke fått sjansen til å utvikle seg i fred.

En moden bevegelse

- Hizbollah er sjia?

- Etter denne krigen er det en stor grad av nasjonal enhet i Libanon. Det er veldig oppmuntrende å se at de som har stått i spissen for motstandskampen, Hizbollah, ikke snakker et sjia-språk, men et Libanon-språk. De har tradisjonelt også forsvart de palestinske flyktningene i Libanon, og nå tok de palestinske flyktningeleirene imot libaneserne som flyktet fra sør.

Hizbollah stilte til valg og deltar i regjeringsarbeidet. De sa de ville respektere FN-resolusjonen hvis regjeringa godtok den. Hizbollah virker nå som en moden politisk bevegelse. De markerer på diplomatisk vis at de ønsker uavhengighet i forhold til blant annet Syria og Iran, som vil ha sin del av seieren. Alle libanesere veit at uten Hizbollah hadde de ikke hatt noe forsvar mot Israel, de ville fortsatt vært okkupert, som de ble etter 1982. Det er ikke mange i Libanon som tror at invasjonen hadde vært unngått bare Hizbollah hadde latt være å ta de to soldatene til fange.

Stolthet

Libanesernes motstandskamp, med Hizbollah i spissen, har gitt folk stoltheten tilbake også i nabolandene. Bevegelsen er blitt et forbilde, et eksempel på at det går an å reise seg mot overmakten og vinne. Det handler ikke om sjia, men om selvrespekt og om andres respekt. Millioner av mennesker, som er arrogant undertrykt og oversett av det såkalte verdenssamfunnet, retter ryggen.

Verdighet er like viktig for oss alle som brød og fred. I en gitt situasjon er mennesker villige til å gi alt for å ikke bli krenket eller tråkket på. Kanskje vi glemmer hvor viktig det er, fordi vestlig og hvitt så lenge ubestridt har hatt verdensherredømme. Reaksjonene på Muhammed-tegningene og reaksjonene på bruken av jødestjernen sammen med nazisymboler burde minne oss om hvor alvorlig det er å krenke det som er forbundet med identitet og selvfølelse. Bare bittert at det tilsynelatende må krig til for å sette arrogante undertrykkere på plass.

Hizbollahs leder Hassan Nasrallah er vokst opp sammen med de fordrevne og eiendomsløse. Han oppfattes som "en av oss" i befolkningen. Nå er Hizbollah et forbilde også utenfor Libanon, blant millionene som er undertrykt av Israel, USA og Verdensbanken.

Jeg er bekymret for de kommende internasjonale konferansene. De vil opplagt ha som en sideoppgave å holde disse bevegelsene i sjakk. Demokrati i Midtøsten er en forferdelig trussel både for USA og deres allierte, den norske regjeringen medregnet. Det ville bety slutten for vestlig dominans og diktat.

Representanter for Vesten har ingen moralsk tyngde og troverdighet lenger - Israel fikk i realiteten frie hender for å ta knekken på Hamas og Hizbollah på Vestens vegne. Det er Nasrallah som har vunnet moralsk autoritet i den arabiske og muslimske verden, og med rette.

Israel i konflikt

- Hva vil Israel gjøre?

- Det som er skremmende, er at Israel er avhengig av at nabostatene er svake. Sioniststaten Israel kan ikke leve i harmoni med en truet og delvis okkupert arabisk omverden og et statsløst palestinsk folk. I lengden kan ikke denne politiske konstruksjonen overleve. Vi kunne håpe at nederlaget fikk dem til å revurdere hele overlevelsesstrategien sin. Men det er fare for at de ikke gjør det. Da vil Israel, som før, gjøre alt for å utvikle en ny splittelse i Libanon. Det er bekymringsfullt. For det er nesten alltid mulig å kjøpe forræderi for penger. Det skal så lite til for igjen å så vondt blod mellom gruppene i Libanon.

Alle folk, også i Midtøsten, drømmer om fred, stabilitet og trygghet. Men dagens Israel overlever ved å skape uro og ustabilitet. Opprettelsen av Israel var en krenkelse av folkene i området. Det skjedde over hodene på dem og mot deres vilje. Jødene som ble sendt dit, hadde heller ikke mye valg. Det forsto palestinerne etter hvert, og tostatsløsningen var et svar på dette. Ideen om én stat med rom for alle innebærer at også israelerne hører til.

"Menneskelige skjold"

- Det blir sagt at Hizbollah bruker sivile som "menneskelige skjold".

- Journalistene husker dårlig. Jeg deltok i en tv-debatt på 90-tallet der programlederen innledet med å si: "Som kjent bruker PLO sivile som menneskelige skjold." Israel sier det samme om Hamas, og bomber Gaza i filler. USA sa det da de massakrerte befolkningen i Falluja i Irak.

"Menneskelig skjold" eller "gjemmer seg bak sivile" er propagandabegreper. Journalistene er sløve som ikke kjenner det igjen fra gang til gang. Det er bare en tendensiøs måte å omtale en geriljabevegelse på. En kan ikke rive løs en folkelig motstandsbevegelse fra folk. I en tradisjonell hær er soldatene soldater på heltid. En motstandsbevegelse, en gerilja, består av vanlige mennesker, som går på jobb eller dyrker jorda, drar hjem og spiser og sover med familien. En natt får de en beskjed, drar opp på høyden over byen sammen med naboene og avfyrer Katyusha-raketter mot Israel, slik en Hizbollah-fyr har lært dem.

Under krigen viste en gallup i Libanon at 87 prosent av libaneserne støttet Hizbollahs motstandskamp. De hadde ikke gjort det, hvis de syntes de ble brukt som "menneskelige skjold".

Og hva skal man si om Israel, som har svære militære bygg midt inne i Tel Aviv, og som beskyter palestinske nabolag fra stillinger i de illegale nybyggerkoloniene på okkupert område, hvor for øvrig nybyggerne er bevæpnet? Er det ikke like mange "menneskelige skjold" der?

Israels medieregi

- Hizbollah tok to israelske soldater til fange. Har de ansvaret for krigen?

- Det gamle trikset med å forklare krigen med det som skjedde på krigens dag én eller dagen før, fungerer fortsatt. Akkurat som skuddet i Sarajevo. Men det er ikke slik kriger starter. I 1978 bodde jeg i Sør-Libanon, i en by som nå er bombet i grus. Vi visste flere måneder på forhånd at vi sto foran en israelsk invasjon. Israel bygde blant annet en bred, asfaltert vei helt fram til grensa. Åpenbart for tanks. Jeg har ennå bilde av den. I grensebyen Marjayoun var det leiesoldater, libanesere utstyrt og lønnet av Israel. De hadde inntatt byen med stråmenn. De ble riktignok jaget ut noen dager før invasjonen, fordi motstandsfronten skjønte hva som skulle skje. Men da invasjonen kom, rullet tanksene ganske riktig fram på denne veien og til denne byen.

Invasjoner må forberedes. Også i 1978 hadde de et påskudd som skulle få krigen til å framstå som "gjengjeldelse". En palestinsk gruppe var gått i land på kysten mellom Tel Aviv og Haifa og hadde kapret en buss. Israels invasjon var "gjengjeldelse". I 1982 invaderte Israel igjen. Noen hadde forsøkt å drepe Israels ambassadør i London. PLO sto ikke bak. Men Israel invaderte Libanon og kalte det "gjengjeldelse".

Dette er medieregi! På første pressekonferanse forteller Israel hver gang at dette er en gjengjeldelse. Og hele verdenspressen bringer samme fortelling. Helt opp i FN tør ingen røre ved Israels versjon. Fordi "alle" gjentar den. Veldig uprofesjonelt. Hvorfor lærer de aldri?

Begge sider forsøker selvsagt å påvirke media, men Israel har mye lettere spill med vestlige journalister. Det er likevel et framskritt at for eksempel NRK har flere utsendte medarbeidere, og på begge sider.

Raketter

- Hva med raketter mot sivilbefolkningen i Israel?

- Israel får presisjonsbomber av USA. Piloten bomber et boligområde, hvor det skal være et Hizbollah-kontor. Så drar han hjem og spiser middag. Hizbollah har ikke tilstrekkelig effektive raketter til å ødelegge veier og bruer i Israel, langt mindre kraftverkene. Det ville vært bedre for dem, for det kunne bremset invasjonen. Nesten halvparten av de sivile som ble drept av Hizbollahs raketter, var israelske arabere, altså palestinere. En rakett traff til og med på Vestbredden. Det sier noe om treffsikkerheten.

Hizbollah er selvsagt ikke mer ivrig etter å treffe sivile enn hva Israel er. Det er en underlig, rasistisk forestilling som er dukket opp blant norske etikk-spesialister eller "teor-etikere".

Relativt sett har de faktisk spart sivile liv i forhold til militære langt bedre enn Israel med all dets treffsikkerhet. Men begge sider fører krig så effektivt de kan, og moderne krig tar svært lite hensyn til sivile. Derfor er det bare blitt enda viktigere å finne politiske løsninger i stedet for å basere alt på å vinne kriger, slik Israel og USA har vent seg til.

Før i tida var det slik at mennene "dro i krigen". De dro vekk. Dagens våpen er laget sånn at de dreper nettopp sivile. Soldatene er de eneste som er trent i å beskytte seg. Krig dreper først og fremst unger. Og fattige med dårlig husvære. Fattige unger. FNs nødhjelpskoordinator Jan Egeland sa så flott at det er noe galt med en krig som dreper flere barn enn soldater. Men Egeland var selv personlig rådgiver i norsk UD under USAs første krig mot Irak, og forsvarte at vi deltok i den. Kanskje han lærte av det.

Det er slik krig er nå. En kan gjerne si at moderne krig består av krigsforbrytelser. Men det fortsatt forskjell på okkupasjon og motstandskamp.

Hva kan gjøres?

- Så hvordan stoppe krigen?

- Det er nødvendig å kritisere det ideologiske grunnlaget for Israel, sionismen. Den gjør Israel til en apartheidstat med særretter for en del av innbyggerne. En slik stat er ikke liv laga. Den er konstant i krig mot naboene. Den bygger betongmurer for å markere grensene. En femdel av befolkningen er ikke-jøder, stort sett etterkommere etter palestinerne som bodde der i 1948. De oppfattes som potensielle landsforrædere. Bare på fem prosent av Israels areal er det tillatt for dem, som ikke-jøder, å eie jord.

Israel er den siste vestlige kolonistaten. Tida er gått forbi koloniene. Vi må håpe at israelerne selv tar et oppgjør med sionismen, men de er i høy grad styrt av angst og av farlige, paranoide nasjonale myter. Det er sensur og selvsensur i avisene, og det er forbudt for israelere flest å bevege seg i de okkuperte områdene, annet enn som soldater. Og okkupasjonssoldater får gjerne et skeivt inntrykk av befolkningen de okkuperer, i dette tilfelle palestinerne. Men kanskje unge folk etter hvert ... ? Nederlag er i blant til å bli klokere av.

LO må boikotte Israel!

Apartheid ble opphevet i Sør-Afrika. Det var mulig. Boikotten som folk gjennomførte i land etter land, betydde et enormt politisk press. I dag oppfordrer de sørafrikanske fagforeningene til boikott av Israel. LO i Norge må gjøre det samme. Fagforeningene i Palestina ber om det. Palestinerne trenger en anerkjent, sikker stat, mye mer enn de trenger penger. For LO vil det å bare samle inn penger, være å vri seg feigt unna ansvaret. Alt palestinerne bygger, blir jo før eller seinere bombet og rasert av Israel uten at de snille "giverlandene" rører en finger.

Økonomisk krigføring

I Norge deltar den norske regjeringen i stedet i en helt annen boikott - av Palestina! Fordi folk har valgt en regjering som USA og Israel ikke liker! Norge er med på denne økonomiske krigføringen. Folk dør ikke bare av Israels granater, men fordi sykehusene mangler utstyr og medisiner til å behandle vanlige sykdommer som sukkersyke og kreft. Den norske regjeringen ved Raymond Johansen, statssekretær for AP i Utenriksdepartementet, var i Gaza og beskrev forholdene der som et helvete. Samtidig er han med i en regjering som tyner de samme menneskene! De sender noen penger via norske hjelpeorganisasjoner, så palestinerne ikke skal stryke med av sult og fattigdom, i alle fall ikke for mange. Det finnes ikke troverdighet i en slik politikk. Den er motbydelig.

Handlefriheten til den norske regjeringen er begrenset av presset fra deres allierte, USA og Israel. Men vi, folk flest i Norge, kan også utgjøre et press. Det gjelder å gjøre det mest mulig ubehagelig og vanskelig for den norske regjeringen å ta økonomisk kvelertak på palestinerne med den ene handa og tilby nødhjelp med den andre. Den økonomiske blokaden av den palestinske regjeringen må ta slutt.

Du kan gjøre noe!

- Hva kan et vanlig, opprørt menneske gjøre?

- Palestinakomiteen gir folk en mulighet til handling. Er du med i ei lokal gruppe, kan dere skrive leserinnlegg sammen, dele ut løpesedler og opplyse om hvilke varer som kommer fra Israel og oppfordre til boikott.

Så er det mulig å bli øyenvitne. Da Israels invasjon startet i sommer, kunne nordmenn som var på besøk i palestinske leirer i Sør-Libanon, fortelle hjem om hva som skjedde. Om bombeflyene som kom, om hvordan barna reagerte. De ble intervjuet i mange aviser, sentralt og lokalt.

- Kan bare helsepersonell reise?

- Nei! Det er behov for andre også. En periode var det aktuelt å være med i ambulansene på Vestbredden for å gjøre det vanskeligere for okkupasjonssoldatene å trakassere sjåførene. I Gaza nå tar de ikke med utlendinger i ambulansene. Det er for farlig. De palestinske ambulansesjåførene er virkelige helter.

Vi har sendt studenter som har undervist barn i palestinske flyktningeleirer i Libanon eller gjort annet nyttig arbeid. Folk får reise og lommepenger for tre måneder. Er du interessert, ring og snakk med oss! De som reiser, er til nytte og ikke minst oppmuntring der de kommer.

Det viktigste er likevel at de er øyenvitner som forteller hva de har sett når de kommer hjem. Hovedarenaen for vår kamp er her i Norge. Det er viktig å drive Norge noen centimeter vekk fra USAs midtøstenkurs. USA blir farligere og farligere med sin "krig mot terror" som betyr krig for verdensherredømme. Det er ikke i det norske folkets interesse å være for nært knyttet til USA nå.